Hokjønn, passert et halvt hundre somre, for det meste i Tromsø. Jeg lever ennå, og det er vel kanskje det beste jeg kan si om meg selv nå
(litt applaus her kunne ha gjort seg,- ):eusa_clap:Tja, livet har vært ei vandring og vingling, men et par klare mål har jeg hatt: Ikke gifte meg, og ingen barn. Dette har virket styrt og som en del av "planen", det ser jeg nå, for jeg skulle gjøre andre erfaringer. Utfordringene har ligget på det psykiske planet, først og fremst.
Neida jeg er ikke gal:biggrin:, (eller kanskje) men med nervene utenpå huden har livets løp mye godt vært nokså sjokkartet.
Søkingen mot det åndelige begynte tidlig, og jeg har prøvd mange forskjellige ting innenfor den alternative bølgen.
Det sjamanistiske kom til meg for 11 år siden, hvor spesielt tromma ble endel av livet mitt. Den er livets puls for meg, - og det beste jeg har gjort for min egen del var et års trommesirkel for ca 4 år siden.
Siden førte livet meg på andre veier, med kunstutdanning og utenlandsopphold i England, som ble en slags finale på det gamle livet mitt.
Jeg er opptatt av "livet, døden og havet", bevisstgjøring og evnen til å holde ut. Tror på engler, ånd og sjel, at vi alle er guddommelige vesener, drømmedimensjonen og den sjamanistiske forståelsen. Kjærligheten (den universelle) ER universets lim og livets mening,- jeg har fått en smakebit,- og gleder meg til den endelige oppfyllelsen.
Oi, dette ble lengre enn jeg hadde tenkt.
Men jeg øver meg i åpenhet, forstillelser har jeg fått nok av.Jeg er glad for å ha funnet denne siden, og synes det er masse flott å lese her.
Og jeg liker å skrive, så jeg ser frem til å "plage" dere fremover.
