Sjaman.com – Forumarkiv

Her kan du skrive om dine egne erfaringer med plantelærere som har skapt egne sjamantradisjoner, som Ayahuasca,San Pedro,Peyote,Fleinsopp o.l. Vi vil sette pris på at du utdyper hvorfor og hvordan du mener dette virker for deg....for healing og åndelige utvikling i vid forstand.

"dytter litt opp"

Er det ingen som har noen historier, erfaringer eller refleksjoner å komme med...

venter i spenning
Tina

Det var en historie, men jeg ble kontaktet på pm...
Det viser seg at noen føler for at denne tråden skulle vært på et lukket forum, og ja jeg kan godt forstå det synspunktet...

Tina

Jeg er ikke så ofte på “sonen” lenger, men i dag fikk jeg lyst til å fortelle om en av  ayahuasca seremoniene  jeg var med på i amazonas jungelen.

Vi var i Don Augustins leir ,en times gange inn i jungelen fra Tamshiyacu, Peru.
Sjamanen Don Augustin fortalte om de forskjellige plantehjelperne, på hvordan  han og hans folk i jungelen respekterte ayahuasca som medisin og opphøyde bruken av det gjennom sine ayahuasca seremonier.
Noe som var veldig viktig var hvordan ayahuasca hjalp oss mennesker til å komme videre gjennom å bli kvitt slagget på innsiden med å spy og å drite det ut underveis i seremonien.

Vi ble fortalt at mor- ayahuasca kom til å virke i oss lenge etterpå ,og å hjelpe oss med renselsen av kropp og sinn mot en større helhet med alt utenfor og inni oss.
Forstå forbindelsene i oss selv, kvitte oss med  eller bli i stand til å forandre mønstrene , som vi bar på som ubevisste  hindringer.

Jeg  hadde  ingen erfaringer med plantehjelpere fra før.

Ayahuasca smakte forferdelig og den første følingen med dens virkning var ubeskrivelig vond.
Jeg husker jeg tenkte “det er lyden av et romskip, nå blir jeg hentet ut i universet. Og jeg kommer meg ikke tilbake  før kroppen min  er  fri igjen !!!”  Hørselen var  mitt eneste holdepunkt akkurat da. Den rytmiske  lyden av  “motorene til romskipet”.
Alle sansene ble forsterket, temperaturen i kroppen  var som å bli kokt  til det å fryse til is.
Ayahuasca  ble hjelpemidlet til å bli kvitt slagget på innsiden. Det som ligger i tarmene som et lag av “mat som ikke er fordøyd”. 
Plantehjelperen ga meg mulighet til å ta tak i små detaljer med stor virkning,  og å se sammenhenger
mellom kropp og psyke som jeg antagelig hadde brukt år på å oppdage , for så å kunne  heale sårene og gi slipp.
Det var akkurat i det øyeblikket jeg lot spyet komme ut at de største oppdagelsene av hva jeg bar på kom til syne, og  hva  bundet energien hadde gjort med meg.
Det var etter slike frigjøringer gleden kom. En glede jeg aldri hadde kjent før.

