Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Hva forventer du egentlig...på et offentlig sted som dette?
Vi er på Sjamansonen. På et offentlig sted PÅ NETT...der vi er alle forskjellige,
har forskjellige erfaringer, levesett, tanker, meninger og syn på ting.
Men vi har en ting felles...å det er interessen for sjamanismen.
Så...som sjamanspirer...burde ikke vi da se på dette som en lærevei...
ny erfaringsvei...et sted der vi blir daglig testet for tålmodighet, og
for hvor åpne vi er for andres innspill?
Hvorfor tillater vi da oss selv å føle at vi blir tråkket på tærne..(jada, vet at dette har blitt tatt opp før)
Å ja...jeg hinter til dette med at noen ikke føler de kan si fritt hva de tenker og mener uten å bli konfrontert med fakta!
Men hva fanken... er det så farlig ...å bli konfrontert med fakta?? Det eneste vi risikerer er å lære noe som er nytt. Noe som kan bidra med større kunnskap. Noe som kan få oss til å bli mer sikker på at vi selv har rett.
Trekk inn disse ømme tærne...trekk inn halen...å begynn med å sette dette ømtålige vesnet vi alle har i oss...på sidelinja, ta på værneskoa...å LES hva som faktisk står!! For det handler nemlig ikke bare om DEG eller DEG...
Det handler om at andre IKKE er enig med deg...å skal man gå sjamanveien eller en annen åndelig vei, så må man TÅLE det! Uten å bli sint...ta det som personangrep...ol.
Jeg syns det har blitt en uggen stemning på sonen...å det er ikke bare de som blir sett på som *angripere* men de som føler seg tråkka på tærne...er faktisk værre...der de skal prøve å forsvare seg.
Jeg er som før....blåser ut min mening...å vet jeg får noen i mot meg av den grunn. Men jeg har lært meg å bruke værneskoa...å på den måten føler jeg at jeg får med meg hva forfattere som blir oppfattet som *angripere* faktisk mener.
Jeg har selv hatt begge roller....både som angriper...og en som har blitt angripet. Men jeg gidder ikke å klage over mine ømme tær...ei heller legge bånd på meg...ved å slutte komme med mine bidrag.
Niks...jeg fortsetter som før...å har heller lært meg til å sette meg inn i HVA forfatteren EGENTLIG ønsker å formiddle. Og DA får man med seg mye flott budskap!
Bare prøv selv!
GjenopprettetMedlem
Er enig med Silva her
Hent fred til deres hjerter,tenk å krangle i en slik tråd som " gud og universet"
GjenopprettetMedlem
Dette er en fin tråd!
Håper alle som har noen meninger om dette temaet, diskuterer det HER, istedenfor i alle andre tråder
GjenopprettetMedlem
Jeg bare lurer...
Hvor er sjamanismen i all denne kranglingen? Hvor er kjærligheten? Hvor er den indre ro? Kan hende jeg har misforstått, men jeg tror ikke dette er det sjamanisme handler om. Bør vi ikke først feie for egen dør, som man sier, før man begynner å arrestere andre for deres meninger? Jeg blir faktisk rett å slett lei meg.
Selv har jeg slett ikke vært mors beste barn. Jeg har brutt loven flere ganger, men jeg har tilgitt meg selv for det gale jeg har gjort. Jeg kan derfor tilgi andre. Jeg har lært å elske meg selv, og dere. Jeg trodde det var dette sjamanisme handlet om. I allefall en del av den. Men krangling og uthenging av hverandre mener jeg ikke hører hjemme her. Det er klart det er lov å diskutere, men kan vi ikke gjøre det med respekt og aksept?
Hvorfor må vi alltid være best?
Livet er ingen konkuranse. Om det er det, tror jeg nok vi skal konkureremed oss selv.
Serpentinus
GjenopprettetMedlem
Ja, nå er jeg passelig forvirret.
Jeg må virkelig beklage det. Gud og universet var jo en utrolig spennende tråd syntes jeg da. Jeg innrømmer å være temmelig fientlig innstilt til kristendommen, ja. Beklager. Det bare ligger i meg - helt naturlig.
SEO Crawler
"Fagerhjul":
Kan noen forklare meg det?
La oss gi ordet til den meksikanske suksessforfatteren:
http://www.youtube.com/watch?v=FkeBG46effs&feature=related
Synes han sier det godt.
