Fra nå av vil jeg at vi skal prioritere innlegg som omfatter egne erfaringer med enteogener, som erfaringer med ritualer, etterarbeidet du har gjort, refleksjonen som du har foretatt og innsikten du sitter igjen med.
Jeg etterlyser de artiklene som gir dypere innsikt, og særlig til det som befinner seg bak det eruptive, som betar, henfører og også forfører.
Jeg ønsker velkommen en vurdering av den prosessen som er satt i gang.Det er i de stille stundene etterpå at dette kan gjøres, som en meditasjon over hvor du er i forhold til det som tar deg vekk fra veien...det oppstår når man tåler sine projeksjoner og all uro. Jeg vil gjerne du skal formidle din årvåkne meditasjon nå.
Om det er så at enteogener er bevissthetsskapende, vil jeg gjerne se dette stilistisk sett, i fortellingen din og på den måten du bruker språket og synsvinkelen på.
Om du har erfart healing, setter jeg pris på at du skriver om dette.
Jeg vil at du skal ta utgangspunktet i deg selv når du skriver om plantehjelpere. Er det forresten noe annet sted å ta utgangspunktet for den som vil arbeide med hele seg selv for å vokse videre?
I et slikt perspektiv ønsker jeg at alle skal kunne uttrykke seg og sin personlighet i full fargerikhet, dypt og autentisk skapende og i trygghet.
Å ha en forsker i ene øyet og en kunstner i det andre utgjør sjamanblikket. Blandingen av skarp observasjon og skapende uttrykk er det som gjør at vi kan komme videre som hele mennesker. Slik kan det vi har å gi kunne nå andre. Jeg vil ønske at innleggene kommer fra en givende posisjon. Slik kan våre bidrag her på Sjamansonen være oppløftende for andre. Slik kan vi skape respekt og bli bli møtt med respekt.
Mvh. Ailo Gaup
Dette er noe å forholde seg til!