Jeg er i en annen tid . Folket mitt skal holde fest. Området festen skal holdes på er inngjerdet med lave planker. Kjerreveien går like utfor porten. Jeg står ved porten, ser en hvit hest med kjerre komme mot plassen . Oppå hesten sitter en rakrygget mann med staslige klær. I kjerra sitter fire andre menn. Tre av de kjenner jeg fra før. Den ene har jeg vært gift med åtte ganger i tidligere liv, han andre ble jeg skilt i fra engang for lenge, lenge siden og  har lett etter han siden. Den tredje er  Louicio, en av jungelens sjamaner . Jeg tar i mot informasjonen og kjenner sorgen for atskillelsen i kroppen som en stivhet inn til margen, som om alle ledd er stivnet.
Jeg står  ved porten , ser mannen på hesten er Don Augustin.
Kjerreveien er våt og gjørmete. Kjerren setter seg fast like ved min fot. Don Augustin ber folk om hjelp, selv ser han på meg og begynner å spille på sitt munnspill. Han går inn gjennom porten og stiller seg på plassen der det er gjort klart for musikere. Tonene fra spillingen gjør noe med meg, de treffer meg og lager små bevegelser  i leddene. Først i skuldra , så i hoftene, i nakken, hele kroppen er i bevegelse . Jeg danser med hver fiber i kroppen. Danser og danser  av glede. Glede!!
Don Augustin  lar tonene dø ut. Hodet mitt detter ned, stivheten kommer tilbake, gleden forsvinner.
Stillheten gjennomborer meg ,jeg spyr og spyr.
Don Augustin tryller fram de vakreste toner. På nytt begynner kroppen å leve . Gleden fører meg av sted. Jeg er en sigøyner jente med rød gjennomsiktig kjole.
Jeg danser , danser  gleden til den er som en eksplosjon i alle kroppens deler.
Musikken stilner, mitt hode faller ned. Jeg ser i potten med spy, kjenner enda mer vil opp og ut .
Jeg holder igjen, vil ha gleden tilbake.
Spør om det ikke er noe jeg kan gjøre for å bevare gleden.
Spyet vil ut, jeg hater å spy ,men jeg lar det komme.
Da ser jeg det, jeg sitter på en enhjulssykkel i et sirkus. Jeg er en sirkusartist som opptrer framfor fullt av folk.
Jeg spør om det er det jeg skal gjøre for å bevare gleden, da faller mine armer av.
Jeg er fortsatt en glad sirkusartist på enhjulssykkel,  men nå skjønner jeg at det ikke er noe på ytersiden  som kan gjøres for å bevare gleden. Gleden er på innsiden, uavhengig  av min ytre tilstand , lever gleden som vibrasjoner  i kroppen.  Det er jeg i mitt indre som må slippe fri erfaringene ,opplevelsene, tankene  ,alt som gjør at gleden ikke får vibrere fritt. Uten gleden vil jeg stivne .
Jeg sitter å ser meg rundt i templet. Nyter gleden som blir forsterket av skaldringen til sjamanene. De bytter på å synge.  Plutselig  kjenner jeg igjen melodien, kjenner ordene og synger med.                           
Ordene er som bilder i mitt indre, et landskap jeg beveger meg gjennom.
Det varer ikke lenge, bare akkurat lenge nok til at de to jeg sitter nærmest  oppfatter hva som skjer og ser forundret på meg.  Så er det over, jeg hører lyden fra “romskipet” igjen og vet at tilbake turen er startet.

Nå, snart to år etter  ayahasca seremoniene jeg deltok i ,føler jeg meg klar til å ta fatt på  nye oppgaver.
Det har vært mye etterarbeid, selv om  “slaggstoff “ ble etterlagt i jungelen har det vært  et langt integreringsarbeidet. 
Akkurat som om jeg har møtt hendelser som har gjort at jeg måtte ha brukt de nye åpningene ayahuacaen  ga.
F eks  har jeg nylig møtt døden igjen.
Min onkel døde plutselig ,begravelsen var 26. Januar . Nøyaktig ti år etter min yngste bror på 26 år ble gravlagt. Jeg satt i kirken ,hørte på prestens tale og tenkte “han høres ut som han er en sjaman” . I det samme ser jeg energitrådene fra min onkel og til alle oss som er der. Jeg kjenner på hva han var for meg, erkjenner det og slipper fri følelsen for mangelen av hans nærhet.  Presten fortsetter sin tale og med et er det som onkel trekker sine tråder tilbake.  En vridning oppstår, energitrådene som hadde vært mellom hver en av oss  med onkel som base blir sluppet løs. Jeg kjenner onkels tråder løsner fra meg, gleden kommer som strømninger igjennom hele kroppen.
I den vridningen mottok jeg en forandring. Jeg kjente meg fri, fri til å la det onkel hadde vært for meg leve eller dø. Fri til å slippe forbindelser jeg ikke ønsket. Fri til å føle kjærlighet.
I vridningens øyeblikk ser jeg hvordan jeg  festet meg til sorgen for ti år siden. Jeg hadde ikke vært i stand til å ta imot forandringen.
Jeg er i begravelse , men jeg kunne like godt ha vært  i jungelen mitt i  ayauhasca seremonien med gleden , gleden er stor ,ubeskrivelig stor . Det er som tre opplevelser , en fra det fysiske liv ,en fra en spesiell  trommereise og en fra ayauhasca reise sammenfattes og blir en ny forståelse av  livets forskjellige nivåer.

Aller mest har ayauhasca vært med på å gjøre meg mer bevisst om det jeg bar på ,og gjennom det har jeg følt at mine muligheter til å ta valg på et ærligere grunnlag har blitt større.  Jeg ønsker å se hva jeg bærer, hvordan det virker på meg, hvilket uttrykk det gir . Bli i stand til å gi slipp , for å ta imot ny forandring.  Dette er en eviglang prosess.
Auauhasca og døden har lært meg at det nytter ikke å stritte imot forandringen, det er en lærdom jeg er takknemlig for. En takknemlighet  som leder til Glede.
               
   
Vennlig hilsen Marie

Takk for at du delte dine erfaringer med oss.

J

"Tina":

Det var en historie, men jeg ble kontaktet på pm...
Det viser seg at noen føler for at denne tråden skulle vært på et lukket forum, og ja jeg kan godt forstå det synspunktet...

Tina

Så spennende , føl dere frie til og sende pm til meg og 


Flott skildring marie  Takk for at du delte den med oss 

Hei Marie

Takk for at du deler, det er interessant å lese om hvordan en sånn seremoni virker inn på de prosessene en gjennomgår i livet. Det er liksom den der før/ etter sammenligningen som er den mest spennende, der en kan se hvordan en seremoni er med på å åpne opp og gi større forståelse og innsikt. Så takk igjen

Håper det kommer flere innlegg som dette, både fra deg og fra andre

Inger Lise.

Takk Marie, det var et flott innlegg.
Mens jeg leste innlegget gikk mine tanker tilbake til mine opplevelser fra ayahuasca seremonier.De har gitt meg også, særdeles mye selvinnsikt,men smaken på denne fantastiske plantemedesin har jeg ikke glemt, hvis det overhode er mulig.

For noe så grønn-jævlig skal man lete lenge etter. Ta et par munnfuller,svelg,jobb fortvilt i ca. 20 min for å unngå spying, slik at det kan begynne å VIRKE.
Spy sammenhengende i timer, spy så lenge at det er flere timer siden kroppen hadde noe annet å gi enn galle og slagg.
Dette er jo også meningen.
Svette så jævlig,at har man noe på kroppen er det garantert dritvått, for så å få fryse-tokter som selv ullpledd ikke stanser.
Dette fysiske og psykiske hardkjøret på kroppen kan bringe kroppen i en slik befatning,at man ikke under noen omstendigheter selv greier å komme ut av syklusen med sammenhengende brekninger, før shamanen kommer med motmedesin.

Når "ekstasen" var over, følte jeg bare lykke og glede over alt jeg hadde "sett", samt at jeg hadde overlevd.
I ettertid har jeg brukt mye tid på å integrere det jeg opplevde.
Mine erfaringer er at man tar ikke ayahuasca "for å gå på kino".

Så derfor ta aldri ayahuasca uten at det er kyndige folk tilstede.
Bli ikke fristet til å gå på skandinaviske "home party"

Hilsen en som gjerne tar ayahuasca igjen der hvor det hører hjemme, nemlig blant dyktige shamaner i Amazonas.

Egil

Takk Marie for at du åpent delte dette med oss andre...

Du gode gud, jeg har noe i vente ser jeg, OM jeg velger å gå den veien... 

en småbekymret og funderende
Tina

Ja jeg følte det var selveste Ayahuaschaen som talte her.
Meget bra skrevet,en historie med åndelig kraft!

