Sjaman.com – Forumarkiv

Sinne!!

Sinne er ikke noe man blir påført av andre, det er lett å si at ”Jeg ble sint av det du sa, gjorde, skrev”…
Nei, sinne er noe du har i deg fra før, noe som ikke er forløst, noe som burde bearbeides i deg selv og ikke mot andre.

Det som blir sagt eller skrevet kan være utløseren til ditt sinne, ja.. Men ikke grunnen til ditt sinne…
Så de som raser opp i sinne… burde gå inn i seg selv, og virkelig se hva er det med dette som utløste et slikt sinne i meg?
Hvorfor lot jeg meg trigge? Hva har jeg opplevd i min barndomstid, ungdomstid eller som voksen som jeg ikke har fått ut av min kropp og skjel??
Eller er det noe fra tidligere liv jeg drar på? (det siste er kanskje ikke alle som aksepterer).

Nei, før man hugger hodet av noen ”fremmede” som har trigget seg, burde man ta minst 24 timer betenkningstid.
Da ser man litt annerledes på ting en man gjorde når man ”springer opp som en hjort og detter ned som en lort”…

Gå litt inn i din egen dybde, der finner du svarene på alt.

Ha en god dag, hver dag!

Samin 

100% enig

Det er bare så vanskelig, spesielt får det går opp for en hvordan man fungerer.
Egoet, der jeg mener sinne har sin arena, har hele følelsesregisteret å spille strenger på.
Det er det eneste man er vant til, fordi det er det eneste man har opplevd i livet, og det er slik vi definerer virkligheten.
Å løsrive seg fra sinne er derfor vanskelig, komplisert, men ikke umulig.
Spesielt ikke å oppdage hvor roten har sitt sinne (bardommen/arv/mønster?) og rive opp, og kvitte seg med dette.
En prosess som kanskje utløser enda mer sinne (og kanskje skremmer oss for å forsette med å kvitte oss med sinne. Hmm... kanskje ego kjører en kjapp høyre venstre finte for at vi ikke skal avsløre å frata det makt og dets alierte i striden (sinne))
Jo sinnet ligger nok inkorporert I oss alle, skulle også gjerne hatt 24 timers betekningstid som du skissere her Samin,
desverre så har livet ingen generalprøver eller timeouts,
vi får nok jobbe og klare oss så godt vi kan her og nå, steg for steg.

Er som sagt veldig enig i at sinne er i oss, men hvor kommer det egentlig fra hvis det er en del av oss, og hendelsene som gjør oss sinte bare er triggere??

Varme tanker

Hmm ... er jo enig til en viss grad da. Men det finnes jo et slags berettiget sinne også.
F.eks kan jeg bli eitrande sinna når noen slenger rasistiske bemerkninger til forsvarsløse barn.
Når det koker over, er det ikke lett å ta 24 timers betegningstid. Og denslags kan jeg ikke med
innbitt fantasi klare å lete fram at det finnes i meg fra før, uansett hvor dypt jeg går.

"Liljee":

Men det finnes jo et slags berettiget sinne også.
F.eks kan jeg bli eitrande sinna når noen slenger rasistiske bemerkninger til forsvarsløse barn.

Ja, det er ikke lett i mange tilfeller...
Men jeg må spørre deg; Hva gjør deg rett til å bli sint og dømme de som gjør noen noe slikt??
Er man da noe bedre selv?

Så hva er egentlig "berettiget" sinne??

Kan ikke se at "berettiget" sinne finnes jeg..

Det er hele tiden snakk om å gå inn i seg selv..

Samin 

Tygge tygge tygge ... 
Jeg mener sinne er også en følelse - like viktig som alle andre følelser (jeg maser jo så mye om disse følelsene jeg da )
Jeg mener ikke voldelig sinne, men at jeg kan si fra om min mening om ting som jeg finner uakseptabelt.
Om jeg er bedre selv, akkurat der kanskje?

Er som sagt veldig enig i at sinne er i oss, men hvor kommer det egentlig fra hvis det er en del av oss, og hendelsene som gjør oss sinte bare er triggere??

Det er som Liljee sier: "Jeg mener sinne er også en følelse - like viktig som alle andre følelser"

Ja klart følelser er viktig, så lenge det er vi som har kontroll. Jeg mener ikke som mange andre at sinne
skal "mestres", det er det samme som om man skal undertrykke det og så vente til man skal kunne ta det ut
i en "kontrolert" stund senere.

