Sjaman.com – Forumarkiv

Det er utvilsomt mange spennende personer her på forumet. Vi har forskjellig tilknytning til åndelighet med sjamanismen som en fellesnevner. Det hadde vært morsomt å visst hvordan vi, hver og en, praktiserer vårt åndelige liv i hverdagen. Noen interessante spørsmål kan f.eks være :
1) Hvordan interessen for egenutvikling startet ?
2) Hvordan er den"åndelige hverdagen" ? (hvordan vi klarer å integrere åndelighet i en hektisk hverdag)
3) Hva er det endelige målet med selvutviklingen ?
4) CV for selvutviklingen. Dvs kurs etc. man har tatt på veien, og som kan anbefales for andre.
5) Eventuelt andre ting....
Ovennevnte punkter er selvsagt bare en veiledning...
Tror dette kan være spennende stoff for mange på forumet...(kan selvsagt hende at jeg tar feil...)   

Vel, ettersom jeg gjør et forsøk på å dra i gang dette temaet kan jeg jo starte meg meg selv :

1) Interessen for egenutvikling har vel ligget latent i mange år. Men for en 3 års tid siden ble jeg deprimert for
en periode (altså en lettere form for depresjon). Mens jeg var i kjelleren for å finne meningen med livet dukket det opp en ide ...jeg bestemte meg for å ta et kanaliseringskurs (tatt hos Morten Eriksen). Dette for å få innspill til en videre retning samt at jeg ville lære å meditere. Kurset var enormt bra og jeg fikk blod på tann. Ble til at jeg tok healingkurs reiki 1 og 2 hos Morten også. Dette for at jeg skulle kunne heale familien i tillegg til meg selv. Det var også veldig bra kurs. Har siden også tatt reiki 3.
2) I perioder med mye jobbing prøver jeg å være flink til å drive med selvhealing fordi det hjelper mot stress (reiki). Av en eller annen grunn har jeg faktisk en tendens til å glemme denne selvhealingen, selv når jeg trenger det som mest. I tillegg prøver jeg å få til å gå mest mulig på fjell i nærområdet her i området (mange fjell i Bergen gett  )...på disse turene praktiserer jeg enkelte pusteøvelser som skal fjerne tung energi fra kropp / aura. Dette er teknikker man lærer på Rune Heivangs thetahealingkurs (se www.inkamedisin.no - gratis reklame for en suveren kursholder    ) ... Driver også med min egen form for meditasjon. Å ta med en walkmann med CD m/trommereise blir også ganske sterkt når man er ute i naturen...anbefales. Alt dette er helt klart med på gjøre hverdagen bedre. Det er heller ingen tvil om at den åndelige retningen har fått meg til å tenke helhetlig. Mer kropp og helse (uten å overdrive). Spiser mye sunnere mat samt hele familien tar diverse helsekost-remedier. Det hele startet da for 3 år siden.
3) Målet med denne utviklingen må være at det åndelige skal integreres mer og mer. Synes vi lever i et totalt sykt samfunn. Noe som innvirker på kropp og sinn. Så målet må være å bli mer helhetlig samt å eliminere vekk flere dårlige egenskaper som jeg har.
4) Det er alltid vannskelig å anbefale folk en retning. Men hvis man har interesse mot healing og selvutvikling generelt så vil jeg ihvertfall anbefale reiki-kurs. Det har i hvertfall gitt meg enormt mye i en hektisk hverdag.

Nå sender jeg stafettpinnen videre og håper at andre også kan fortelle litt om seg selv...

1: Hvordan interessen for egenutvikling startet ?

Jeg ble vel regelrett kastet inn i det. Har alltid vært interessert i det åndelige, men trodde ikke jeg hadde noe å bidra med der. Så jeg lot det være. Helt til jeg fikk et åndelig spark i baken, rett og slett. Da begynte jeg å søke, for å finne ut hva det var jeg opplevde. Å da bare balla det seg på. Å heldigvis for det. Hadde da også en skikkelig tøff tid, å begynte med å meditere for første gang i mitt liv, for å greie å stresse ned.

2) Hvordan er den"åndelige hverdagen" ? (hvordan vi klarer å integrere åndelighet i en hektisk hverdag)

Her i mitt område, er det veldig vanskelig å la det åndelige være en del av hverdagen. Rett og slett for at det er temaer det aldri blir snakket om. På jobben snakker jeg aldri om det. Hjemme har jeg begynt å prate med min datter om det, hun er nå klar over hvordan det er, å hvilken vei jeg har tenkt å gå videre. Hun er 16 år, nysgjerrig, men ikke klar for dette ennå. Heldigvis har jeg folk på nett og et par i vennekretsen jeg kan prate ut om dette med. Å det er veldig viktig.

3) Hva er det endelige målet med selvutviklingen ?

Det visste jeg ikke med en gang. Fordi jeg ikke trodde jeg hadde noe å bidra med. Etterhvert oppdaget jeg at jeg hadde kunnskap om noe jeg ikke har hatt før, jeg ble veldig opptatt av healing og åndelig kontakt med mine hjelpere. Nå vet jeg veien min, å det er å kunne utvikle disse evnene for å hjelpe andre mennesker til å forstå hva som skjer med dem. Jeg er opptatt av mennesker som sliter med angst og depresjoner, å ønsker å kunne bidra med noe der etterhvert. Litt mer åndelig oppvåkning for min egen del,er også noe jeg vil jobbe mer med.

4) CV for selvutviklingen. Dvs kurs etc. man har tatt på veien, og som kan anbefales for andre.

Ingen desverre ennå.....de kursene jeg ønsker å ta, er i første omgang, reiki......så får jeg se videre hva jeg vil ta.

5) Eventuelt andre ting....

Tja.....Ettersom jeg alltid har opplevd ting, fra barnsben avå fortrengt det.....å frem til nå i en alder av 34 år.....hvor jeg da plutselig befinner meg innen den sjamanistiske verden, så vil jeg prøve.... NEI.....Jeg SKAL gå den videre....å fullføre det som måtte dukke opp i mitt liv.

Har begynt å lage en hjemmeside,som jeg skal legge ut.Der har jeg skrevet om hvordan jeg våknet opp,og utviklingen fram til i dag,med utdanelse og kurs.Der skriver jeg og en del om meg selv.
Legger den ut så snart jeg mener den er klar.Vil også holde dere innformert om kurs og forskjelig,fremover.

...kom igjen a folkens !!! 

jada jada, begynte å skrive før i dag, men ble avbrutt. Det kommer, veldig bra det her forresten.

For  min del, begynte jeg med Tarot  og hadde  overhode ikke  tenkt på  noe  videre  utvikling.Jeg  har blitt fortalt  mange ganger  min vei, men det fasinerte meg ikke i det  hele  tatt. Jeg lukket  ørene  og  øynene.. helt til at  hjelperen    greip inn med  skikkelig "hard lut" Jeg fikk ikke  jobb,  jeg ble  syk, mistet  inntekta  og ble sosialklient. Alså  ribbet til skinnet.
Så begynte  ting og skje.. fremdeles ville jeg ikke .  tilslutt  fikk jeg en  klar besjed..du kan stritte    i mot så mye du  vil,men  DU  har ingen  valg.
Jeg ble  skikkelig  sint,fortvilet  for jeg  ville  ikke,  kunne ikke begripe  hvorfor jeg skulle  nærmest  tvinges inni  denne  forunderlige verden.
Men jeg  bestemte meg  for  ikke et eneste  kurs skal jeg  gå på.. er det  en mening med dette..kommer det  til med det som skal. Og det  har det  gjort.
Min selvutvikling har  vært  turer i skog og mark  2 timer 4 til  5 dager i uka.. Jeg kjøpte med en  enkel Afrika  tromme på Mega til  198 kr.. Tenkte ja ja den  får  gjøre sin nytte.. Jeg har ikke  lest en eneste bok  om selvutvikling..kun bladd i de..Jeg har  truffet  mange  kloke mennesker på min vei, og de  har dukket  opp akkurat  når jeg trenger de. Men det  har vært  mye  sinne, tårer og forbannelse...  fikk  igjen  klar og grei  besjed  . Du trenger ikke  spørre . alle  svarene  har du i deg selv.. og  det gjorde ikke  min fustrasjon bedre.
Men  jeg innser i dag at for meg var det  viktig at  min  lærdom kom  innenfra og ikke  utenfra og  inni sjela mi..
Jeg har ingen  mål med  min selvutvikling, bortsett  fra at jeg er  i ballanse med meg selv. Jeg har det utrolig god med meg selv.
Min åndelighverdag er  veldig  god, Jeg  har gitt meg selv tillgivelse,kjærlighet og aksept for det livet jeg har fått tildelt. Hva andre  måtte mene, er ikke  mitt problem.
Men en  del  av  de jeg hadde kontakt med  tidligere  har  nok  kuttet meg  ut i denne  prosessen, men man gjør sine valg  ut fra siitt  stå sted. og det aksepterer jeg.
Mitt mål med  selvutvikling  er at jeg skal  ha det bra.Resten som  måtte  komme tar jeg som en  utfordring.