Jeg tror nok inkvisisjonens ånder er her ennu.
De lurer bak hver sving,selv om de vet at deres tid er ute.
Hverdagsbevissthetens moralske voktere sitter klar til å mørklegge våre opplevelser av andre verdner,slik avslører de seg selv og jeg har lært ennu mer av denne sære verden,hvordan den fungerer.
Det er akkurat i midten av åndelige sirkler man finner de verste djevler som ikke har annet en sin materielle oppfattelse av livet,og de jobber hårdnakket med å forsvare sin posisjon,selv om mange av oss kan se deres krampaktige dødsdans utspille seg på skjermens arena.
Den gamle skjeggete bestefars-guden ønsker å dominere med sitt frykt-velde,men jeg er en av dem som gledelig tramper på hans majestet,dyrker gudinna bare for å terge mannegubbeguden.

Ayahuasca-seremoni 1 - 18 september 2006,Iquitos - Amazonas Peru
(Jeg deler bare litt/noe av hva jeg erfarte - noe er for personlig å dele med dere, men prøver å forklare litt/noe hvordan det var)

Startet med at alle drakk Ayahuasca 1 etter 1. Vi skulle drikke det veldig kjapt pga det smaker noe jævlig bittert. En fordel å gjøre det. Som en jævlig bitter hostesaft etter min mening. Etter 30-40 minutter merket jeg at jeg skulle spy(renselse på gang). Fikk bare flere brekninger. Det er også positivt å få det på en måte. Sansene utvidet og bevisstheten utvidet seg. Kom inn i et dypt og annerledes bevissthetsnivå. Da Icarosene(plantemedisinsanger fra planteåndene) som Don Pedro,Don Ramon(var en av dem som styrte Ayahuasca-seremoniene - har rundt 25 års erfaring med Ayahuasca og er Curanderos(plantemedisinhealer) og Dona Ena(kona til Don Ramon - tror jeg aldri har sett et mer harmonisk par før. Helt utrolig å erfare!) startet merket jeg at plantehealingen begynte for alvor å jobbe med meg. Så litt spiraler og spesielle former. Ikke noe særlig visjoner.
Merket at det var mye healing i aksjon. Merket det over hele kroppen. Jobbet ganske dypt på forskjellige steder. Ikke bare på den fysiske kroppen, men også på det følelsesmessige- og mentale planet.Noe gammelt skulle ut og noe nytt skulle inn i flere systemer hos en selv.

Merket endel summing hvor plantemedisinen jobbet med meg ang healing og renselse. Følte en sånn takknemlighet for det jeg erfarte og for Mor Ayahuasca og Moder Jord. Følte meg veldig vel etter seremonien. En tøff og flott healingopplevelse. Jeg har vært vant med healing før, men dette var på et annet nivå - noe veldig spesielt. Følte også at jeg var kommet "hjem" og kalte Mor Ayahuasca for "Kvinnen i Mitt Liv"..hehe...

Har ikke vært på et sånt dypt plan siden barndommen - så dette var en slags lettelse i tillegg for det jeg erfarte. Nå følte jeg også noe kvalme og det var uvant å være i den sterke healingskraften og hadde problemer med balansen med kroppen like etter og under denne 1 seremonien. Ayahuascaen jobber med oss det vi trenger der og da - ikke mer eller mindre. Men det var uvant å være på det bevissthetsnivået og kjenne på den kraften. Veldig utfordrende å gjøre det. Litt dårlig jording i meg selv er nok noe av grunnen.

Nå kastet jeg ikke noe opp noe særlig under denne seremonien. Bare "energi-brekninger". Bittelitt diare.Kastet litt opp da jeg skulle legge meg.
---------

Ayahuasca-seremoni 2 - 20 september 2006,Iquitos - Amazonas Peru

Startet med at alle skulle velge hvor mye de ville drikke. Jeg valgte å drikke litt mer enn 3/4 koppen vi fikk sist gang. Bortimot 1 hel kopp drakk jeg. Og det passet meg bra. 
En veldig behagelig og seremoni. Følte og merket at det var enormt mye healing på gang på celle- og DNA-nivå. Følte meg bedre jordet nå. Allerede etter 2 seremonien så var jeg mer jordet og det var ikke så uvant lenger. Jeg hadde tilpasset de kreftene Ayahuascaen åpner opp for klart bedre enn i første seremoni.

Under denne seremonien så fikk også Inger Lise Mong trommet noen ganger. Og det synes jeg var veldig bra. Jeg fikk voldsom trang til å synge noen Native American-chanting som "Heya-ho" - og noe lignende til alle i seremonien og det gikk greit det. Og hadde også litt samejoik.

Merket også endel summing hvor plantemedisinen jobbet i meg. Og i perioder følte jeg meg kvalm og sånt. Kastet litt av Ayahuascaen opp under seremonien. Jeg liker ikke generelt å kaste opp, men det gikk lettere å gjøre det enn i 1 seremonien. Og frykten for å kaste opp var ikke der heldigvis. Den bitre smaken til Ayahuascaen kjente jeg mer i denne seremonien enn i den første. En får ikke akkurat så lyst til å drikke den så ofte akkurat. Helt for jævlig bittert.hehe...men du verden så healende og rensende denne planten er. En får en sånn tilknytning til alt og alle rundt seg. Sansene utvider seg på en flott måte. En blir veldig bevisst.

Fikk heller ikke opp så mye visjoner og klare bilder, men det viktigste er at en kan "se" med alle sansene inkl 6 sansen og ikke bare se bilder uten å ha med de andre sansene med seg. Viktig å ha med alle sansene i healing- og renselsesarbeid.
------
Ayahuasca-seremoni 3 - 23 september 2006,Iquitos - Amazonas Peru

Denne seremonien ble utsatt 1 dag pga Don Pedro skulle fikse noe visumgreier(noe som skulle bli fikset før - men det ble noe rot med det),fordi han skulle til Tyskland i oktober og dermed gikk det utover seremonien 22 sept. Ble flyttet til 23 september.

Idag jobbet plantemedisinen mye rundt ribbeina og solar plexus ang mer friere energiflyt og rense og heale bort blokkeringer og sånt.Det var ganske ubehagelig å sitte under denne seremonien. Så mye healingkraft å kjenne på - tøft for kroppen min. Ømt flere steder og skikkelig mørbanket. Merket at jeg kommer mer og mer i kontakt med min egen kraft. Fikk heller ikke nå noe særlig med visjoner, men det er ikke det viktigste. Igjen følte jeg en enorm takknemlighet for at Ayahuascaen jobber så dypt og intenst med meg. Og en helt grei seremoni for min del. Og seremoni 4 skulle
-------
Ayahuasca-seremoni 4 - 24 september 2006,Iquitos - Amazonas Peru

Summasumarum så har Ayhuasca-seremoniene gitt meg utvidet bevissthet, større enhetsfølelse med alt i naturen og alle levende mennesker og dyr,nye ideer og inspirasjon i ang hva jeg vil i min åndelige vei + sterkere ønske om å reise rundt i Europa og verden ang å utforske plantemedisin blant annet i sjamanismens vei.

Jeg ble helt målløs etter denne 4 og siste Ayahuasca-seremonien - satt der etter Ayahuasca-seremonien og hadde ikke ord å si. Måtte sitte i flere minutter etter seremonien og tenke over hva jeg erfarte. Ta det på alvor det jeg erfarte og har erfart. Jeg må klype meg flere ganger i armen......det er av sånn personlig art at jeg ikke kan dele med dere nå, men kanskje senere.

