har hatt det nokså turbulent seneste år og ganske nylig gikk jeg og samboer fra hverandre og jeg er alene med 4 barn og hund.
elsker de alle sammen så det går kjempefint, men seff er det en sorgprosess og jeg har følt meg veldig "lost" innimellom takene
I tillegg hoppet jeg inn i en liten romanse etter bruddet og det kjørte meg helt av sporet.. Jeg vil jo ikke inn i noe nytt...vil være alene og trenger være alene! Gjøre meg kjent med meg selv! Har en tendens til å glemme meg selv i et forhold og derfor ender jeg gjerne som en ulykkelig sjel ettr en stund, men nå har jeg skjønt hva jeg må gjøre...Være alene og gjøre "Masi-ting" ! Har begynt på den veien, men som sagt så kjørte jeg av sporet da jeg hodestups (igjen
) kastet meg inn en romanse som ikke varte lenge, men som det "kjærlighetshungrige" mennesket jeg er så ble jeg både ulykkelig og lei meg, stoltheten ble såret osv.. MEN idag ....!!I DAG kom omveltningen for alvor.. Gikk tur med min lille vofs nede ved havet og fulgte langs med bergene mens jeg tenkte og bare kjente velværet flyte innover meg! Det slo innover meg mens jeg gikk, at dette(!) er det sjelen min trenger nå! Ikke en ny mann eller den fysiske tilfredstillelsen som er så kortvarig...men DETTE! Naturen, havet, fjellene, Solen, himmelen, Guds natur og skaperverk som også jeg er en naturlig del av..Der skal jeg være! Der skal jeg søke fred, inspirasjon og lykke!
I Det jeg nå har en liten bergknaus mellom meg og havet, så klatrer jeg opp og DA KOMMER HUN/HAN...rett på siden av meg (ikke over eller under meg) kommer hun seilende og jeg kan se de noe pjuskete fjærene på vingene. Blir faktisk overrasket over at ikke fjærene ligger silkeglatte og perfekte som fulglen selv.. Men hun er kanskje 4 meter fra meg og hun er ENORM!! Den største ørna jeg noen gang har sett! Hun flyr med helt rolige bevegelser ved siden av meg før hun øker avstanden og fortsetter langs land. Hun er det vakreste jeg noen gang har sett og jeg ble så glad at jeg bare lo og ropte! Jeg fikk en bekreftelse i det tanken jeg hadde i hodet forlot meg og det er bare så utrolig stort for meg!
Har jo sett havørna mange ganger før rett over hustaket og ellers er det mye ørn her, men denne var nok minst en "bigmama eller bigpapa" -ørn
for den er som sagt det største jeg har sett. Jeg ble aldri redd overhodet! Bare så utrolig takknemlig og fylt av en herlig glede og ro for nå vet jeg at jeg er på rett vei.
"Its time for you to soar" som min amerikanske venninde gledesstrålende proklamerte! Og hun har rett! Jeg er akkurat nå i ferd med å komme ut, alene på min kunstneriske vei og jeg er nok enda litt redd, men tiden er inne!! Og jeg er så fylt med takknemlighet og glede at jeg måtte bare dele med dere!
Tidligere har jeg hatt flere reiser hvor jeg har flydd med ørnen over land og vann, så jeg har alltid sett på den som et av mine kraftdyr, men nå vet jeg!
Ha en herlig og fantastisk helg alle sammen!!
Klems