Det skal jo egentlig forstå det og bearbeides slik at man ikke må gå og "mestre" sinnet.

Snakke det ut på en saklig måte, som mange burde lære (også her inne....)

Karsten Isaksen har skrevet en god bok om dette, jeg tror den heter: Sant, Sint, Sunt.
Skal se om jeg finner frem igjen den.

Samin 

Det er vel et helt klart skille imellom om vi lar følelsene våre kontrollere oss, eller om vi kontrollerer følelsene.
Skal man bli, og utrykke sinne bare fordi det føles sånn.
Eller skal man være mer bevist over sitt eget indre landskap, slik at man kan ta frem sinne når det er riktig å bruke det som verktøy.
Vanskelig.
Følelsen sinne ønsker vi jo å være bevist, ha under oppsikt og ta frem kun når det er behov (og ikke bli sint på innsiden/utsiden i tide og utide)
Følelsen kjærlighet ønsker vi derimot å gi oss helt hen til.
Ja det finnes berettiget sinne, men å derimot å la sinne fylle seg, blir litt feil i min mening (selv om jeg går i fella selv daglig)
Klarer man derimot å kanalisere sinne slik at man får bedret situasjonen, så er det mye bedre.
Men følelser er tricky.
Kanskje de er der som et barometer for å si oss hvordan vi har det?
Som læremestre for å lære oss å bli kjent med oss selv, og hvordan best mulig benytte dem for å bedre hverdagen for både oss selv og andre.
Og i denne sammenhenger så har jo alle følelsene sin plass i systemet, både på godt og vondt.
Eller er de bare en genetisk nedarvet overlevelseskode fra fortiden.
Der frykt fikk oss til å rømme fra farlige dyr.
Kjærlighet sikret oppvekstmulighetene i familien.
Samhold sikret sterke stammer som hadde større mulighet for å klare seg under jakt, og beskyttelse mot andre stammer
OSV OSV

      ?

Varme tanker

Sinne, ja....
Enig med deg, Samin 

For meg er det et ordtak som har vært utrolig viktig i så måte: "Bare den uvitende blir sint, den vise forstår"
Om en tenker etter og forstår meningen i disse ordene så skjønner en at det er en selv en må gå i og evt endre. Forståelse er et nøkkelord og jeg tenker at om jeg klarer forstå hvordan andre tenker og hvor de kommer fra så er det ikke nødvendig å bli sint, for jeg forstår hvorfor vi er på kollisjonskurs på en måte..
Når en forstår dette så er det liksom ikke noen grunn til å bli sint...om dere skjønner?? Fryktelig vanskelig å forklare dette her..

Når det er sagt så betyr ikke det at jeg bestandig klarer dette selv, men det er noe jeg jobber med og når jeg får det til så er det ganske befriende

Og her kommer jeg igjen – riktignok ikke så høytspringende som i forgårs, men heller ikke en fallende lort…ennå    Jeg følte meg truffet av dette innlegget og regner med at det også var meningen.

Innlegget ditt har fått meg til å tenke gjennom eget ordgyteri i en tidligere tråd og innsett at jeg glemte av noen helt basale husregler selv. Riktignok var jeg ikke sint - snuste bare litt på lillebroren ”irritert” -  som jeg tillot meg å vise litt fram. Det var ikke særlig pent. Jeg mente hva jeg skrev, men det ble altfor blærete med for mange sleivete bemerkninger. Jeg skrev med irritasjon som drivstoff og slikt blir det som regel ikke noe fruktbart ut av.

Jeg er enig med deg i hovedtankene dine rundt følelsen sinne. Som regel finner man svaret på eget sinne helt andre steder enn der man sliper dampen ut. Det gjelder for meg denne gangen. Når dette er sagt, tror jeg det blir galt dersom man tror at man alltid finner svaret i fortiden når man kjenner på sinne. Jeg mener sinne er et urinstinkt som vi både kan og skal uttrykke. En sjelden gang. Og da bare i forbindelse med det som Liljee kaller berettiget sinne. Til gjengjeld mener jeg at man da er programforpliktet til handling. Eksempler på rettferdig harme er reaksjon på dype krenkelser som overgrep mot deg selv, dine barn eller andre medmennesker. ”Man skal ikke tåle så inderlig vel den urett osv..”

En ting som vanskeliggjør bearbeidelsen av sinne er det faktum at mange kvinner, særlig av min generasjon og eldre, har lært at sinne skal undertrykkes. Jeg - og sikkert flere med meg - har dermed mistet den naturlige forbindelsen med dette instinktet og blir derfor litt rådville når slike følelser dukker opp. Det tror jeg er en av grunnene til at man får litt merkelige eksplosjoner innimellom. Det kan være svært vanskelig å sortere ut når man er berettiget sint eller bare basker med gamle sår. Men jeg tror absolutt man kan lære det igjen.

Noen benekter at de er sinte. Andre omfavner sinnet. For enkelte kan det å oppdage energien i sinnet, eller forstå galskapen i å undertrykke slike følelser, gjøre at man ”skeiner” ut i en annen grøftekant og raser mot alt og alle for alt. Man tror at alt sinne er berettiget sinne. Noe jeg også har en forhistorie med…tro meg eller ei: det er lenge, lenge siden..

Dersom det var slik at hver gang man kjente på sinne kunne man etter en tenkepause, en tur i skogen eller lignende finne svaret i seg selv så ville det hele være relativt lett.
Såpass lett tror ikke jeg det er. Før foredling eller bearbeiding av sinne må man først lære å skille Clinton fra hveten, tror jeg. Dette må kanskej gjøres hver gang man kjenner på denne energien. Er dette rettferdig harme som kaller til nødvendig handling, gamle spøkelser eller bare umoden kranglelyst som heller skal foredles? Hvis det er gamle spøkelser så er jeg enig i at det bør bearbeides i en selv og ikke brukes mot andre. Et sted her inne har jeg lest noe fint om å omskape eller foredle slike følelser til noe vakkert eller fruktbart. – Omskape sinne og frustrasjon til et for eksempel vakkert dikt eller maleri. Noe lignede klokt.

Når det gjelder mitt konkrete svar til deg i den andre tråden der jeg slapp ut litt av min irritasjon var dette svaret bl.a. delvis et resultat av ”skyttergravmentalitetet”, iblandet et fandenivoldsk ønske om å ikke være snill pike, samtidig som jeg ønsket å servere noen leselige. Det at du isteden skrev dette innlegget om sinne minnet meg på at jeg dessverre hadde latt en vag lærdom om dialog fordampe i egen irritasjon. Samtidig førte det til at jeg måtte ta en runde med min egen impulskontroll. Takk for sindige innlegg om sinne, Samin

Hei nn.

Takk for fint innlegg  

Ja jeg kunne jo ha krøpet i skyttergraven og fyrt tilbake, men jeg har noe i meg som sier at det er og har blitt feil. 
Det er bedre å møte sinne med en forståelse fremfor en ”hodeløs” krangel om hvem som har rett. Masi hadde et fint innlegg.
Takk Masi 

”Jeg mener sinne er et urinstinkt som vi både kan og skal uttrykke. En sjelden gang.”

Jo vi hadde en periode i urtiden vår at det eneste vi forsto var de sterkes rett.. Og det har vi som du sier i oss ennå.
Det er litt sjarmerende å se på den sydlige befolkningen, ta for eksempel Italia, Spania og Frankrike,
de hopper opp og raser ut for en liten trafikk forseelse, og 10 minutter etterpå sitter de og drikker kaffe
sammen som om ingenting skulle ha skjedd.

De er som barn, får det ut der og da og ikke lagrer det i kroppen.
(ja jeg sier kroppen, for det er i de store muskelgrupper som lår musklene sinne sitter lagret).

”Og da bare i forbindelse med det som Liljee kaller berettiget sinne.
Til gjengjeld mener jeg at man da er programforpliktet til handling.
Eksempler på rettferdig harme er reaksjon på dype krenkelser som overgrep mot deg selv,
dine barn eller andre medmennesker. ”Man skal ikke tåle så inderlig vel den urett osv..”

Når vi snakker om berettiget sinne / harme, jo jeg skal strekke meg til at noe kan være berettiget.
Men er berettiget det samme som om at vi hadde lov til å reagere med sinne, ta laddegrep og fyre løs?
Hadde vi alle funnet frem diplomaten i oss, så hadde det blitt fred i verden. Alt kan løses med kommunikasjon.

Jeg satt og leitet litt på nettet om sinne, og fant en hjemmeside som en venn av meg hadde laget.
Der fant jeg to linker til sinnemestring som jeg synses var interessant lesestoff, de er på denne siden:
http://www.blrv.no/index-filer/Page571.htm

Samin 

Tjaa.. Da må jeg nok innrømme at jeg er grunnleggende uenig med deg når det gjelder berettiget sinne. Jeg tror nok heller ikke, dessverre, at alt kan ordnes gjennom diplomati. Men jeg vil gjerne bli overrasket!!! Skal tenke litt over det.

Stusser også litt over at du legger fram linker om familievold i tråden som eksempel på sinne.
- Jeg forstår jo at bruk at vold også er resultat av sinne, men vold er da vel en ekstremvariant av usunt sinne. Bruk av vold handler for meg bl.a. om en total kolaps av selvkontroll og mye annet kompekst enn bare sinne. Noe som jeg ikke skal gi meg ut på å tenke noe som helst om her. Men uansett takk for takk

Tjaa.. Da må jeg nok innrømme at jeg er grunnleggende uenig med deg når det gjelder berettiget sinne.

Det er helt i orden at du ikke er enig.. Jeg har en forståelse for at vi skal igjenneom alle spekter uansett...

Stusser også litt over at du legger fram linker om familievold i tråden som eksempel på sinne.

Jeg hadde skrevet sinnemestring... og det sto vel som overskrift i nettsiden også..
Siden den linken låg der om familievold, så ser man egentlig et sammenheng fra sinne til vold.
Selv om jeg ikke skal gi meg inn på å diskutere det her.. Men det viser seg at sinne er lettere å ta ut i hjemmet enn andre plasser..
Men nokk om det...

Samin 

Vis følelser!
Gud og hvermann snakker om følelser i dag, men ikke alle viser de!
Hvorfor ikke slippe følelsene løs? Er det bedre å gå rundt som en salig trykkoker i pinsemenigheten?
Hvor galt er det om vi trår feil?
Kan vi da si: "beklager, jeg overreagerte"?

Ailo har skrevet noen innlegg om oppmerksomhet, om det å betrakte seg selv og omgivelsene i stillhet. Jeg tror svarene i langt større grad ligger her enn i all verdens kontrollteknikker.

Beherskelse er sikkert bra iblandt, men ikke det viktigste. Det som ligger bak våre handlinger; vårt verdensbilde, vårt selvbilde og våre drømmer. Tro, håp og kjærlighet. Er det ikke det som er viktig?

Gormii

så deilig å kunne være sint i blandt
så deilig å være glad
så deilig å elske
så deilig å bli elsket
så deilig å vise følelser
så deilig å slippe å vise følelser
så deilig å bare være
så deilig å være den man e

så slitsomt å ikke kunne være det ene eller det andre..... tror det e sunnest å være alt.

Godt sagt, Ædni 

Ja… for å vise følelser!!!                 

Le litt mer…
Gråt litt mer…
Elsk litt mer…
Dans litt mer…
Lek litt mer…
Vær sint litt mer…
Få det ut…
Og lev litt mer…

Sinne kan man ta ut ved hjelp av en boksepute, madrass eller lignende… og dæle løs….. det skader ingen.
Men holder man inne med det… skader man seg selv.

Vi nordboere er alt for kontrollerte ( utenom visse nordlenninger da...).... der har vi litt å lære av sydlendingene!

Jeg er helt enig med Ædni og Sjelevenn 

Det er klart vi skal vise følelser....
Men her er det jo litt snakk om at man behøver ikke kappe fingeren for å ta ut flisen 

Og ikke glemme sak og person...

Det å være uenig er ikke likhetstegn med å være uvenner 

Samin 

"Samin":

Det er klart vi skal vise følelser....
Men her er det jo litt snakk om at man behøver ikke kappe fingeren for å ta ut flisen 

Jeg er vel på god vei inn i avdelingen for flisespikkeri her. Uansett, jeg opplever at du forsøker å besvare gåten ved hjelp av regler. Man kan godt gjøre slik, man man må ikke overdrive, for da går det galt, etc. Man havner fort inn i snusfornuften her. Oppriktig talt; din løsning skaper motfølelser i meg.

Gormii

Seff skal man vise følelser, men min erfaring er at man i alt for stor grad er utagerende (sint) og da spes når en står overfor mennesker eller situasjoner en ikke forstår.
Dette er et vanskelig tema for man bruker ofte sinne som overlevelsesteknikk, men min mening er at i kjærlighet og forståelse kan en i mye større grad endre på ting enn ved bruk av sinne.
Husk kjærlighet handler ikke bare om å "ta i mot" det andre evt slenger til deg i sinne, men ved å si fra om hvor grensen går (da handler en i kjærlighet til seg selv og den andre) på en forståelig måte i stedet for å agere ut fra sinne er mer konstruktivt i det lange løp, synes jeg da..

Jeg skulle til å si noe om sinne,men det beste er allerede sagt.
Kan bare legge til at i mitt tilfelle,blir humøret påvirket av kaoskrefter
men så lenge jeg har kraft,kan jeg danse gledelig avgårde med kaoset.
Kraft får jeg av god søvn og regelmessig næringsinntak.
Har jeg ikke sørget for dette,havner jeg i en lett ubalanse,der kaoskreftene
blir for mye,og sinne tar over,den sure gamle djevelen får dermed næring,og blir værende som en sur skygge rundt meg og inni.
Don Johan har lært meg viktigheten av å være uklanderlig,som jeger,for å ha kraft!!

"Gormii":

Uansett, jeg opplever at du forsøker å besvare gåten ved hjelp av regler.
"Klipp"
Oppriktig talt; din løsning skaper motfølelser i meg.

Jeg tror ikke det finnes noen fasit til gåten, jeg sier ikke jeg har svaret til ditt eller andres sinne...

Det som jeg har sagt er: "Gå litt inn i din egen dybde, der finner du svarene på alt. "

Og hvem eier den motfølelsen du nevner.. ??
Vel er den din, så er det kun du selv som kan gjøre noe med den, jeg er bare en utløser..

Det er hele tiden snakk om følelser, det gjelder å ikke overreagere på de..
Det har vært nevnt tidligere her inne..

Og som Masi sier så fint:"Forståelse er et nøkkelord"


Samin 

Har lest litt i denne tråden og og fundert hvorfor så mange ble berørt. Jeg har den oppfatning at alle føleslser har sin berettiget plass. Men spørsmålet mitt er hvor kommer følelsene fra. Til nå har jeg kommet frem til at alle følelser utgår fra kjærlighet. Splittelsen eller dualiteten som vi omgir oss med splittet også opp kjærligheten. På den ene siden er det lidenskap som alle "gode" følelser utgår fra. På den andre siden har vi frykt. Sinne slik jeg ser det utgår fra frykt. Slik som alle følelser som fratar oss kraft gjør. Ved å bearbeide/synliggjøre/forstå/belyse/bli herre over frykten vil man oppleve at sinne/frustrasjon/misunnelse/sjalusi/hat osv. blir en mindre og mindre del av følelsesregistret. Ikke at man får mindre følelser men man får et renere og bedre kjærlighetsforhold til seg selv.

"Med lidenskap skal du gjøre det du lidenskapelig er opptatt av"

Steinar

Det er hele tiden snakk om følelser, det gjelder å ikke overreagere på de..
Det har vært nevnt tidligere her inne.....sitat slutt

da blir det vel ganske kjedelig  å være forelsket, eller.....

Kjærligheten gjør blind for småting som innesluttet sinne.
i en lykkerus opphøyet i eros ramozzanto
føler man seg hel og beredt til å møte livet i et nytt ljoos.
Det er engler som styrer våre følelser og tanker.
Er man snill og årvåken kan man få englene på sin side
og det er en svært vakker opplevelse.
Mye sinne jager englene og maner opp sinte ånder fra hinsida.
Kontroll er i sannhet et kon-troll
som får oss til å tro at vi eier verden og hjernen for oss selv.
Og så har vi gnomene da!

Ups.. så var jeg visst her igjen ja. Nå trigget (av begrepet forståelse
Det går selvfølgelig an å ha forståelse for rasister (som er min fanesak i denne linken).
Det kan være mange ting som gjør folk til rasister, men jeg har opplevd veldig ofte
(for jeg har snakket med mange for å finne ut av det) at det handler kun om å se annerledes ut.
Mange er rasister på et så enkelt grunnlag, hvilket i bunn og grunn kanskje handler om utrygghet.
Og det kan jeg også ha forståelse for. Men at denne utyggheten skal kunne lesses over på små barn,
har jeg derimot ingen forståelse for. Og så får jeg gå i meg sjøl da, for begrepet kjærlighet
har jo også kommet fram her. Jo det er vel kanskje kjærlighet til mitt barn (som ikke ser norsk ut)
som får meg sint (til tross for at rasister har provosert meg lenge før hun ble født).
Når jeg går i meg sjøl, ser jeg jo at jeg har jo skyld i at hun befinner seg i et land der
flesteparten ikke ser ut som henne. Der voksne mennesker ser det som sin rett å vrenge
ut av seg de mest håreisende kommentarer. Alle mennesker har lik verdi, også rasister,
men de får ikke ture fram på denne måten. For da kommer MOR