Sjaman.com – Forumarkiv

Et tema som har dukket opp under noen av mine ajahuascaseremonier er egoet.

Lydene høres ut som om de har passert gjennom en trafo, mine bevegelser blir veeeldig sakte og det er ikke jeg som utfører de. Hodet låses etterhvert i én posisjon og blikket endrer fokus. Jeg er i ferd med å trekkes inn i en ny indre reise. Og så plutselig:

          "Hallo! Jeg er her".

Egoet har meldt sin tilstedeværelse og jeg trekkes tilbake, ut av visjonen.

Jeg har opplevd dette som plagsomt da jeg ønsker meg en opplysende reise, henting av en sjelebit, en ny innsikt formidlet av skaperkreftene, men ikke ego. Etterhvert ser jeg imidltertid annerledes på det. "Reisende" har gjort det klarere for meg hva egoet er, og hvorfor det kalles det lille jeg. Det virker som om egoet ikke kan delta i selve reisen. Egoet må stå utenfor for å betrakte og bedømme. Egoet sier derfor:

          "Hallo! Jeg står her på sidelinjen. Slapp av! Jeg har full kontroll"

Ved et par tilfeller har jeg reist inn i et helt blått univers, det oppleves som om jeg befinner meg inne i en klar blå krystall. Av en eller annen grunn jeg ikke forstår kjenner jeg redsel her, og jeg trekker meg ut. Egoet har stått på sidelinjen og betraktet, så tar det over kommandoen.

Jeg ser at jeg har et sjamanarbeide å utføre her. Det handler om å slippe kontrollen. Ailo nevner fra tid til annen egodøden, kanskje er det samme sak: å slippe kontrollen.

Ajahuascaen har gjort sin jobb, med et noe uventet resultat, jeg er gitt større klarhet i hvordan jeg selv virker.

Gormii

"Gormii":

Jeg har opplevd dette som plagsomt da jeg ønsker meg en opplysende reise, henting av en sjelebit, en ny innsikt formidlet av skaperkreftene, men ikke ego. Etterhvert ser jeg imidltertid annerledes på det. "Reisende" har gjort det klarere for meg hva egoet er, og hvorfor det kalles det lille jeg. Det virker som om egoet ikke kan delta i selve reisen. Egoet må stå utenfor for å betrakte og bedømme. Egoet sier derfor:
   

Spennende å høre om erfaringer med plantelærerne. Det jeg kom til å tenke på er at man kanskje ikke skal ha forventinger om hva som skal skje under møtet med lærerne. Tenker at man skal prøve å møte med ett åpent sinn og med en intensjon om å lære av Ayahuascaen og at man tar imot det som kommer. Er på ingen måte ekspert eller autoritet på dette området og veit ikke om det jeg sier henger på greip. Mener ihvertfall at Ayahuasca og andre enteogener viser deg det du trenger å se, ikke nødvendigvis det du vil se. Har nettopp lest en bok om dette emnet siden jeg har vært VELDIG usikker på hvor jeg står ang bruken av enteogener i sjamanistisk arbeid. Der stresses det veldig at man bør ha en intensjon om å lære av plantelærerne og tilnærme dem seg på en ydmyk måte. Var spennende lesning og jeg fikk ett litt nytt syn på bruken av disse plantene.

Hugs, light & love

Hei Magnus.
Det er noe i det du skriver. Man vet ikke på forhånd hva man vil oppleve underveis. Jeg opplever at intensjonen i forkant er viktig, selv om jeg er ikke skråsikker på at intensjonen må være der. Men, mange av de som benytter denne drikken, har mer presise intensjoner enn de du nevner. Om du skulle finne på å drikke dette lianeavkoket, så er jeg temmelig sikker på at du har forventninger. Dette er ikke noe man hiver innpå fordi det tilfeldigvis står på bordet (det smaker og lukter ikke godt).