GjenopprettetMedlem
"Fagerhjul":
Ja, nå er jeg passelig forvirret.
Jeg må virkelig beklage det. Gud og universet var jo en utrolig spennende tråd syntes jeg da. Jeg innrømmer å være temmelig fientlig innstilt til kristendommen, ja. Beklager. Det bare ligger i meg - helt naturlig. Er det ingen av dere her på sonen som har sittet i selskap med andre mennesker å måtte forklare deres tro og livssyn? Et av de første spmålene jeg fik i min presentasjon her på sonen var om jotnene - når man har en "alternativ" tro forventes det at man har lest bøkene og kan begrepene. Men de reglene gjelder ikke når man er kristen? (Og det lærer vi fra barnehagen og videre i 10 år etter det...).
Jeg hadde håpet på en liten diskusjon med Hans, men han var rett og slett for søt 
*aldeles 100% godt meint*
Men så fikk jeg en god runde med sonens bibliotekar istedet - veldig spennende (Ja helt til jeg ble sammenlignet med prinsessen...), men fortsatt ikke tråkket på tærene eller noe som helst. Når jeg leser tråden så opplever jeg en litt småkjekkas stemning med mye smilemunner helt til Silva skriver... Men altså tror jeg at vi OPPLEVER teksten gjennom den tonen vi føler oss i (er man i godt humør - slik jeg har vært de siste dagene - leser man teksten med en litt muntrere tone.. (Hva valgte du da Silva? "ser på tv?" Det gjorde iallefall jeg...) Derfor kan nok samme teksten høres helt ulikt ut i leserens øre. Så her er det noe som har gått meg fullstendig hus forbi - og ble sur og akkurat passelig fornærmet at de innleggene som ventet da jeg kom hjem i dag.
Det var andre som nevnte tråkket på tærene og personangrep enn de som faktisk diskuterte. Om Hans skulle føle seg tråkket på så kan det jo være at jeg ikke brukte nok smiletegn.. Det som forundrer meg er at så mange andre reagerer?? Hvordan i alle dager ble det en case? Kan noen forklare meg det?
Jaja...jeg roset en egenskap Passopp har som jeg setter pris på! Det er vel ikke noe galt i det?
Eller er det galt...fordi noen ikke setter pris på det?
Må jeg følge andres meninger?
Må jeg sette meg å se på tv..fordi noen mener jeg bør gjøre det?
Må jeg sette bind på meg..fordi noen ikke takler mine meninger?
Da må jeg beklage så mye...at jeg ikke kan innfri det.
Fordi jeg MÅ følge min egen intuisjon og hjerte!
GjenopprettetMedlem
"Silva":
Må jeg sette bind på meg..fordi noen ikke takler mine meninger?
Da må jeg beklage så mye...at jeg ikke kan innfri det.
Fordi jeg MÅ følge min egen intuisjon og hjerte!
Vel, what can I say? Ditto?
GjenopprettetMedlem
"Fagerhjul":
"Silva":
Må jeg sette bind på meg..fordi noen ikke takler mine meninger?
Da må jeg beklage så mye...at jeg ikke kan innfri det.
Fordi jeg MÅ følge min egen intuisjon og hjerte!
Vel, what can I say? Ditto?
Det kan jeg ikke svare på! Det vet du nok best selv!
GjenopprettetMedlem
"Silva":
Jaja...jeg roset en egenskap Passopp har som jeg setter pris på! Det er vel ikke noe galt i det? Eller er det galt...fordi noen ikke setter pris på det?
Kanskje begge deler? He he, nei. Det var noen som utrykket at han var litt vel pirkete - og det var jo selvsagt helt riktig ;) (Nei, nå begynner jeg igjen). Jeg kan ikke forklare det. Du må lese gjennom de siste innleggene eller noe, fra Ritas innlegg. Det bare skifter fokus... Kan ikke si det på noen annen måte.
Og jo. Jeg må nok si det samme som deg i den over. Rett og slett.
Anonymous
Always look at the bright sight of life trala trallallala ditto
GjenopprettetMedlem
"Serpentinus":
Jeg bare lurer...
