Sjaman.com – Forumarkiv

Hei på dere

Her er jeg igjen
etter dager i mer og mindre ensomhet
i dag fant jeg ut at nok var nok
nok tordenfuglmedisin og mørke
nå vil jeg sosialiseres
jeg vet ikke om jeg vokser opp eller ned
fremdeles befinner jeg meg i barnerommet
og her er et lite barnedikt;

jeg går ned stien
nedenfor mitt hjem
der står tre høyreiste osper tett i tett
jeg stiller meg i midten
med hendene på to av trærne
og ryggen mot det tredje
og påkaller de tre nornene
og ber om hjelp
for å få det åtteårige sjeleaspektet i meg
til å forstå at det er trygt å vise seg frem
jeg aksepterer henne
jeg respekterer henne
jeg elsker henne
samme hvor redd hun er, hvor ensom hun er
hvor sint hun er, hvor sorgfull hun er

Langt inni marka ser jeg plutselig en vakker furu
som klorer seg fast blant berg og steiner
i lite jordsmonn
røttene krøller seg som slanger over steinene
barken glitrer i det gyldne vintersollyset
jeg må bare bort å klappe på dem
Langt om lenge kommer jeg forbi en "hestehage"
blandt noen tømmerstokker ligger en stor stein
kledd i tykk, grønn, myk mose
den må også kunne hjelpe meg, tenker jeg
jeg går bort å legger hendene på den
bøyer hodet ned til den og ber om hjelp
svaret kommer; se etter Aftenstjernen for din lille venn i kveld
steinfolket får meg til å kjenne at føttene mine er godt plantet i jorden

senere da jeg sitter med en kopp kakao utenfor en markastue
er det like før solen reiser ned under horisonten
lysende orange er den
Himmelfaren
fra nå av skal ikke åtteåringen i meg
være redd for å legge seg til å sove mer
være redd for å dø i løpet av natten
trygg skal hun være
stjernene vil vokte over henne

jeg trasker videre på kjente stier
og kommer til et sted jeg var en gang for lenge siden
den gangen jeg fikk i oppgave av Sjamanen å gjøre
noe godt for fireåringen meg
som han hadde hentet tilbake
vi gikk på tyttebærtur den gang
nå sitter jeg her og nyter de siste solstrålene
da kommer fireåringen med sin healingjoik
ja det er det lille barnets skjøre sang
som får meg til å forstå
at det er tid for å slutte å kjempe 
mildere medisin og omsorg er det som må til
fireåringen joiker solen og åtteåringen sammen
jeg blir uendelig stille
takknemmelig er jeg for å få
barnets kraft
tilbake

Velkommen velkommen, lilleshri 

Jeg trur du vokser både opp og ned jeg 

Masse klemmer 

ah, så godt å se deg igjen.
Velkommen velkommen lilleshri 

RITA

Har savnet deg, shri 

Takk kjære dere 

Det er godt å være tilbake 
selv om jeg må innrømme at jeg har skjult meg
bak Lynvisitt her inne, men det var mer som
en kraftig medisin å regne. Jeg opplevde meg
selv som utmeldt av fellesskapet men samtidig
beskyttet.

At avatarnavnet mitt ble lilleshri den her gangen,
kom som en overraskelse på meg. Jeg bare tar
det første navnet som dukker opp, etter at jeg
har meldt meg ut. Men jeg fikk trøbbel med det
navnet rett etterpå, det føltes ikke greit å stå
fram som liten nei.

I natt kom det; en heftig drøm. Skjønne Heididi
fikk æren av å være aktør i den. Vi var på et
kursted for å få behandling. Heididi påstod hard-
nakket til behandleren at jeg skulle ha behandling
for å få fram sinne mitt. Jeg var helt fortvilet.
Jeg strittet i mot, jeg protesterte alt jeg kunne.
Så legger Heididi seg ned på en lav behandlingsseng.
Hun tar fram et glass hun har med hjemmefra.
Det er et glass med sursild. Sild og løk var skilt fra
hverandre. nederst to tredjedel med sild og øverst
et lag med løk. Det får hun behandleren til å helle
ut på ryggen sin. Da våkner jeg, med et vanvittig
trykk i hodet, jeg er helt oppkavet.

Da jeg omsider sovner igjen, havner jeg i en drøm
hvor jeg spiser sursild. Noen lurer meg, og da
forstår jeg plutselig hvor lett det er å bli fortvilet
og lei seg, istedenfor å føle sinne. Jeg kjenner at
jeg blir fysisk syk av å legge lokk på mitt sinne.

Så jeg kommer kanskje ikke tilbake som mild og snill,
denne gangen heller. Jeg må vel bli kjent med åtte-
åringens undertykte sinne, for hun tør å komme fram???

Velkommen tilbake! Eg lurte på kven den lynvisitten var...

Det er hyggelig å høre at noen blir yngre stadigvekk ...

Kos deg med alle temperamentene dine!

IT IS OKAY

Nice to see you!

Välkommen tillbaka! 

Fint å se deg lilleshri!

Det var en fin følelse i lynvisitt, det var en nyelse å lese det navnet.
så det var du det!

Jeg savner det flotte flerrende lynende opplysende lynet du hadde som 'avatar' da du var på lynvisitt ...

