Jeg har vært, og er, en sterk tilhenger av enteogener som en døråpner og perspektiv-utvider. Plante-lærerne har åpnet opp for nye innsikter jeg ikke ville fått i samme tempo og med samme styrke i hverdagens tilstand. Når det er sagt er en "religiøs" erfaring ikke noe annet enn nettopp det. Dette har ikke bare med erfaringas begrensede rekkevidde å gjøre. Vår tids mennesker er blitt oppdratt i et paradigme som har kjent universet dødt og maktesløst. De som ville vært ansett som misjonærer eller profeter i gamle dager blir nå tilbydd kost og losji på galehuset. Desto viktigere blir det å beregne sitt publikum hvis man velger å viderebringe sine erfaringer.
Helt siden gamle Adam lot seg friste til å smake på soppen har mono-teologiene forsøkt å overbevise oss om at vi bør takke nei. Lucifer kledde på seg slangedrakten for å gjøre jobben sin, som er å være veiviser og lysbærer for oss jordboere. Konsekvensen var at Adam og Eva lærte seg å kjenne forskjellen på godt vondt. Et privillegium forsøkt kamuflert som en nedtur. Så langt skremsels-propagandaen fra det gamle testamente.
Mennesket har siden før Adam og Evas tid søkt etter midler for å slippe ut av hverdags-bevisstheten. Også kalt egoet. Jordelivet er så fylt av hverdags-bekymringer, frykt, misnøye og denslags at en flytur i en eller annen form blir helt avgjørende for å holde ut. Nå er det jo slik at mennesker måtte ta i bruk de midler som var tilgjengelige der de bodde. Hulemalerier fra riktig gammelt av antyder transe indusert av sopp og andre vekster for så mye som 30 000 år siden ( Algerie). Vår diskusjon er i sannhet ikke av ny dato.
I middelalderen tok kirka monopol på frelse og medisinering. Disse to faktorer har alltid gått hånd i hånd. Munkene dyrket urter mens landsby-kjerringer ble brent for det samme. I dag finnes det vekster som sies å kurere heroin-avhengighet i 75% av tilfellene, vi har andre vekster som sies å helbrede det meste som finnes av sykdommer. Sikkert en overdrivelse, men hvem vet? Ingen så lenge forskning treneres eller forbys.
Narkotika-problemet er baksiden av ekstase-allergiens medalje. Når ego-forsterkeren alkohol og piller utgjør flukten blir utbyttet desto magrere.
Siden sykdom er blitt en forretnings-affære er det store interesser som føler enhver justering av kursen som en trussel.
Som erklært illojal helbreder innser jeg at min situasjon med litt velvilje kan sammenlignes med kvinners andrerangs stilling. Omkvedet er at kvinner må være flinkere enn menn for å lykkes på samme arena. Jeg tror at vi som ønsker å fortelle om illegalt innhøstede erfaringer må skjerpe oss. Vi må bli flinkere til å beregne vårt publikum. Vi må jobbe med språk og metaforer. Vi må hente kraft i motbakkene, snu hver stein og huske på at hypnosen sitter fjellstøtt selv om vi har fått tittet bak forhenget. Som en eller annen kloking sa: Å mislykkes er ikke å falle men å bli liggende....
Med ønske om ekspansjon for alt som lever.
Jacobsen
W3 [Sitesearch]
