Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
en kveld i fjella satt vi der,meg og en kamerat i hytta hans.langt unna bebyggelse og larm.
vi kokte sopp-te,en kraftig dosis.ca 450.virkning av varm sopp-te kommer meget snart.
Åndene kommer,de vrir seg først gjennom kameraten min,og så er det meg som får gjennomgå.
De bukter og vrir seg inni oss for å få plass.så roer det seg og vi finner fram tromma.når kameraten min trommer hører jeg tydelig en ånd banke på."kom inn",sier jeg og så er jeg plutselig ute å flyr i et landskap.åndene er mange denne kvelden,de tar styringen,og det virker en stund som om trommen går av seg selv.hele rommet er blitt blå-grønt,kameraten min er blitt en gammel ånd,med store svarte pupiller,og pendler mellom flere personligheter.(det samme skjer meg,etter tur).Vi trommer og gråter og ler,sterke følelser blir kommunisert til oss,følelser fra de første sjamaner.vi setter tromma fra oss og da jeg ser på den viser den bilder i skinnet,den er blitt en skjerm!
jeg har aldri møtt Åndene slik før,så djevelskt og helligt på samme tid.
dette var mitt første møte med gamle samer og indianere som bor inni saivo.
dette var min innvielse til trommens ånd og kraft,har aldri fløyet slik før!
Det varte og det rakk,det var utrolig godt å vende tilbake.
Anonymous
Trumman slår *boom boom boom* stark upplevelse. Kort och koncist beskriven. Det liker eg!
GjenopprettetMedlem
Hvilken fantastisk opplevelse du har hatt. Jeg får nesten Michael Jackson øyne hår jeg leser om dine opplevelser, og blir nesten misunnelig.
Takk for at du delte dette med oss.
Ahrefs [Bot]
"teleterkji":
vi setter tromma fra oss og da jeg ser på den viser den bilder i skinnet,den er blitt en skjerm!
jeg har aldri møtt Åndene slik før,så djevelskt og helligt på samme tid.
dette var mitt første møte med gamle samer og indianere som bor inni saivo.
dette var min innvielse til trommens ånd og kraft,har aldri fløyet slik før!
Det varte og det rakk,det var utrolig godt å vende tilbake.
Ja, er det ikke godt å minnes igjen. Om opphavs tider, da vi var menn, ikke mennesker (som er et diminutiv av mann) og husket Mannus, vår første far/mor: modellen, mønstret og makten. Om gullalderens overflod, Edens hage hvor vi voktet både lammet og ulven. Tiden før vi slaktet lam bare for matauk og satte ulven i lenker og foret ham med glasskår. Da mann var manns gavn.
Og slik det senere utartet seg...
Det er gaven fra fader flein. Hans spjut inn i saivo. Fred lyses over hans form og folk.
lasse
GjenopprettetMedlem
OOhh! Sterk beskrivelse av en sterk opplevelse. Heldiggris!