I en skog med mosekledd bunn
møttes vi, som i en drøm
To skikkelser så forskjellige
av en spesiell grunn
Våre blikk møttes
Jeg ble trollbundet en stund
Dine øyne var bunnløse
Her vil jeg drukne, tenkte jeg
Her vil jeg dø
mens jeg virvlet inn i deg
Sammen for vi som en vind
mellom trær
som hvisket hemmeligheter
som sjelen slapp inn
Ved fjellets fot
stanset ferden brått
og jeg sto ved din side
Så forlot du meg
og jeg kunne grått
Du sa det var på tide
at jeg fulgte fjellets vei
Du beveget deg elegant
inn mellom trærne
så deg tilbake en gang og forsvant
Med blikket vendt mot fjellets topp
forsto jeg med ett dine ord
På tide å komme seg opp...
Og jeg klatrer ...uten sikkerhetsnett!