Fikk i perioder sett glimt av diverse mønster som ligner på DNA. Jeg har helt klart åpnet opp for flere dører i den åndelige verdenen hvor plantemedisinen regjerer blant annet. Mer bevisst kontakt med åndeverdenen. Jeg har åpnet opp for en større kjærlighet for meg selv og alt og alle. Du verden for en enorm takknemlighet jeg kjente for Mor Ayahuasca,Moder Jord og alt i åndeverdenen etter denne seremonien. Som jeg på en måte gjorde i de 3 andre seremoniene også, men i større grad etter denne seremonien. Flere fryktmønstre og blokkeringer har løsnet opp og det føles veldig behagelig. Å vise takknemlighet for det en erfarer i livet er utrolig viktig å sette pris på.
Jeg vet at jeg vil erfare mer av denne medisinplanten og ser fram til å integrere og erfare mer hva den kan gi meg. Og disse seremoniene har gitt meg mer inspirasjon til å dele med andre hva jeg erfarer og dette med at det skal være lovlig her i Norge(som vil ta endel tid).

Ifølge han Curanderosen Don Pedro så vil det å ta 10 Ayahuasca-seremonier bety at en vil ha ayahuascaen i kroppen for alltid. Så jeg har 6 tilgode da:) Men regner vel med å ta mer enn det i livet mitt. Det viktigste er hva man får ut av det og hva man skal bruke det til i livet sitt. Ikke antallet som betyr noe egentlig
--------
San Pedro-seremoni - 28 september 2006,Cuzco Peru 2006:

Alle drakk fra et brukbart stort glass og det smakte som shampoo eller alo vaera.....så det var godt å suge på sitrondrops like etter vi drakk dette.
Vanskelig å beskrive med ord det jeg erfarte. Helt vanvittig for å si det rett ut. Ikke i mine villeste fantasier kunne jeg drømme om det jeg erfarte. Hadde egentlig ingen forventninger til denne seremonien. Hadde hatt 4 fine Ayahuasca-seremonier så denne seremonien var en slags bonus da. Merket tidlig en sterk forbindelse til Moder Jord, som åpnet seg opp for meg. Enorme krefter i sving. Å kjenne på den,integrere og la det strømme i meg og i alt og alle i naturen.

Kjente først på den enorme seksualkraften i starten da en gikk for seg selv ute i et naturområde med inkaruiner. Tror jeg aldri har vært så kåt da..hehe...Hadde erfaringer med gjenfødlser med Moder Jord. Endel energitransformasjoner og så endel energimønstre i naturen som så veldig blå ut. Veldig spesielt å se. Så flott å kjenne på naturkreftene - være ett med dem. Og du verden så deilig og flott å kjenne på disse kreftene. Følelsesmessig veldig spesielt siden jeg jobbet endel med å ha mer tro på det jeg erfarer i livet mitt og ikke minst integrere og få mer tilgang til åndelig krefter i en selv. Ikke holde på det - kontrollere det som jeg egentlig har gjort for mye av - men heller la det strømme i meg selv og til alt og alle på Jorden inkl naturen,mennesker og dyr.  Og merket også i disse transformasjonspiralene jeg gikk inni at det var endel "folkeslag" verden over jeg så og har erfart. Eller hva det skulle være ifm det. Ett med Moder Jord og krefter i naturen var det og følte også en trang til å rope ut "Power of the Native American" i visse sekvenser..)) Hva det skulle bety...

Så storheten og skjønnheten i alle som var med på seremonien. Jeg så indianere, alver, bamser mm i alt og alle. Utrolig spesielt. Og bygge opp hverandre er jo mye mer konstruktivt enn å bygge ned hverandre, som er vanlig her i Vesten - bruke energi på å rakke ned på andres svakheter og klage over hvordan andre er osv.

Og seremonien varte på en måte i mange timer. Helt til midnatt. Den startet midt på dagen.  På slutten så vi masse flotte regnbuer ute der vi hadde seremonien og det var 8 i tallet. Og hun som var bak seremonien, Lesly - sa til guiden vår Lasse at han hadde med seg en veldig bra gruppe - som jobbet veldig bra sammen:) Fint å få skryt da:)

Merket også at jeg måtte ofre mye av meg selv under denne seremonien og i denne bevissthetstilstanden. Mye smerte,sorg og lidelse - og det merket jeg også på kroppen da jeg var borti endel tornbusker.. En må ofre seg mye for å komme seg videre på visse områder og dette med gjenfødsler var jo ganske smertefullt å gå igjennom, men veldig behagelig å ha gått igjennom etterpå. Men kroppen var ganske mørbanket etterpå og jeg var ganske trøtt. Men slet med å sove siden jeg var så "våken" og "klar" samme natt. Sov få timer samme natt.

Veldig spesielle erfaringer under denne seremonien og trangen til å synge og danse var også tilstede da vi kom til hotellet. Og flere gjenfødsler der også.som var smertefulle og tunge, men det gikk bra da:) Fikk også hjelp av andre personer til å gå igjennom visse transformasjoner i meg selv ang kraft og energier som har med Moder Jord og sånt. Veldig takknemlig for det.

Takk for at du deler Ayahuasca-seremoniene med oss

Bare hyggelig. 
Jeg har en enorm trang til å dele med dem som ønsker å lytte om slike erfaringer og inspirere andre til å utforske det selv. Det er store sjanser for "samme" type tur neste år enten til våren eller høsten 2007. Lasse V. Gundersen vil komme tilbake med mer info. Jeg ønsker å være med igjen.

Jeg elsker å lese om andres erfaringer og opplevelser  Nå satt jeg helt oppslukt og leste om det du har opplevd  Så takk for at du deler.

Brukte på 70 tallet både fleinsoppog frøene fra to blomster (ipomea Clarks Blue og Scarlett Ohara)Håper det er rett skrevet.Frøene som du kjøpte på blomster forettninger,skyllte du i vann(5 poser)til vannet var klart(du vasket bort gift rundt frøene)Etterpå tørket du frøene for deretter å knuse dem til pulver.Det spiste du,det ga en rus som var mange ganger sterkere en flein.Blomsterfrøene ble trukket fra markedet etter at det ble oppdaget at de kunne brukes son rusmiddel.Flein spiste du enten rå,eller kokte det til drikke.Det som var med den rusen,var at den åpnet sansene dine noe enormt,men det var den gang da.

Wow David! 
For en opplevelse! For en erfaring! 

Velkommen tilbake!!!

Så flott skrevet, David   




Jeg kommer innom etter hvert med litt om det jeg opplevde i seremoniene også..

Gleder meg til å høre noen av dine opplevelser...
Velkommen tilbake, kjære venn! Du er savnet!

Det er så godt å lese dette, David! Føler at du på en måte har tatt med deg en del av Amazonas og gir oss hver vår lille bit som vi får smake på...en forsmak på hva vi har i vente.
De av oss som ikke har opplevd dette og som planlegger en slik reise.
Tusen takk, kjære du.
Gleder meg som en unge.

Jeg er enig,venter spent.

"Kira":

Det er så godt å lese dette, David! Føler at du på en måte har tatt med deg en del av Amazonas og gir oss hver vår lille bit som vi får smake på...en forsmak på hva vi har i vente.
De av oss som ikke har opplevd dette og som planlegger en slik reise.
Tusen takk, kjære du.
Gleder meg som en unge.

Det var meningen å å ta med en liten del av Amazonas inn til andre sine hjerter fra mine egne erfaringer 
Jeg gleder meg som en unge til å dra tilbake. Lasse snakket om at det kan bli flyttet til høsten 2007 og at det blir Tibet til våren 2007. Men det kan bli som det i utgangspunktet skal være - Perutur våren 2007 og Tibet-tur høsten 2007. Jeg håper på det siste alternativet. Men ønsker å være med på begge reiser uansett når det skal være ang vår og høst 

Få høre når det blir!

Takk for visjonene dine,sannelig fikk du med deg vegetasjonen og kraften fra Amazonas,du skriver meget bra!
Imponert og inspirert!!
Nå kan du virkelig nyte høsten!!

Mor ayahusaca er en vakker og nydelig guddom som viser oss gleder i all stadier, hun kan vise oss frykten og la oss seire, hun kan vise oss sorgen og la oss slippe tak i den. Jeg vil vie denne posten til blomstenes gudinne.

kjærlighet og enhet
satnam