Hvor er sjamanismen i all denne kranglingen? Hvor er kjærligheten? Hvor er den indre ro? Kan hende jeg har misforstått, men jeg tror ikke dette er det sjamanisme handler om. Bør vi ikke først feie for egen dør, som man sier, før man begynner å arrestere andre for deres meninger? Jeg blir faktisk rett å slett lei meg.
Serpentinus
Jeg mener at det er viktig å ha evnen til å kunne heve seg over ens egne følelser. Ta ett oppgjør på kammerset rett og slett når man føler seg skikkelig truffet over noens innlegg. Tenke igjennom hvorfor man reagerer. Er det fordi det skaper noe i oss selv? Eller er det fordi man rett og slett føler seg missforstått?
Hva med å ta dette oppgjøret først? Og finner man ut at dette man reagerer på ikke er noe annet enn at man har blitt missforstått, så hvorfor ikke forsøke å forklare seg på en annen måte?
Det jeg reagerer mest på her på sonen...er akkurat dette når man slutter å snakke tema...å går over på person.
Jeg bryr meg ikke om dette..annet enn at jeg syns det skaper en guffen energi her på sonen.
Det er når vi kan diskutere noe...på en saklig måte...være uenige over noe uten å gå på person. Å heller forsøke å forklare seg på en annen måte.
Jeg liker at vi er forskjellige...jeg liker at vi kan diskutere. På denne måten har jeg lært å bli mer åpen for nye ting...å jeg har lært å sette mer pris på min egen sannhet.
Jeg savner virkelig gode diskusjoner...hvor jeg kan få lov å ytre mine synspunkter...uten bli beskyldt for å ta noens side i en sak...eller hvor jeg blir bedt om å strikke, drikke kaffe eller rett og slett holde kjeft!
GjenopprettetMedlem
Så fin tråd. Ja, hva forventer vi egentlig av å kommunisere i den virtuelle verden? Jeg synes kommunikasjon i denne verden er spennende. Vi kommuniserer med hverandre gjennom tastaturet i offentlighet. Kommunikasjon gjennom tastaturet ligger mellom muntlig og skriftlig. Personlig synes jeg at det er en spennende kommunikasjon, men det er en utfordring å kommunisere på denne måten fordi vi kun har det skrevne (harde) ord, vi har ikke noe kropsspråk eller mimikk fra motparten som vi kan tolke.
Vi står helt fritt til å velge og skrive her inne, men når vi velger å trykke på knappen "legg til innlegg", velger vi samtidig å få kommentarer fra våre "medsoninger". Disse kommentarene blir forstått ut i fra hvordan mottakeren leser innlegget.
Før i dag ga jeg en person positiv respons for at jeg liker hans humor og at jeg satte pris på dennes kunnskaper i forhold til fakta. Det handlet ikke om å heie noen frem - Det handler om å fortelle noen at jeg setter pris på egenskapen hos dette mennesket, og jeg mener at vi ikke har vondt av å få harde fakta av og til. Jeg, som Silva, ser heller ikke noe galt i det.
Det er bra at vi får andres synspunkter, det er bra at noen retter på oss hvis vi "tråkker litt i baret". Som Silva sier, det eneste vi risikerer er å lære noe nytt.
Vi har en ting felles her på sonen - vi har begynt - nå eller for en stund siden - å leve i den "alternative" verden. Det er like mange grunner til at vi er her inne på sonen som det finnes medlemmer, vi har alle vært igjennom en del vanskelige ting.
Jeg er glad for at du blåser ut din mening Silva, vi har godt av det - det "tvinger" oss til å snakke om disse litt ømtåelige tingene.
RITA
GjenopprettetMedlem
"RITA":
Så fin tråd. Ja, hva forventer vi egentlig av å kommunisere i den virtuelle verden? Jeg synes kommunikasjon i denne verden er spennende. Vi kommuniserer med hverandre gjennom tastaturet i offentlighet. Kommunikasjon gjennom tastaturet ligger mellom muntlig og skriftlig. Personlig synes jeg at det er en spennende kommunikasjon, men det er en utfordring å kommunisere på denne måten fordi vi kun har det skrevne (harde) ord, vi har ikke noe kropsspråk eller mimikk fra motparten som vi kan tolke.
Flott at du sier dette...for det er helt sant. Uten mimikk og kroppspråket...blir den offentlige kommunikasjonen over nett ganske så flatt. Jeg også syns det er en spennende form for kommunikasjon, og har fått mange nye, flotte og spennende venner på denne måten.
