Sjaman.com – Forumarkiv

EN VAKKER HØST-ETTERMIDDAG, FØRES JEG AV ÅNDEN ,UT AV HUSET,OG OPP I HEIA DER SAUENE GÅR Å ETER GRESS OG KOSER SEG.
MED DENNE FØLELSEN AV Å BLI FØRT,HAVNER JEG OMSIDER VED EN GAMMEL BO-PLASS,FRA ,JA SI DET,SVÆRT LENGE SIDEN IVERTFALL.
JEG SETTER MEG NER I SOLSKINNET,OG TENNER EN BLÅS,KJENNER PÅ STEDET,STRAKS RUSLER DET I BLADENE FRA ET LØV-TRE OVER MEG.
JEG FØLER MEG  IAKTTATT,OG DET ER EN EGEN VARME FRA DETTE STEDET,FOLKE-TOMT,MEN BEFOLKET AV DET BESYNDERLIGE.
SÅ JEG BEGYNNER Å RUSLE MOT EN AV GRUNN-MURENE SOM STÅR IGJEN,MENS JEG GÅR ,LEGGER JEG MERKE TIL SPISSE GUL-HVITE HATTER SOM STIKKER OPP AV GRESSET,DE STÅR I FAMILIER OG GRUPPER OG DET VIRKER NESTEN ARRANGERT.
iKKE EN ENESTE SER JEG PÅ VEIEN OPP HIT,MEN HER STÅR DE VISST ALLE SAMMEN OG VENTER,PÅ ET STED!!
HELE OMRÅDET ER BEFOLKET AV  DE SMÅ SOPPENE MED SPISSE HATTER,OG DA PASSER DET SEG AT EN HAR EN POSE MED SMÅ PUSTEHULL I.
JEG FÅR GOD KNEBØY TRENING ETTERHVERT,OG BLIKKET MITT FINSTILLES SÅ DE KAN SE EN LITEN SOPP FRA MANGE METERS HOLD.
OG AKKURAT I DET JEG SKAL TIL Å GI MEG,OG TA EN PAUSE,SÅ SER JEG EN NY FIN SOPP,OG KAN IKKE LA VÆR.
JEG ER NØYE MED Å TAKKE FOR SOPPEN SOM FINNER MEG,SYNGER OG KOSER MEG I DENS NÆRVÆR HER I FREDELIGE OMGIVELSER.
KLART AT TANKEN PÅ Å PUTTE NOEN I MUNNEN STRAKS,STREIFER INNOM,VÆRE IMPULSIV,LEVE I NÅET,OG ALT DET DER.
MEN JEG TRUR JEG SPARER MEDISINEN TIL JEG VIRKELIG TRENGER DEN.
DET ER FINT Å HA HELE ROEN NÅR ÅNDENE KOMMER FOR Å HENTE MEG TIL SEG,LÅSE DØRENE,MALE ANSIKTET,HA TROMME KLAR.
HØSTEN ER EN EGEN KRAFT,OG JEG FINNER DEN KONSENTRERT I DENNE SOPPEN,SOM AVSLØRER FOR MEG AT VI KOMMUNISERER!!!
JEG HØRER JORDENS RØST,DEN KOMMER FRA UNDER NOEN SMÅ HATTER MED LEDNING SOM GÅR NED I JORDA.
JEG FINNER NOEN HUNDRE,DET BLIR KVELD OG KALDERE I LUFTEN,RUSLER HJEM MED TRØTTE KNE,OG EN GOD FØLELSE  AV Å HA HØSTET EN
AV JORDENS STORE GAVER.
HVERT ÅR KOMMER HØSTEN SOM ET KALL,JEG KALLES UT I SAUE-HEIENE OG DER FINNER JEG NOEN SMÅ MASE-KOPPER
MED ET HERLIG BUDSKAP:WE BELONG TOGETHER!
                             :wub:

Det var akkurat som om jeg var sammen med deg og plukket sopp i marka  Så levende har du beskrevet om din fine høst tur. 

Høsten er en fin tid, med nydelige farger.

Det er fint at soppe-hattene er så små, da synes dine nydelige ører (forsåvidt ser jeg bare høyre-øret, men antar at det andre står i stil)
takk for høst-ruslinger med bilde.

Takk for svar kjekke jenter.

   



Her er ei snodig rot eg fann i graset.

Det  var en fin høsttur. Lokker flere ut i skogen nå. Vafør då då sa de små spisshattene. 

Just precis va dom sa,nær jag ville åka hem att: Vaffår-då-då? Her e mere hå-hå!!,Kom å Sjå!,Du skal få!,Ikkje gå nå!,Kom å sjå!!Hå-hå-hå!!!

Jeg kan beretta for deg at det er vanskelig å komme seg hjem,når hele marka skravler og peker og gjør grimaser mot meg.
Det er sånne ganger,historier om bergtatte folk dukker opp i erindringene mine.
Jeg kan plutselig forstå hvordan dette kan foregå.
Man kommer der med sin litt trøtte trygge bevissthet,og så møter en krefter i villmarka som visker ut all trygg trøtthet,og en blir våken på en måte en ikke har opplevd før,og så husker en kanskje ikke den trygge trøtte veien hjem lenger.
Spennende å leve,det er det.
Den spenningen lar seg ikke dempe.
Eller gjør den det?

Den spenningen er levende i deg og takk og lov for det! Tror ikke den lar seg dempe for evig og alltid men i perioder kan den jo ligge skjult. I mørke tider. Da er "vafør då då "et betimelig spørsmål! Hvorfor skal denne herlige spenningen og livskraften være skjult! Det er tid for å høste inn! Og ha i sitt forråd medisin for mørkenettene.
Det er også  i høstdagene huldra jakter på en som kan varme henne i berget...
Jeg har høstet Frøya-treet mitt, det lokket med mørke glinsende bær. Det er en sensuell opplevelse, en sensasjonsopplevelse, en opplevelse i lyst og glede. Kjenne bærene mot fingertuppene, høste inn. Være i samme bevegelse som menneskenenes hender har vært i alle tider, høste inn og takke for markens grøde! En evig strøm av hender som høster inn sopp, høster inn bær, og vite at såmannen kommer igjen.