Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Har registrert meg for en stund siden, men av en eller annen merkelig grunn har det å presentere seg fortonet seg noe skremmende for meg. Vel endelig har jeg forstått at det er bare å hoppe i det å skrive noen ord om seg selv.
Jeg er 39 år, er gift og har tre barn. Jeg har vært interessert i den alternative verden i 14 år. Mye pga av at jeg har hatt en del angst og depresjoner, og har ikke slått meg til ro med at legen min har kun anbefalt meg angstdempende og anti depressive medisiner. Har drevet mye med yoga, men har aldri helt fått til det med meditasjon. Begynte å lese litt om sjamanisme for et par år siden, og det tiltrakk meg meget. Har siden den gang lest mye og gått på trommereisekurs.
Jeg kjenner en sterk lengsel. Det er en følelse jeg ikke helt kan beskive, men jeg kjenner den ekstra godt når jeg hører visse typer musikk. Det er en verkende lengsel som gjør nesten fysisk vondt i brystet. Når jeg ikke får utløp for den følelsen, blir jeg sorgfull og deprimert. Kanskje det er kreativiteten som prøver å befr seg fra det fastlåste mønstret som preger hverdagen min.
Dette er noe jeg skal trenge inn i, og gjenom sjamanisme skal jeg heve meg over de lave lovene og begynne å leve. Vil gjerne dele en tekst med dere som jeg fant i en bok jeg kjøpte meg:
Det interesserer meg ikke hva slags arbeid du har.
Jeg vil vite hva du higer etter, og om du våger å drømme om å møte ditt hjertes lengsel.
Det interesserer meg ikke hvor gammel du er.
Jeg vil vite om du vil risikere å dumme deg ut for kjærlighetens skyld, for din drøm, for det eventyret det er å være i live.
Det interesserer meg ikke hvilke planeter som står i kvadratur til din måne.
Jeg vil vite om du har berørt kjernen i din egen sorg, om du er blitt åpnet av livets mange svik, eller om du kan bære sorgen, min eller din egen, uten å prøve å lege den.
Jeg vil vite om du kan være i gleden, min eller din,
om du kan danse vilt og la ekstasen fylle deg til fingerspissene og helt ut i tærne uten å be oss om å være forsiktige, om å være realistiske, om å huske begrensningene ved det å være menneske.
Det interesserer meg ikke om den historien du forteller meg er sann.
Jeg vil vite om du kan skuffe en annen for å være tro mot deg selv, om du kan bære beskyldningene om svik og ikke svike din egen sjel, om du kan være troløs og derfor troverdig.
Jeg vil vite om du kan se skjønnheten, selv når den ikke er vakker,
hver eneste dag, og om du kan søke kilden i ditt eget liv i dens nærvær.
Jeg vil vite om du kan leve med nederlag, dine eller mine,
og likevel stå ved bredden av innsjøen og rope til den sølvblanke fullmånen "ja!"
Det interesserer meg ikke hvor du bor eller hvor mye penger du har.
Jeg vil vite om du kan stå opp etter en natt i sorg og fortvilelse, dødstrett og med verkende lemmer, og gjøre det som må gjøres for at barna skal få næring.
Det interesserer meg ikke hvem du kjenner eller hvordan du kom hit.
Jeg vil vite om du kan stå midt i ilden sammen med meg, uten å vike.
Det interesserer meg ikke hvor eller hva eller med hvem du har studert.
Jeg vil vite hva som holder deg oppe, innenfra, når alt annet faller bort.
Jeg vil vite om du kan være alene med deg selv,
og om du virkelig liker ditt eget selskap i øyeblikkene av tomhet.
- Oriah Mountain Dreamer, indianerleder -Anonymous
Hei Piletreet!
velkommen og takk for en fin og åpenhjertig presentasjon.
Den boka har jeg selv, den er fantastisk sterk. Husker jeg rett er den skrevet om annet steds her før.
Hilsen Sister Drum
GjenopprettetMedlem
Hei Piletreet
Velkommen hit.
Sister Drum: Ja, den har Khanate lagt inn en gang før...men den er så flott at vi tåler mange repetisjoner
GjenopprettetMedlem
Hei ! Det er flott at du ikke har slått deg til ro med legens anbefalte angstdempende og anti depressive medisiner. Jobber selv i psykiatrien og ser mange eksempler på det stikk motsatte. Det er veldig lett å bruke medikamenter som en vilepute. Stå på å gi ikke opp...du er på rett veg...
GjenopprettetMedlem
Hei!
Jobber selv i psykiatrien.Det jeg ser er att i stedet for å lytte å gi omsorg,så er det bare å øke dosen hvis det oppstår problem.Når vi har med oss pasienter på tur,blomstrer de opp.Helsevesenets omsorg ligger i dosering,ikke omsorg,da det blir færre pleiere og flere pasienter.