Ellers vil jeg takke for all respons i denne tråden!
GjenopprettetMedlem
Jeg vil bare si
at å tråkke i baret er gøy
for under baret kan man finne pene små steiner
eller litt spissere torner
forventninger er slitsomme små vesener som flyr rundt og forstyrrer vår oppmerksomhet
jeg liker lyst bedre og lys og mørke og slikt lissom...
GjenopprettetMedlem
Ja! Det er gøy!
Men jeg syns det er ennå mer gøy å tråkke i baret...finne erfaringene der...få fakta med på kjøpet...
ta dette inn i mitt hjerte...å la det bearbeides der.
Enten velger jeg å stå fast i erfaringene fra baret...eller jeg forandrer mening å finner ut at fakta var best.
Fritt valg vi har...å er vi ekstra heldig...går det en rød tråd
gjennom begge!
GjenopprettetMedlem
Denne tråden kan man finne mange innfallsvinkler til, jeg synes dette med årsaken til at man er her inne er mest interressant.
Det er så lett å la seg rive med i begeistringen over sin egen visdom at man glemmer at det "bare" er "alle de andres meninger" som kan berike...
Altså: berikelsen ligger i meningsforskjellene.
Om noen føler på et personangrep så skal man altid spørre seg hvilke sår "angriperen" taler ut fra,
et personangrep er aldri personlig.. men ja, det kan føles slik.
"Angriperen" blottlegger mye ved seg selv, se forbi, se etter sårene, der ligger forståelsen, selve svaret.
Og om det treffer noe i deg som gjør vondt så er det kanskje på tide med en liten selvransakelse.
Hmmmmm... av å til trenger man å bli tråkket på tærne for å våkne, dette er sjamansonen og ikke et krisesenter for sarte sjeler.
Fin tråd Silva (men den trenger ikke være heeeeelt rosa vel? hehehe)
Sånn ellers synes jeg det er bedre å stå fremst i baren
enn å gå i baret
GjenopprettetMedlem
Flott innlegg, Katonka!
Det er så lett å la seg rive med i begeistringen over sin egen visdom at man glemmer at det "bare" er "alle de andres meninger" som kan berike...
Altså: berikelsen ligger i meningsforskjellene.
Dette syns jeg var genialt sagt!
Silva
Jeg syns det har blitt en uggen stemning på sonen...å det er ikke bare de som blir sett på som *angripere* men de som føler seg tråkka på tærne...er faktisk værre...der de skal prøve å forsvare seg.
Du starter tråden med en anklagende tone da... Hvem er det som kjenner seg tråkket på tærne ...? Og hvem forsvarer seg?
Jeg vet bare at de som kjenner seg angrepet, har noe å jobbe med, så de slipper behovet for forsvar. ( Ja... meg selv inkludert.)
Jeg kan ikke forvente noe av andre... bare meg selv. Et ønske er jo at vi kanskje kunne dempe egoet litt, egoangrepene og egoforsvarene våre....
for er det ikke det det er...? Og heller gå inn for å gjøre sonen til en hyggelig plass, med en god tone. Fylle hverandre med gode energier.
Gjøre rett på sonens slogan: Finn kraften her! Det er nå mitt ønske... Beklager om jeg tråkket noen på tærne... Det var ikke min hensikt.
Sjamansonen kan vel neppe bli en vitenskapelig og dokumentert sone, det har vel aldri vært intensjonen heller. Skulle vi ta hensyn til at noen ”barn” kan ha sonen som studie, så burde en god del innlegg her blitt sensurert. De er nok klar over at vi er ganske fritenkende mennesker, og ikke vitenskapsmenn.
Jeg tror også at humøret og dagsformen spiller inn på hvordan man tar et angrep til seg eller ikke, som Fagerhjul var inne på.Om det nå var noe angrep...
Velger man å tro det beste om andre, og ikke tar seg selv så høytidelig, og ser bakom, som Katonka skrev, så ville man tatt det som det kanskje er.
GjenopprettetMedlem
"Sjelevenn":
Silva Jeg syns det har blitt en uggen stemning på sonen...å det er ikke bare de som blir sett på som *angripere* men de som føler seg tråkka på tærne...er faktisk værre...der de skal prøve å forsvare seg.
Du starter tråden med en anklagende tone da... