Anonymous
"Wolf":
Empati kan defineres som evnen til å sette seg inn i andres følelsesmessige situasjon,
jmfr. det jobbes f.eks mye med empati i barnehager for at barna nettopp skal kunne sette seg inn i andre barns situasjon. Eks, et barn har mistet noen den er glad i, det kan være folk, dyr, kosebamser eller hva som helst,
det og da kunne sette seg inn i dette barnets følelsesmessige situasjon er å være empatisk
Empati - et emne jeg har stor sans for og som jeg har reflektert og erfart endel av. Jeg har jobbet flere år i fortiden i barnehager og å leve seg inn i barnas verden er noe av det morsomste jeg har gjort. Og du verden så viktig det er for en barnehageassistent eller førskolelærer å inneha empatiske egenskaper. Det er så enormt viktig å leve seg inn i barnas liv. Det gir dem en veldig fin oppvekst med slike voksne rundt seg som har evnen til det.
GjenopprettetMedlem
Man må føle seg frem her i verden.
Anonymous
"twisted":
Min definisjon av Empati:
Om en person kommer til deg og sier jeg har det så vanskelig, jeg føler meg så deprimert..osv....
Du hører etter uten å engasjere dine egne følelser og tenker på hvordan du kan hjelpe denne personen - det er empatisk.
Om du "ja, stakkars deg...jeg skjønner det.... stakkars deg, du må ha det jævelig..... uff og uff og uff..." - da nører og nærer du problemet, det er det motsatte av å være empatisk....
jeg sier ikke her at det er feil å være sympatisk, det er har sin misjon det også. Men nå var min hensikt å definere hva jeg mener er empatisk.
Klem fra Elin
Det jeg har fremhevet med sort skrift er veldig viktig ang å si noe om hva som er empati eller sympati. Å leve seg inn i andres følelser - liv og ønske om å hjelpe dem eller tenker på hvordan en kan hjelpe dem er jo helt klart empatisk.
I helse- og omsorgssektoren så er det å inneha empatiske egenskaper en av de viktigste etter min mening. Det nytter ikke bare med teoretisk utdannelse - en må også kunne leve seg inn i andres ståsted som sliter og har det vondt eller hva det er.
GjenopprettetMedlem
Empati - et emne jeg har stor sans for og som jeg har reflektert og erfart endel av. Jeg har jobbet flere år i fortiden i barnehager og å leve seg inn i barnas verden er noe av det morsomste jeg har gjort. Og du verden så viktig det er for en barnehageassistent eller førskolelærer å inneha empatiske egenskaper. Det er så enormt viktig å leve seg inn i barnas liv. Det gir dem en veldig fin oppvekst med slike voksne rundt seg som har evnen til det.
[/quote]
Skriver under på at dette er noe av det morsomste jeg også har gjort,
har sjøl jobba i både barnehage og barneskole
og trur nok at jeg lærte vel så mye av unga
Anonymous
"teleterkji":
Man må føle seg frem her i verden.
Vi menn har ikke blitt lært at vi skal gjøre det. Så en må ha funnet sin egen vei for å føle seg frem ja. Og dess mer følelsesmessig sensitiv man er overfor verden så erfarer man at verden er veldig magisk og da vil en også føle mer lykkelig med seg selv i sitt indre og spille på lag med ens hjerte. Å overkjøre og ikke ta hensyn til følelser skaper en tomhet i livet som gjør at en må hele tiden søke etter "substitutter" for den tomheten som bare blir større og større når man ikke jobber med seg selv blant annet.
Anonymous
"Wolf":
Skriver under på at dette er noe av det morsomste jeg også har gjort,
har sjøl jobba i både barnehage og barneskole
og trur nok at jeg lærte vel så mye av unga
Jeg har lært mye av dem å glede seg over småting i hverdagen og ikke bekymre seg over fremtiden, men heller ha det morsomt i nuet.
Leve her og nå. Godt å kjenne sitt "indre barn" få spillerom til tider selv i voksen alder.
Det er BARNLIG glede fra min side nå i disse dager at jeg skal til Peru.
Takk og pris for at jeg klarer å bevare sånn noenlunde barnlige gleder i mitt hjerte i visse ting i livet.
GjenopprettetMedlem
"David":
I helse- og omsorgssektoren så er det å inneha empatiske egenskaper en av de viktigste etter min mening. Det nytter ikke bare med teoretisk utdannelse - en må også kunne leve seg inn i andres ståsted som sliter og har det vondt eller hva det er.
Jeg våger påstanden at de som ikke har empatiske evner har ikke noe i helse- og omsogssektoren å gjøre i det hele tatt! Etter min mening påfører de den de skal hjelpe større problemer enn det vedkommede i utgangspunktet hadde.
Må i samme slengen her komme med en liten historie til david og dere andre som stortrives sammen med barn...
Da jeg jobbet i en barnehage for mange år siden var det en dag en gutt på 5 år som ville leke doktor, jeg måtte være pasient og han dro meg med bort på sofaen. Der måtte jeg ligge for jeg var veldig syk, Han lot som om han gikk ut av rommet for å komme tilbake i samme øyeblikk og sier; Ja - goddag her kommer rørlegen - Det er jeg som liksom er helt overlegen her på avdelingen......
GjenopprettetMedlem
[/quote]Det er BARNLIG glede fra min side nå i disse dager at jeg skal til Peru.
Takk og pris for at jeg klarer å bevare sånn noenlunde barnlige gleder i mitt hjerte i visse ting i livet.
[/quote]
Kjempeviktig å bevare barnet i seg
Bli aldri så voksen at du ikke har mot til å slippe frem det barnlig
GjenopprettetMedlem
Jeg har et spørsmål til de empater.
I hvilken grad kan empater føle andres følelser? Å nå snakker jeg om for eksempel krigs handlinger,vold,tortur og andre grusomheter.Jeg har en tvil på om at empater kan føle andres følelser med 100%,for da er veien dems blir rett til psykiatrisk avdeling eller døden.
For eks:empat peiler seg på følelser til en som sitter på Guantanamo fengsel.Empat har en flukt dør ,de kan komme vekk fra følelsen ,mens fangen må sitte der han er uten flukt mulighet.Ergo føler ikke empaten og fangen det samme.For å ha det samme følelse ,må empaten våre låst i fangens følelse,konstant hver dag,hver uke,så lenge fangen sitter der.
Og da lurer jeg på om det finnes empater i det hele tatt?
GjenopprettetMedlem
"dimi":
I hvilken grad kan empater føle andres følelser?
Den kan det ikke!!
En empat føler ikke andres smeter.
Empat betyr: -en innlevelse i et annet menneskes situasjon og tankeliv; innføling; samfølelse
Om du leser tråden på nytt fra her:
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... 9#msg21829
Samin
GjenopprettetMedlem
brukenavn. Det du beskriver ligner på medfølelse.
samin. jeg tror også at empater kan ikke leve seg inn i andres situasjon,tankeliv,samfølelse,for da må de være i persons sko ikke bare et kort øyeblikk ,men hele tiden for å få hundre prosent utteling.
Jeg kan tro at en empat(om de finnes)kan leve seg inn på Palestines folk lidelser for korte øyeblik og gå ut å inn når det passer dem(med den forutsettning at de har lært å stenge av følelser).Forskjellen er at empaten har et valg ,mens ikke personen som er i lidelsene konstant har ikke den valgen.
Jeg ser også at det er stor uklarhet på hva er en empat.
Jeg har lyst til å spørre Passopp,om han vil gjøre en undersøkelse på hvor den hele empat greie kommer i fra.
Passooooopp!
GjenopprettetMedlem
Tror jeg leste er inne et sted, men finner det ikke... om hvordan svært sensitive personer kan beskytte seg.....
At man visualiserer en boble rundt seg selv... som stopper en til å ta opp den negative energien.....
Noen som vet mer...?
GjenopprettetMedlem
Jeg er kanskje ike en empat,men en kameleon.Jeg har kameleon-syndrom,etter egen frie fantasi.
Det vil i korthet si at jeg blir den jeg møter,overtar dennes stress og bekymringer,og så deler vi virkelig åndens landskap.
Sammen med barn blir jeg så barnslig at jeg glemmer meg selv,og blir en klovn,på godt og vondt.
Det beste er å være alene,så kan jeg føle meg selv,og finne kraft til batteriet.
Ad-hd kaller de det,de som finner feilene ved oss,vi som ikke kan ta avstand fra smerter og gleder,vi som glemmer å oppføre oss dannet.
Jeg er som et stort badekar,som venter på å bli fyllt opp,av denne verdens evige hokus-pokus.
GjenopprettetMedlem
Det er en del kaos i hodet mitt ,når det gjelder empater.kan hende jeg har ikke innsett noe i dette feltet.Jeg tror at en må oppleve persons lidelser fysisk,være til stede fysisk får å forstå 100% på hvordan det er.
empati og empat er ikke det samme ,eller?
GjenopprettetMedlem
Du kan jo aldri føle på det til 100 %.... da må du bli den andre personen...
og det går jo ikke heldighvis...
Empat er personen.... empati er verbet......
SEO Crawler
Hva som menes med ordet empat/empati (og de fleste andre ord) avhenger vel mye av hvem som bruker det.
Når lærere og pedagoger snakker om empati så menes det evne til å ha innlevelse i andres følelser, dvs medfølelse.
Hvis et menneske mangler empati, så vil det kunne observere andres lidelse og endog påføre den selv uten at det gjør noe større inntrykk.
Andre igjen bruker ordet empat/empati på en måte som jeg oppfatter som identisk som clairsentience. Dvs å fange opp andres følelser, inkludert kroppssmerter og annet. Clairsentience betyr klarfølelse og knyttes til magen (solar plexus...noen sier hara)
Det er vel den siste bruken av ordet kariw opprinnelig tenkte på når hun snakker om vanskeligheter med å skille andres følelser fra sine egne.
Anonymous
Alle har vel empatiske evner, de fleste av oss vet at vi har det og bruker disse evnene...noen oftere enn andre.
Jeg tror det krever mye av en som er 100% empat. Et godt råd, er denne boblen som Sjelevenn nevner. Men jeg tror og det er nødvendig og være strukturert i seg selv.
D.v.s. å være bestemt og å sette grenser, noe som jeg tror kan være vanskelig men nødvendig for ens egen eksistens.
Et godt eksempel er f.eks. hvis et barn ramler og slår seg, er det viktig og ikke "dikkedarre" for mye. Man viser at man forstår at det er vondt, men prøver så og avlede...bort fra hendelsen. Barnet skjønner at det blir hørt og forstått. Ved å dvele for lenge ved hendelsen og smerten, sitter følelsen lengere i. En empatisk person vil "føle" smerte og medfølelse ovenfor barnet, men ved å avlede barnet bort fra dette, avleder du også deg selv.
Slik tenker nå jeg det.
GjenopprettetMedlem
Sjamanisering,tromming,dansing,ikke-gjøring,det finnes mange metoder å rense ,og "Takle" besettelser på.
Jeg blir besatt av andre mennesker,og besettelsen varer circa 5 dager,da er denne personen utfiltrert,og jeg er meg selv igjen i kraften.
Slikt skjer når jeg er i samme rom som andre over flere timer.
Det ender opp med at jeg tar ordene ut av munnen på min venn,og sier dem for ham,henne.F.eks.min datter på 8.
Jeg føler det handler om vilje-kraften,med en gang jeg slapper av i viljen,og dominansen,så begynner min venn å overta,besette meg med hans vilje.
There is no `I` in a team.
Når jeg er lenge alene,finner jeg en enorm indre styrke,og jeg blir meg selv.
J