Blixt heter det på svensk, så vidt jeg husker.

Hvis du ikke trenger det mer, kan jeg få lyne låne det? Jeg er i det lynnet nå!

Takk for varm mottagelse,
til tross for mitt ustabile lynne 

Kjære Passopp
klart du skal få bruke lynet.
Men jeg må bare fortelle deg
at det er kraftig medisin.
Selv måtte jeg få healinghjelp en stund,
da verden gikk i tusen knas.

Som du vet, greier jeg ikke å lese og
forstå bruksanvisninger. Kan du hjelpe
meg med å få inn et nytt?
Skal vi gå på kafe?
Jeg syns du er søt når du er sint 
Iallefall på treige computere.
Meg, har du iallefall tålmodighet med.
Du er helt skjønn mot små, forvirra barn som meg 

Hei på deg

Sursild e godt
dessuten kan man godt bli sint
når man får det gnidd inn på ryggen.

Kansje du faktisk skal prøve det.

Fy farsken,
tenk på lukta da Heididi 

Nei, jeg må nok håpe på at
raseriet treffer meg i
ensomhet uti skogen. Jeg
har en bortgjemt "ravine"
ute i Østmarka, jeg pleier
å gå til. Den er et speil på
ravinen mellom mine to
hjernehalvdeler. Det er der
åtteåringen har gjemt seg
bort. Er det den avgrunnen
som kalles lillehjernen.
Ja, da blir det vet både lyn
og torden, når jeg får hosta
opp det raseriet. Men du funker
jo flott som speil Heididi 

Hvorfor pokker er det så skummelt å bli sint???

Heiiiiiaaa lilleshri, så godt å se dæ igjen

velkommen lille du 

Hei Nyjord og takk 

Å være barnet på sjamanveien kan være både og.
Men når jeg går gjennom, saft og suse hvor kraftfullt det er 

Men først må sinne opp,
så kommer vel skammen,
men da, da må det bare skje...

Men jeg husker jo ei, som la seg som ei drittkjærring,
siste natt på siste Saivo, og våknet opp som ei vill heks 
Det var skummelt kraftfullt det også.
Takk for at du hjalp til å få jordet meg da Nyjord 

Der er du!

- jeg føler for å gjenta ordene som en jeg kjenner sa da hun kikket på min datter nedi barnevogna:

Er det du som har kommet til verden!

Ja, her er jeg Gro 

Kanskje er det en ny del av meg som
har kommet inn i denne verden igjen?
Et gammelt sjeletap som er i ferd med
å ble helet?

Det kjennes iallefall som om det merkelige
rommet jeg var i, begynner å få form og å
bli fylt av noe helt nytt. Merkelig er det å
være i dette, en følelse av stille undring og
en forsiktig, ny livsglede.

"voksne er barn helt innerst i seg selv,
vil nok leke
men de tø`kke likevel.
Plutselig en dag så er du blitt for stor,
se på far og mor."
Trond Wiggo Torgersen

Velkommen tilbake lilleshri!
Hold på barnet i deg - og lek

Fagerhjul

Takk Fagerhjul 

Jeg har ikke lyst å miste barnet
i meg igjen. Det er fort gjort
å overkjøre barnets stemme. Men
det er alltid mulig å lete den frem
igjen. Og for min egen del tror jeg,
at jeg må gjennom gammel frykt
og skam, en del runder til.

Heldigvis får vi ikke opp mer i gangen
enn vi kan håndtere, selv om det ikke
oppleves slik, når det raser som verst.

"lilleshri":

selv om jeg må innrømme at jeg har skjult meg
bak Lynvisitt her inne,

Hehe.....så jeg hadde rett  Du gjemmer deg ikke så lett med et så personlig uttrykk. Men så var jeg ikke heeelt sikker da..... Velkommen tilbake. Jeg digger avataren din    Minner meg på at jeg må bytte ut min. Får det ikke helt til å stemme med en grønn mark her for tida.

Klem fra Kristin

Heisan, og velkommen tilbake Lilleshri! Jeg savnet deg da du forsvant. Jeg har ikke vært særlig aktiv her heller, så lynvisitt kjenner jeg knapt til. Godt at du er her, som liten og stor, voksende både oppover og nedover. 

Men obs! jeg ser jo at jeg har lest et dikt av deg; sprekkdannelser. Så det var deg ja. Ser det jo godt nå, hehe.. 

Titt tei, og takk til dere 

Det var hyggelig å møte deg over en kopp kaffe
på Fyret Kristin! For såvidt Sangens Mann også,
men han var jo mer på lynvisitt da 

Jeg har savnet deg også Blue 

titten tei 

velkommen til dei

sjokidorisei

Sjokidorisei Lilljee
er du på sildefiske
ja, ja havet lokker og drar
fin avatar du har
friskt blåser det vel ute på det ville havet
og deilig er det vel å skvulpe på
bøljan de blå

Ho ho

Det var det jeg visste

Lynvisitten lurte ikke mei, for jeg kjenner ei pike så grei

Velkommen tilbaks?

Dansi dansi shriphri mi, Nå skal shriphri væra bli

Omat og omat! Jippa kay yey og Big Badaboom!

All is good in the wwwwalley of lost children and shaking laughter!