Jeg har  gått en  hard  "skole" men  den har  gitt  resultater  i dag..  ting  har endret  seg og  ting er hele  tiden i endring.
Det som er det  rare er  att  når jeg i etter kant  kjik i  bøker  innen selvutvikling  forstår  jeg det  og  vet det, tiltross  for at jeg ikke  har åpnet ei  bok om temaet.

Du er da beintøff å da

Godt at du sluttet å kjempe da, å ble klar over hva som var det beste for deg.....ønsker deg all lykke fremover, til å nå måla der ute i horisonten, hva de nå måtte være

Klem Silva!

Dette her blir jo vel personlig da, men det får så være... Jeg har hatt en del opplevelser opp gjennom tidene som har bidratt til den "tilstanden" jeg er i idag.Det som virkelig fikk meg til "å våkne", var en opplevelse jeg hadde da jeg hadde fått min yngste sønn. Før jeg forlot fødeklinikken, var jeg og ble sterilisert. Dette skjedde under narkose. Uheldigvis el. heldighvis (alt etter hvordan man ser på det) tålte jeg ikke for godt denne narkosen og jeg ble borte. Det vil si jeg holdt på å dø. Det jeg opplevde da, var at jeg svevde avsted og opplevde å komme inn i et lys som nesten ikke kan beskrives. Det var så tindrende hvitt og klart og samtidig varmt at det går ikke an å beskrive det. Den følelsen jeg hadde kan nok sammenlignes med å ligge i bomull, men det var så mye mykere enn det, nærmest som om jeg var et vindpust som farer gjennom luften.
Etter dette skjedde ting i stor hastighet. Jeg ble veldig opptatt av all litteratur innen det altrnative. Har vært innom bl.a.Wicca og alt som har med den retningen å gjøre. Fant fort ut at dette ble for ensporet. Spennende, men for "ritualisert"(har jeg funnet på et nytt ord nå?).Har blitt spådd med div. resultater. Vært gjennom en kanallisering som åpnet øynene mine enda mer. Har prøvd meg på tarot(jeg og). Ikke noe for meg. Englekort derimot har hatt stor betydning for meg. Jeg har i det hele tatt hatt veldig god kontakt med englene rundt meg og de har hjulpet meg veldig mye på veien. Har gått på div. kurs, bl.a.med Ailo. Reiki-kurs, Mattew Manning. Hele tiden har naturen, det primitive, enkle og "flytende" rundt meg, spilt en stor rolle.Dette, i tillegg til at jeg har en meget sterk dragning mot den indianske kulturen(da spesielt Amazonas), har ført meg til "sjamanens verden". Jeg er 97% sikker på at det er her jeg hører til og trives allerede veldig bra med det.Jeg kunne utbrodert både det ene og det andre side opp og side ned og fortalt om mange utrolige episoder jeg har opplevd, men det får komme etterhvert. Må vel slippe andre til her også.

En ting er iallefall sikkert, som Albert Einstein sa det:- Det finnes bare to måter å leve livet på. Den ene er som om ingenting er et mirakel. Den andre er som om alt er det.

Skal gøre et forsøk på å beskrive en kronglete vei.
Jeg har 'alltid' visst at det var noe mer i denne verden, enn bare det fysiske univers. Livet har vært besværlig, og det er vel det som førte meg på søken. Fant relativt tidlig ut at min største fiende var inne i meg selv, og så var selverkjenneslesveien igang.
Det begynte med astrologi for ca 20 år siden. (herrejerimi - en hel mannsalder! Fyttirakkern hvor fort tiden kommer!)
Begynte med selvstudier, så kurs, og forening. Det fulgte på med tarot og fantasireiser/regresjoner.
Dette var ei utrolig spennende tid, hvor en ny, fantastisk verden åpnet seg for meg. Alle disse indre bildene, symbolforståelsen, mytologien, reisene, livene.
Jeg var med i den alternative bølgen her i byen, og har 'smakt' på forskjellige ting; drømmetydning, meditasjon, healing, steiner, osv. Det var en ny verden å utforske.
Jeg har aldri vært noen kløpper på å meditere, men gjennom års forsøk på forskjellige kurs og grupper, opplever jeg at meditasjon kan oppstå naturlig av seg selv. Det er kanskje den største gevinsten, når jeg ser på det nå.
Kroppsdynamisk gruppeterapi var også noe som hjalp meg mye, med å forløse spenninger og lære meg selv å kjenne.
Vel, jeg lærte mye, også om meg selv, men lærte ikke å komme ut av mitt eget skall, tross endel verdifulle enkelttilfeller, og det er en langsom prosess som jeg fortsatt jobber med.

Var på et kurs i sjamanisme i 1995, og det ble starten på en ny dimensjon i livet. Har alltid følt tilknytning til indianerne, og det å tromme lå helt naturlig for meg. Det var gamle minner som ble vekket til live igjen, og etterhvert løsnet det på tungebåndet også. Jeg sang/chantet og det ble mitt hjertes kjærlighet. For engangs skyld kunne jeg glemme meg selv, og la kraften styre det hele. Hadde en trommesirkel ett års tid for 4 år siden, noe som ga meg stor glede. Lydhealing v.h.a.tromma og stemmen, ble prøvd litt ut, og er et veldig nærliggende felt for meg.

Englebevisstheten ble også vekket til live i denne tida, og jeg fant mye sannhet i kanalisert stoff. Det er den kosmiske dimensjonen som gir mening for meg i et liv som ellers ofte oppleves trøstesløst og uten mening. Jeg må ha en større forståelse og mening i livet.
For meg har det betydning å forene englebevisstheten med sjamanbevisstheten.

Dette er ganske mye, og det har vært prosesser hele tida, den ene avløst av den andre. Det har vært tøft, og det tar tid å integrere alt man setter igang. Har gjort et par forsøk på å praktisere, men uten tilstrekkelig tillit og selvfølelse, ble det aldri til noe mer.
Har også tatt Reiki, og en type englearbeid, kalt "Eternity walk". Det siste er forresten noe av det sterkeste jeg har gjort, og gav meg noe meget verdifullt.

Hvordan er det  åndelige integrert i hverdagen? Det er mitt liv, og det har gjort alt annet nesten uinteressant. Det er mitt dilemma i tilværelsen. Er blitt arbeidsudyktig til slutt. En hektisk hverdag fungerer ikke for meg.
Jeg er mye alene, men har likesinnede venner. Ser liten grunn til å snakke med andre om det, hvis det ikke oppstår situasjoner hvor det er naturlig å snakke om det. Lever helt enkelt og vanlig, kjedelig vil noen si.

Noe av problemet for meg har vært den store spredningen; jeg er interessert i nesten alt. Eller var. Har prøvd meg på kunstutdanning, men måtte avbryte. Antakelig gikk jeg 'av sporet', og fikk meg en smell.
Nå tar jeg det med ro i min 'limbo-tilværelse', og alt står åpent hva fremtiden gjelder. Tok et helgekurs med Ailo ifjor, og kjenner trangen går i den sjamanistiske retningen.
Jeg kan godt si at jeg ennå ikke vet hva jeg skal bli når jeg blir stor.(kanskje jeg skriver bok?) For tiden betyr det ikke så mye heller, da jeg har sluppet de fleste illusjonene jeg hadde. Å finne kilden i meg selv, å skape meg selv som åndelig, helhetlig menneske, er det eneste målet, om noe. Det er igrunnen veldig godt.

...tusen takk for at dere lar alle her på sonen høre om deres liv. Det er lærerikt, ekte og veldig givende...tusen takk...

Je driver å skriver, men fingra krøller seg litt idag
(eller er det hue? )
Jaja det kommer etterhvert,
forøvrig en veldig god tanke det her.

Hooka-Hey

Våknet opp for 3 år siden,etter at jeg kom  i kontakt med slektninger i Australia.
Av henne fikk jeg høre om forskjelige alterative metoder.Ble presentert for en sjaman,som har hjulpet meg fram.Etter det har jeg tatt Reiki 1-2 og 3.Nå har jeg begynt å konsentrere meg om sjamanisme.Har tatt kurs og skal på kurs igjen den 27/9 til 1/10,med Jerry Dunson.
Har fått hørt om de evnene som har gått i generasjoner i min slekt(Først etter at jeg våknet opp og fortalte om det)ellers er det som om det skal holdes hemmelig.Folk er redd for hva naboer og andre skal tro om seg.
Om bare folk kunne forstå den innsikt og forståelse man får ved å våkne.Min vei er staket ut og den følger jeg to the bitter end

Til Ørnen og alle. Vi må være klar over at vi som har "våknet"/"funnet veien", er kommet på et  høyere nivå enn de som ikke forstår og ikke vil høre på slikt tull. Disse menneskene har enda et stykke igjen å gå, men de kommer dit vi er idag, karnsje om 5år, karnsje om 10år, i sitt neste liv. I mellomtiden får vi bare bære over med deres uvitenhet.
Når vi nå er inne på det, min mor skjønner ikke så mye av dette, selv om hun jatter med meg.
Derfor føler jeg meg mye gamlere enn henne...jeg ER gamlere enn henne. Jeg er på et nivå høyere oppe, er mer utviklet.

Gir dette mening?

Nei, nei, nei!!! I det forrige innlegget mitt høres jeg så utrolig belærende ut...til å spy av.
Beklager, det var slett ikke meningen. Dette er jo bare hva jeg mener. Bær over med meg.

...vel Kira, det er ikke belærende det du skriver men man kan tolke det som om du er frustrert for at mange mennesker ikke vil "våkne opp". Selv tror jeg ikke at man må bli såkalt "alternativ" for å komme på et høyere nivå. Slik jeg ser det tar vi "alternative" kurs, leser mange bøker om emnet etc. Det blir vel et noen slags redskap for å komme på et høyere nivå (som mange av oss kaller det). Til daglig blir vi bombardert av reklame, stress og annet som påvirker sinnet i negativ retning. Det "alternative" blir da for oss (snakker egentlig for meg selv da) et fristed. Det å ta et "alternativ-kurs" er lærerikt i seg selv men fy pokker så deilig det er å oppleve den roen som er rundt slike kurs. Man får pustet ut og kun tenkt på seg selv og sin egen helse. Sinnet får ro...det blir en ferie i tillegg til den nye kunnskapen man erverver seg. Det er nok mange som ikke er med på tankegangen rundt det"alternative". Men de samme personene som ikke skjønner den tankegangen drar kanskje selv ut i naturen og finner ro og møter sitt eget trossystem (uten at de vet det selv...de har bare ikke satt et spesielt ord på det). Det er mange måter å meditere på. De samme menneskene har kanskje en vanvittig kjærlighet overfor sine medmennesker. De er ærlige overfor seg selv og andre...de har det rett og slett med seg og sine omgivelser. Det er nok mange måter å komme til den indre kilden. Problemet i Norge i dag er vel at vi har blitt mer og mer egosentriske. FrP får flere velgere  , vi tenker ikke på fremtiden, tenker ikke på vært miljø (tellus), på våre medmennesker(bla. mennesker med annen religionsoppfatning) etc. Man fjerner seg rett og slett mer fra sitt indre. Det er ikke plasser nok innen psykiatrien fordi det i verdens rikeste land blir for mange som blir psykisk syke...(ikke så merkelig spør du meg). Multinasjonale selskap går bokstavelig over lik for å tjene masse penger (bl.a. legemiddelindustrien, oljeindustrien, sukkerindustrien, våpenindustrien etc etc.) Når man ser at mennesker for det meste er opptatt av materialismen og i tillegg blir syk av det uten å skjønne hvorfor...ja Kira, da blir vi helt klart frustrerte. Når vi i tillegg forteller vi de samme menneskene at det finnes en utveg...søk i ditt indre og ikke i ditt ytre. Så ser de dumt på oss og lurer på om det har "tørna" helt for oss  Tror ikke vår oppgave er å vekke folk men kanskje veilede og komme med innspill når folk er klar for det. Selv sier jeg til folk at jeg er "alternativ" uten å gå for mye i dybden. Når et menneske selv er klar for mer innspill vet de at de kan komme til meg og snakke om det...    ...dette var et veldig lengt svar. Kanskje har jeg vært ute på vidda men jeg skjønner ihvertfall selv hva jeg mener  ...tror jeg...

Sitat Geronimo; ...vel Kira, det er ikke belærende det du skriver men man kan tolke det som om du er frustrert for at mange mennesker ikke vil "våkne opp".

Om ikke det var "belærende" så var det lærende...
Lærende å se i den grad at vi ser hvor lett det er for oss som er søkende i det alternative miljøet,
å sette oss på en litt høyere hest en de andre som ikke er alternativ:

Til Ørnen og alle. Vi må være klar over at vi som har "våknet"/"funnet veien", er kommet på et  høyere nivå enn de som ikke forstår og ikke vil høre på slikt tull. Disse menneskene har enda et stykke igjen å gå, men de kommer dit vi er idag, karnsje om 5år, karnsje om 10år, i sitt neste liv. I mellomtiden får vi bare bære over med deres uvitenhet.

Da vil jeg spørre; Hvem sin uvitenhet??

Vi pendler hele tiden opp og ned på "rangstigen". det vil si at i ett liv er vi der oppe og i neste er vi der nede..
La meg forklare dette litt mer i detaljer, vi skal alle igjennom fire "faser"; Kjærlighet, Kunskap, Verdier og Visdom.
Og for at vi skal kunne forstå hva Kjærlighet er må vi oppleve det motsatte, dette gjelder alle fire "fasene".

Så hvor de menneskene som er "uviten" er på de "fasene" vites ikke. Og hvor vi er på "rangstigen" i vårt neste liv, vites heller ikke.
Kanskje er det vi som roter rundt og ikke finner veien, fordi vi ikke har vært igjennom det å være:
Morder, Overgriper, Uteligger, Alkoholiker, Narkoman.

Ja, vi skal igjennom de fasettene også, så ikke kast ut noen "belæring" eller "uvitenhet" i noen retninger...
De kommer tilbake til oss i neste omgang. Neste liv kanskje, om vi ikke har vært der allerede..

Litt om det å "våkne opp" elller bli "opplyst". Det er det som er meningen med livet på jorden, når vi har vært igjennom
alle fasettene og tilegnet oss nok viten og erfaringer vil vi "våkne opp" bli "opplyst".

Og da er vi ferdig med livene våre på jorden og får komme "hjem"..

Samin

Mye  klokskap  og sannhet kom frem her.

Ingen  kan kjenne  smerten  før  når  ulykken(sykdommen) rammer en.

Ingen  vet hvordan smerten,angsten og fortvilelsen når man  har så lite  som kun  50  øre  i lomme boka når man  legger seg om kvelden.
Når  alt  koster  penger og  man er så fattig at det eneste man kan gjøre annet enn  og gå  på sine  ben for det er gratis.
Når  man ikke  kan glede sine venner og fam. med  presanger og et godt måltid mat, da får  livet et helt annet  perpektiv.
Da  må man  glede seg og de  bitte  små gleder  som  man  finner..
Jeg vet hva jeg snakker  om  for jeg har  opplevd det.
Og jeg skal  love dere en  ting.. man  blir virkelig kjent med seg selv  på en  helt spesiell  måte. Det  handler faktisk om  og  overleve eller dø. Når en  opplever at samfunnet  ikke  har bruk for deg, du føler deg verdiløs og  avkledd..  du har nesten  bare deg selv..
Da  opplever en hvilket  urettferdig  og  sykt samfunn  en  lever i. Og virkelig  ser hva penger og rikdom gjør med enkeltmenneske. Mange blir  overfaldisk og det kan  lett  føre  til alvorlige sykdommer.Gleden  de viser  kommer ikke  fra  det  indre.
men  fra  dere ytre status.
Jeg er  overhode ikke  misunnelig, for di jeg  har opplevd  både  rikdom og fattigdom.. og jeg ble mer  lykkelig  med min fattigdom som gjorde  at  jeg  fant lykken med meg selv.

Nå var  jeg sikkert  belærende.. men  hver enkelt får  takle det som  de selv ønsker..

Mye sant i det du sier der Skapheksa

Mindre materielle goder, = mer glede over det lille man har.
se på dagens unger, de greier ikke lengre glede seg over det de får av gaver eller ting de trenger.
De er så vane med å få alt de vil ha, å etter en liten stund er tingen som regel glemt eller gitt bort.
Sier ikke at alle er sånn....

Jeg selv har og opplever dette med å ikke ha for mye penger mellom hendene. På ett vis er jeg gla for det, men på et annet vis, kunne jeg nok tenke meg å ha mer å rutte med også. Jeg får jo ikke tatt så mange kurs, som jeg vil, fordi dette koster, for meg, mange penger.

Nei, vi får bare prøve å glede oss over det vi har, å skulle vi oppleve å få mye penger, at vi deler dem og bruker de vettug

Klart  det hadde  vært  kjekt med  mer  penger..
Etter at  jeg fant denne  veien  i livet  mitt , skjønte jeg  jo  hvorfor man  skal  virkelig få oppleve og  bli ribbet til skinnet .. man  må  rett og  slett  hente  frem  Urkraften  som vi alle  har i  oss.. Alt  som  hadde med et  overfladisk  liv (penger  og statussymboler) ble revet  bort fra meg ..Det var  rett og slett mer ekte og verdifulle  ting som skulle være  verdifult i  livet mitt..Viktig og se den  positive meningen i smerten en opplever  og sorgen.
Jeg er sta egen og har alltid  gått  mine egene  veier.. men denne  gangen  måtte  jeg  bøye av gitt 

Man skal si det man har i  hjertet!

Huff, dette ble helt feil! Nå er jeg der hvor jeg tenker at jeg egentlig skulle holdt kjeft.

Hei Samin!
Jeg er helt med på det du sier her og må nok en gang få poengtere at jeg mener jeg ble for belærende. Det jeg ville få frem, var at de som fnyser og ler av det alternative/åndelige, Ikke vet bedre her og nå. Og dette var egentlig et svar på det Ørnen skrev i innlegget sitt. Og nei, jeg sitter ikke på noen høy hest og føler meg ikke som noe bedre enn noen andre. Måten jeg skrev dette på, var bare for å sette ting litt på spissen. Men man er jo uvitende når man ikke vet. Jeg vet f.eks. at det finnes noe mer etter dette livet (et liv etter "døden"). Har vært på tur dit et par ganger. Og det er dette jeg mener med uvitende, når folk ser rart på deg og tror du er helt på bærtur når du forteller om slike ting. Det er jo fordi de ikke vet. Ok, glem dette nivå-snakket mitt. Det ble muligens litt feil .
Egentlig skulle vel dette vært tatt opp som et eget emne et annet sted på forumet.
Beklager at jeg forårsaket denne "debatten". Ok!

Jeg kan ikke  se at du har noen grunn  til  beklage noe Kira
Du har ikke  tråkket  noen på tærne.
Du har ikke  fornærmet noen.
Du har talt  fra ditt  hjerte  i nuet..
Du er engasjert..
Flott

Enig med deg Skapheksa..

Du har ingenting å beklage Kira..
Jeg leste deg mellom linjene, men det var en sååå god debatt at jeg ikke kunne la være.
Dette med åndelige veier engasjerer meg virkelig..

Vel om vi forstyrret tråden til Geronimo kan jo diskuteres, men jeg tror ikke han har noe imot det..
det var vi to om, og det må jo to til for å skape en diskusjon..

Og du har IKKE tråkket meg på tærne..

Klem fra Samin

En go klem til deg og, Samin, med ønske om en trivelig fredagskveld!