Sjaman.com – Forumarkiv

Nå kommer jeg tilbake til punkt 3. av mitt forrige innlegg:

3. I det siste har jeg lurt på hvilke konsekvenser blogger, debattfora osv. har for utviklingen av det juridiske begrepet copyright - og omvendt, hva copyright betyr for eks. for oss som skriver på sjamansonen.
Jeg har ingen juridisk fagbakgrunn, men det interesserer meg. Da jeg leste om emnet i wikipedia idag, oppdaget jeg at temaet er relevant for diskusjonen rundt brukernavns avgjørelse:

Jeg så at den individuelle rådigheten over en tekst kan være underordnet  dens funksjon i en database.

Antageligvis har ikke sjamansonen per idag den juridiske status av en database,
men slike forhold kan være viktig å få med seg hvis sjamansonen skulle gå inn i en selvrefleksjonsprossess:

Ved offisielle databaser er det ikke uten videre tillatt å fjerne innhold.

"Creators ( = of the database, administrators, anm.) have the right to prevent extraction and/or re-utilization of the whole or of a substantial part....of the contents of that database."

og det inkluderer

"insubstantial parts of the contents if this conflicts with the normal exploitation of the database".

Main article: Database rights, wikipedia

en.wikipedia.org/wiki/Related_rights#Relation_to_authors.27_rights

Eg skal forhøre meg og lete litt videre rundt dette. Finnes det noen med juridisk bakgrunn her?
Jeg bringer dette inn som ledd i en avklarende bevisstgjøringsprossess -
lov og rett er til sist filosofi.

Som svar på kritikken mot meg;

Beklager virkelig dette! Det var nok ikke gjennomtenkt fra min side, å samle diktene,
men kontaktet moderator først, som syntes det var en god ide.
Tror jeg vil ta en pause herfra nå, da jeg ikke fikser denne stemningen.

"Sjelevenn":

Som svar på kritikken mot meg;

Beklager virkelig dette! Det var nok ikke gjennomtenkt fra min side, å samle diktene,
men kontaktet moderator først, som syntes det var en god ide.
Tror jeg vil ta en pause herfra nå, da jeg ikke fikser denne stemningen.

Det var trist at dette skulle bli så vanskelig, særlig siden du ikke verken mente noe vondt og at det det ikke var gjennomtenkt i detalj. Alt dette har gått meg hus forbi, fordi jeg hadde ikke skrevet noen dikt som svar på dine dikt, men heller bare applauser. Men jeg har skrevet i en annen tråd om at det er tungt å scrolle og å lete i fleresiders innlegg.

Generelt sett vil jeg uansett anbefale alle å ha EGEN samling av dikt på PCen. Jeg har dessuten en perm i bokhylla med mine dikt. Det er jo risikabelt av flere grunner - både copyright og og risiko for sletting. Eller hvis dere har en egen hjemmeside går det jo an å lagre der også. Jeg tipper at Ailo har massevis av dikt som vi ikke har sett på sjamansonen, lagra på PC og i papirversjon.

Mvh Stridshjelp

Mvh Stridshjelp

ser det er mange meninger her om "utflyttingen" til Brukernavn. Ja, hva skal en si. Når jeg i min tid slettet alt her, ble det ingen reaksjon. Noen få som bare spurte hvorfor. ( hadde vel ikke så gode innlegg her da, kanskje). Personlig mener jeg at en bør få gjøre med sine skriverier  hva en vil, så lenge det ikke er ingått noen avtaler om annet.Klart "faren" på internett er at en kan bli  gjenkjent( mye rart i dataverdenen) så alt mulige tanker kan jo komme, og så tar en beslutningen, og sletter.Jeg for min del fikk ikke logget meg inn på mitt forrige nick, så der står alt  uten at jeg kan  gjøre  noe som helst med det, kommer ikke inn der. Sendte mail  både  dem som  jeg skulle, og til "sjefen" ( fikk bare råd der om  å registrere meg på nytt, som jeg gjorde da) og det andre kom ikke det  svar engang. Så måtte lage nytt nic. Synes  brukernavn skal få gjøre slik han/hun selv ønsker,så lenge det ikke finnes noen avtaler om at en ikke  kan fjerne sine innlegg. Selv om noen av trådene  muligens blir amputerte, så må vi prøve å ta det som det er.
Eller så bør sjamansonen kanskje lage noe regler her, som en skal godta, før en registrerer seg?

Ønsker  brukernavn lykke til  videre. Livet er fullt av muligheter, bare her og der, og  dem skal man gripe fatt i. Og lykke til med prosjektet, håper du lykkes.  :)

mvh marihøna/sandra( sandra som ikke kom inn på nicket sitt og måtte bli marihøna, kanskje en mening med det, hvem  vet)

PS. Glemte å skrive at det en legger på internett  er vel ikke så godt beskyttet heller, så det er jo lettvint for dem som vil å bruke stoffet. Veldig små muligheter da og gjøre noe med det. Jeg personlig gir katta idet, fordi mine skriblerier er av sådanne karakter at jeg aldri kommer til å sende det til noe forlag, men har en tenkt i disse baner, så bør en være varsom med hva en legger ut, helst ikke legge ut  det, en har tenkt å bruke i annen sammenheng.Så det er en del en bør tenke over, før  en klikker "legg til innlegg"-knappen.
mvh marihøna

marihøna: Da jeg leste om copyright tidligere i dag fikk jeg inntrykket at en ikke trenger å søke om copyright, det er automatisk, slik at du har copyright over diktene dine her inne automatisk. Men ved å registrere seg står man allikevel sterkere i tilfelle man skulle ende opp i en konflikt.
Det finnes internasjonale overenkomster, EU direktiver etc., Berne convention....
Men jeg vet ikke nok om situasjonen i Norge. Skal snakke med en jurist senere idag.


Altså en er beskyttet og har visse rettigheter også over det en skriver her, mener jeg å si. Skal finne ut mer,

forresten husker jeg godt at du het "Sandra " før her inne.

Sonja


Nå fant jeg sitatet jeg leste før idag, angående "The Berne Convention" fra 1886, den første internasjonale avtalen vedrørende åndelig eiendomsrett.
USA har først sluttet seg til avtalen i 1989.
"Under the Berne Convention, copyrights for creative works do not have to be asserted or declared, as they  are automatically  in force at creation: an author need not "register" or "apply for" a copyright in countries adhering to the Berne Convention."

http://en.wikipedia.org/wiki/Copyright

Denne retten gjelder for hvilket som helst fysikalske medium, deriblant internett.

lykke til vidre brukernavn
klem å lyse tanka fra mæ


men en sang hadde passet hær nå
ro ro til fiskesjær mange osv,
ha ei go helg alle

[quote][quote="Sjelevenn"]
Som svar på kritikken mot meg;

Beklager virkelig dette! Det var nok ikke gjennomtenkt fra min side, å samle diktene,
men kontaktet moderator først, som syntes det var en god ide.
Tror jeg vil ta en pause herfra nå, da jeg ikke fikser denne stemningen.

Dette er mitt (Gunillas) svar, som ble inskrevet i sitat-ruten av noen grunn:

Jeg har ikke lest alle innlegg i dette spørsmålet. Jeg har ikke nok tålmodighet å sitte foran pc'n. Lange inlegg jeg virkelig vil lese skriver jeg ut. Derfor veit jeg ikke akkurat hvad kritikken mot deg er.

Men jeg vil si. Du er en lysende stjerne på sonehimmelen.

Alle må ha rett å gjøre feil, jeg syns dog ikke du har gjort noe feil med å lage en tråd.
Vi har jo retten å prøve oss fram.

Uten prøve ingen utvikling.

Klem
Gunilla

Som dere ser så er jeg ikke så dyktig med det tekniske, men det får gå likevel

Det er mye her....

"Inger Lise":


Når man har startet en tråd, eller vært deltaker i en, er man med på å danne en helhet. Denne helheten blir borte når innlegg blir fjernet.
Vi er alle med å sette vårt preg på denne sonen, vi er med på å forme den, gjøre den levende.
Når man er medskaper har man også et ansvar.

Helt enig med deg her, Inger Lise. Man skrive ikke bare for seg selv, men for alle her inn. Og det hva man skriver virker på alle som leser det. So kommer noen i gang - og det blir levende. Men også å slette bringer noen i gang. Men ingenting kan blir dratt tilbake. Alt gå videre. Å slette er ikke å gå eller tar noen tilbake. Hvis det er ut, er det ut. Man kan lager kopie på egen PCen, men mest er en "kopie" inn i tanker og følelser. Og hvem har copyright for mine tanker og følelser...?

"Liljee":


Det er et reelt spørsmål om hva man mener når tråder man selv har vært med på å skape blir stående igjen som et stort spørsmålstegn..

Takk Liljee!
Dette spørsmalstegnet stå for meg etter dette spørsmalet: Hva er grunnen for å handle så?
Man vet så litt om hva som skjer i og med en annen person - særlig litt, hvis man er helt anonym. Da blir mye plass for misforståelse, dømmer, angsten og annen slags dårlige greier. Diskusjonen eller forklaringer kan gjør det mer forståelig. Så tomtheten blir fylt - forhåpentlig med lys - ikke med mørke.
Så synes jeg det veldig godt at brukernavn diskuterer med her på denne tråden- Takk!
Uten det, er det mindre helhet - tenker jeg.

"oakmann2":

la oss møtes
la oss lære å kjenne hværandre

"gunilla":


Alt fødes, vokser, utvikles og dør.
Slik er livet, slik er det som skjer oss i livet.Slik er det og med det som fødes her på sonen

Jeg syns vi får se det hele som en del av livet (livet som fødes, vkser utvikles og dør),det gav oss noe underveis.

Det har brakt meg til å tenke om "fødsel- og dødskultur".
Nå man blir medlem her så har man mulighet å presentere seg selv, føler seg velkommen og kan skrive i trygghet.
Til man kommer til sine prosesser...
Og hvilken måte har vi for å dø? Død av deler fra meg selv, av gammle greier, av det hva man vil kutte seg fri fra...
Har vi der bare å slette? Man kan ikke brenne opp det hva man har skrevet inn i PCen. Men kanskje det er en åndelig handling å skrive ut sin nå uønsket innlegg og brenne det. Så blir man fri fra det - og kan det la stå for de andre leser - fordi egen energier er ut?

Redigering liker jeg veldig godt. (mest for mine språkredigeringer   ) Hvis vi vil skrive kreativ, rådikt med flere omskrivninger - så bruker man redigering. Det er flytende energier, ikke stagnasjon. Kanksje man kan også redigere og på den måten forklare litt hva skjer hvis man sletter alt. Så stå der noe, ikke bare ---.


Og takk Masha for viktig innlegg! Det er mye å tenke om...Er det overhodet mulig å eie - åndelig sett? Hvis alt er alt, alt er inn alt...


Og til slut: Jeg kjenner denne prosessen ved å skrive, tar tilbake, gjemme og viser seg veldig bra. Men jeg har lært hvordan berikende det er å apne seg. Takk for dere for hjelp ved dette viktige utviklingsskrittet.  :respect:

MvH Antje.

PS: En tanke kom opp igjen:

"Kan det er en tredje typ av friheten:
å valge sin egen uttrykksmåten...
...ved ord, bild, kunst, dans eller kroppen?

Hva er deres måter å uttrykke seg?"

Jeg kan forstå både den enkelte individen (som vill få tillbake sin anonymitet) og "flokken Sjamansonen" som ser konsekvenser av handlingen... men tanken som slår meg, er att hvis en ikke har makten over de private konskvenser man just oppdaget av en handling, då er man livegen.
Nu kan jeg tykke att 300 inlegg... det er MANGE inlegg att radere på en gang og hvis man har tenkt å publisere sine dikt, då burde man tenke seg för fler enn en gang...

Lykke til i din nye utgangspunkt i livet, Brukernavn!


Og her har kommit nye inlegg, mens jeg skrev... men jeg sender enda

Informasjon er nøkkelbegrepet her, etter mitt syn.

Takk Brukernavn for at du kom inn og informerte om din situasjon. Jeg ønsker deg lykke til med dine planer og med ditt liv videre. Forhåpentlig vil du fortsette å berike sonen her.

Det samme vil jeg si til Sjelevenn, som jeg føler litt uhellssvangert ble dratt inn i dette.

Lærdommen av denne debatten burde vel være verdien av informasjon, både fra adm. og sonebrukere, når det gjøres store kutt eller forandringer. Slik får vi også en følelse av å bli tatt med i helheten.
Det var heller ikke så morsomt når hele S-tråden i sin tid ble fjernet, uten forvarsel (?), og å få mulighet til å ta vare på noen av de flotte diktene der.

La oss for all del unngå en haug med regler her. Dette er en frisone, slik jeg ser det. Men det fritar oss ikke fra ansvar og medmenneskelighet. Det er dette som gjør at jeg elsker å bruke tid her, det er oppegående varme mennesker, som jeg står helt fritt i forhold til. Vi har et seriøst formål med sonen, å ta vare på menneskenes ånd og kraft...det må da være sjamanisme i praksis.
Sonen er som en levende vital organisme. Så når noen velger å ekstrahere noe herfra, hjelper det for resten av oss å bli informert.
Det er egentlig det hele.

Da kommer jeg endelig til punkt fire fra mitt første innlegg her i denne tråden.


Ad 4.

Tanker om retten til åndelig eiendom i et moderne og spirituelt perspektiv


Hvordan så de første kravene på copyright ut?
Det var forbannelser skrevet på coveret av middelalderske håndskrevne bøker.
Såkalte "book curses".


I opplysningstiden kom de første bestrebelser etter en stadfestet copyright basert på forfatterens rettigheter samtidig som et sekularisert (= ikke spirituelt) begrep av kunstneren vokste frem: Forfatteren skriver på grunnlag av sitt individuelle geni - og fortjener derfor å høste personlig anerkjennelse og fortjeneste.

Likevel var det utgivernes dyktige forretningssans som sikret seg de største gevinstene, noe som The Berne Convention prøvde å balansere. I kjølvannet av konvensjonen er forfatternes/kunstnernes rettigheter blitt styrket også i forhold til forlagene.

All copyright går imidlertid utfra at kravet på individuelt eierskap av åndelige produkter
er tidsbegrenset: ETTER EN VIS TID BLIR ALLE IDEENE OG VERK FELLESEIE.
En frist på 50 år etter kunstnerens død er vel vanlig. (Må sjekke opp nærmere)

Tanken om felleseie er altså dypt forankret.

Min hypotese er at internettet kommer til å forandre praksisen og oppfattelsen av copyright i større grad enn vi hittil er klar over.

Det moderne fysikalske mediet internett kan kanskje befri oss fra restene til en filosofi om eierskap som tok sitt utgangspunkt i middelalderens svarte magiske praksis med bok-forbannelser.

I synergetiske prossesser som et medium som sjamansonen f.eks. muliggjør blir utvekslingen og delaktigheten i et felles vev fremskyndet slik at det individuelle bidrag gjerne først får sin mening i sammenhengen med andre bidrag. Det gjelder ikke kun debattinnlegg men også diktene. Diktene står også for seg selv, men den gjensidige inspirasjonen og det assosiative nettverk gjør tekstene rikere. Noen tekster mer enn andre. Ja, fordi vi ikke er like og tekstene er ikke det heller.
Hvem skriver? Det er meg, men mer/flere enn bare meg. Hvem forstår teksten, eller misforstår den på en kreativ måte - det er andre, noen ganger meg selv inkludert.
Teksten sendes ut som en sang og synges i eteren som også kan hete cyberspace.

Jeg er ikke ferdig med svaret på mitt eget spørsmål, men det er jo mer enn halve poenget.

Jeg vet at jeg blir komplisert når jeg skriver fort, men jeg ville ihvert fall komme til del 4 av mitt frokost-innlegg før altfor mye tid og spalteplass var gått.

Uavsluttet overlater jeg denne råteksten til felleskapet som kan velge å fortie den eller fortsette den eller motsi den eller hva som helst.





Ja, perle, hvis man ikke roter seg bort i prinsipielle spørsmål som jeg har gjort -
da er mye rundt inngangsspørsmålet løst ved å informere og spørre i forkant av eventuelle slettelser i større skala.