Gå den veien du føler er din og du vil finne deg selv.STÅ PÅ.
VELKOMMEN HIT. STÅ PÅGjenopprettetMedlem
Velkommen til Sjamansonen!
GjenopprettetMedlem
Velkommen!!, her er det fint å være, og mye å lære!!
Nydelig utdrag fra bok!
Maanesol
GjenopprettetMedlem
"Piletreet":
Har registrert meg for en stund siden, men av en eller annen merkelig grunn har det å presentere seg fortonet seg noe skremmende for meg. Vel endelig har jeg forstått at det er bare å hoppe i det å skrive noen ord om seg selv.
Jeg er 39 år, er gift og har tre barn. Jeg har vært interessert i den alternative verden i 14 år. Mye pga av at jeg har hatt en del angst og depresjoner, og har ikke slått meg til ro med at legen min har kun anbefalt meg angstdempende og anti depressive medisiner. Har drevet mye med yoga, men har aldri helt fått til det med meditasjon. Begynte å lese litt om sjamanisme for et par år siden, og det tiltrakk meg meget. Har siden den gang lest mye og gått på trommereisekurs.
Jeg kjenner en sterk lengsel. Det er en følelse jeg ikke helt kan beskive, men jeg kjenner den ekstra godt når jeg hører visse typer musikk. Det er en verkende lengsel som gjør nesten fysisk vondt i brystet. Når jeg ikke får utløp for den følelsen, blir jeg sorgfull og deprimert. Kanskje det er kreativiteten som prøver å befr seg fra det fastlåste mønstret som preger hverdagen min.
Dette er noe jeg skal trenge inn i, og gjenom sjamanisme skal jeg heve meg over de lave lovene og begynne å leve. Vil gjerne dele en tekst med dere som jeg fant i en bok jeg kjøpte meg:
Det interesserer meg ikke hva slags arbeid du har.
Jeg vil vite hva du higer etter, og om du våger å drømme om å møte ditt hjertes lengsel.
Det interesserer meg ikke hvor gammel du er.
Jeg vil vite om du vil risikere å dumme deg ut for kjærlighetens skyld, for din drøm, for det eventyret det er å være i live.
Det interesserer meg ikke hvilke planeter som står i kvadratur til din måne.
Jeg vil vite om du har berørt kjernen i din egen sorg, om du er blitt åpnet av livets mange svik, eller om du kan bære sorgen, min eller din egen, uten å prøve å lege den.
Jeg vil vite om du kan være i gleden, min eller din,
om du kan danse vilt og la ekstasen fylle deg til fingerspissene og helt ut i tærne uten å be oss om å være forsiktige, om å være realistiske, om å huske begrensningene ved det å være menneske.
Det interesserer meg ikke om den historien du forteller meg er sann.
Jeg vil vite om du kan skuffe en annen for å være tro mot deg selv, om du kan bære beskyldningene om svik og ikke svike din egen sjel, om du kan være troløs og derfor troverdig.
Jeg vil vite om du kan se skjønnheten, selv når den ikke er vakker,
hver eneste dag, og om du kan søke kilden i ditt eget liv i dens nærvær.
Jeg vil vite om du kan leve med nederlag, dine eller mine,
og likevel stå ved bredden av innsjøen og rope til den sølvblanke fullmånen "ja!"
Det interesserer meg ikke hvor du bor eller hvor mye penger du har.
Jeg vil vite om du kan stå opp etter en natt i sorg og fortvilelse, dødstrett og med verkende lemmer, og gjøre det som må gjøres for at barna skal få næring.
Det interesserer meg ikke hvem du kjenner eller hvordan du kom hit.
Jeg vil vite om du kan stå midt i ilden sammen med meg, uten å vike.
Det interesserer meg ikke hvor eller hva eller med hvem du har studert.
Jeg vil vite hva som holder deg oppe, innenfra, når alt annet faller bort.
Jeg vil vite om du kan være alene med deg selv,
og om du virkelig liker ditt eget selskap i øyeblikkene av tomhet.
- Oriah Mountain Dreamer, indianerleder -
welcome to the home of the blues... heh
GjenopprettetMedlem
Heisann! Å velkommen til deg. Flott innlegg, den skal jeg huske på.
GjenopprettetMedlem
Jeg er ikke interessert i hva du heter, hvor du bor eller hvilken utdanning du har, men det gleder meg å treffe deg her i sonen. Det diktet har jeg vært opptatt av i hele mitt liv. Det var bare så flott formulert. Til alle mine slektninger, Takk!
SEO Crawler
Velkommen!
Et flott sitat det der...
GjenopprettetMedlem
Man må tørre å stå ansikt til ansikt,med sitt andre jeg,for å gå videre.Nederlag gjør deg bare sterkere!