Du tar opp et av de store dilemmaene i samband med personlig utvikling. På sett og vis er det det begjærende/krevende/bedømmende sinnet i oss som krever forandring. Og forandringen ligger i å være hinsides/bortenfor dette sinnet.

En runde med lianeavkok kan varmt anbefales. Og om det er spennende lesning som lokker deg inn i det, så er det helt greit å glemme bøkene i det du hever glasset. En slik seremoni er uansett ikke stedet for intellektuelt arbeid.

Hugs to you too og lytt til stilheten!

Bruker man avkoket fordi man ikke får kontakt med egoet via trommereiser, feks?

"ædni":

Bruker man avkoket fordi man ikke får kontakt med egoet via trommereiser, feks?

Nu va' du go'.

Melding fra Ego:

"Om ikke du kontakter meg, så tar jeg kontakt med deg"

Melding slutt.

Det jeg prøver å formidle innledningsvis er at egoet ble tydligere for meg ved et par av reisene. Jeg kan ikke si at dette er en generell erfaring, eller et generelt motiv, blandt de som drikker avkoket.


Gormii

Man må jo spørre, når man lurer 

Det æ egentlig lurer på;  føler du at det va "lettere" å møte egoet ved hjelp av drikken, enn det e med en trommereise? Eller blir det omtrent på samme måte? eller...eller...eller.....
Går man bare en snarvei, ved å supe?

"ædni":

føler du at det va "lettere" å møte egoet ved hjelp av drikken, enn det e med en trommereise?

Nemlig. Kontrastene ble store mellom å virkelig være på reise og det å bli stoppet av jeget.

"ædni":

Går man bare en snarvei, ved å supe?

Grøss, besserwisseren i meg ønsker jo å gi konkrete, presise og knallharde fakta. Men, jeg tar meg i det:
Jeg tror det bare er en snarvei. Eller, sagt med andre ord; jeg tror man kan komme like langt uten å supe .
På den annen side, jeg vet ikke.

Gormii

takker og neier.... man blir stadig klokere ,når man spør og graver. 

Hei Gormii,Takk for at du åpner din dør,og deler med oss disse heftige opplevelser.

Det Blå Universet du nevner,er i følge Bwti-kultusen i Afrika,Forfedrenes,og Gudenes verden,Ikke så rart du følte frykt ved å være der.

Jeg har også vært der engang, jeg og en kompis kombinerte Psilocybe-sopper  og meskalin-kaktus,som ledd i et eksperiment.

Hele rommet vi satt i ble blå-grønnt,hendene hadde denne fargen,ansiktet på kompisen min,sigaretten,jeg røkte.

Vi mistet begge ego-kontrollen,og voldsomme følelser skiftet fra latter til kraftig gråt,og jeg kunne merke nærværet av mange sterke ånder

Som Hoppet inn og ut av oss,det kunne roe seg litt,kom litt til oss selv igjen,men så begynte de igjen,og egoet ble most og knadd og revet vekk.

Under denne seremonien,får jeg oppleve en Noaide fra nord,som prøver styrke med en peruvianer sjaman,jeg ser inn et fjell-landskap,

Der Noaiden bor et stykke lenger nede i en dal,peruvianeren holder til høyere oppe i fjellene,og de kommuniserte heftig i sammen.

Tidsfølelsen var jo vekk,men at dette foregikk for flere millioner år siden,før vår nåværende verden ble til,er jeg nesten sikker på.

Min kompis og meg,var satt ut av spillet,for at vi skulle oppleve at urtiden fortsatt lever og ånder,like heftigt og aktuellt som vår nuværende

Tids-sone.
Jeg ble overrasket av de sterke følelsene fra disse åndene,som gjennopplevde sin storhets tid gjennom oss.

Etterpå har det gått opp for meg,at de har ventet lenge på denne anledningen,og at de trenger oss der inne,vi som sjamaniserer i dag.

Det er nemlig ikke ofte en har anledning til å kombinere kaktus fra peru,med norsk plukket "månesopp".(Flein).