Hvis vi ikke respekterer hverandre,hva er da meningen med det hele?

vi kan skriv å skriv
men heleten ka si den
hvorfor startet dette??????????????
sjausi, dømme noen, te bake hva æ sa forut
ka fasken
ka vet æ ????????????
ikke rette plass skulle æ si noe til noen hadde, æ had gjort d privat,
ikke hær
en som kun forstår , eller tar feil
namaste

marsja du skriv masse kloke ord men .
d som e kjærnen i det hele skriv du ikke noe om
hær på sonen finnes ikke noen som e værdig å døm
alle gjør vi våre feil i livet,
det er en lærdom
det er en vekst
det er å forstå
de grå toner

men tanken som slår meg, er att hvis en ikke har makten over de private konskvenser man just oppdaget av en handling, då er man livegen.


dette er æ enig i lie

uansett hvemstartet en link eller ikke er det lovlig å angre!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!1
både i dag å i morra

IMO

Each member of this forum is empowered to delete his or her own posts. The forum's computer program is configured to allow this. I am glad that it is so. There can be good reasons behind a person doing this e.g. having written something/s one no longer believes in or wants to be associated with or discovering that something one wrote was incorrect or correct but damaging to another person.

It may be an idea to make it possible to have all postings or all postings in a thread sent home to oneself if one wants. That's in addition to them being on the sjaman.com forum's public message board on the net. That would mean that if someone no longer wanted their postings open for the world to see at least the people they wrote their letters to don't lose the messages that were written to them, for them and which in many cases they supplemented with their answers. We are collectively writing an electronic book, If all co-authors could easily have a copy if they wanted it, this would help toward it surviving in tact.

Ailo wrote in "Sjamanerfaringer, ny skriftlig sjanger" "Kanskje en dag  blir Sjamansonen en rik kilde for framtidens søkere og studenter, som vil lære av fortiden og for forskere, når de skal dokumentere sjamanisme, sjamanerfaringer og forestillinger fra en forgangen tid." I see that potential too and think that we can all contribute something that can be of value to society by sharing our experiences and insights on the shaman path. it is a sad thought to think that after having contributed to this collective document someone might at any moment take back the gift they gave and deplete it.

I also hope that Ailo has a back up copy for the sake of seekers, students and researchers in the future.

Dette  er et dilemma ved å  bruke Sjamansonen som en plass å utvikle seg.
Sjamansona er på mange måter ei felles dagbok om livet frå ofte uvante vinklar.
Det kan godt hende ein forandrer meining eller blir ein annan med tiden.
Får ny innsikt eller blir heala for gamle sår ved å skrive om/dele mindre hyggelege ting som ein har opplevd.
Men vis slikt skal måtte stå ved meg for all tid,så veit eg ikkje....

Syns Brukernavn har veldig interessante og sjølvstendige utsagn(kanskje nettopp derfor),men at ho må stå for dei for all tid???

I tillegg blir ein oppfordra til å gi seg heilt til kjenne her inne med bilde og lokalisasjon osv.
Klart ein kan bli sårbar,over tid.....
Det må ein kjenne på/tenke over sjølv.

"Men vis slikt skal måtte stå ved meg for all tid,så veit eg ikkje"....  sitat fra Final Tribe sitt innlegg ovenfor.



Hvis man utvikler seg, håper jeg at man vokser seg blir åpnere og friere, og får innsikt og mot.

At man ikke bare går til stupet, men trekker seg tilbake, fordi man er redd for å fly.

Frykten er fienden, som får oss til å trekke oss tilbake, skrumpe, bli redd for navn og rykte, bli gammel før tiden, bli redd for hva andre skal si og mene osv.

Utvikler man seg så forstår man at man kan være stolt av de sporene man har satt. Ens inskripsjon er ens liv. 

Det var den runen man risset mens man ble løftet fremover.

Det du har skrevet har du sett inn i hvitøyet og sluppet. Det er borte.

Det er bare angsten som klistrer deg til seg.

mvh ailo

Ojjj... Det var ord til virkelig ettertanke!

Ja det ligger stor sannhet i dette.

JEG = summen av mine erfaringer... 

Takk for svaret,og ja,du har rett Ailo.
Angsten er klebrig.Av og te`.
Kanskje bedre å gå veldig saaakte fram uten spontaniteten som dessverre vil fram i form av godt og gale og hovudlause høner?
Det blir flautt å ein dag sjå at eg braut alle kodeksar,sjølv om eg utvikla meg.For det gjer eg!
Me vil jo alle helst vere sjølvgjorte produkt som plutseleg dukkar opp av intet?
Angst og "litt" forfengeleghet.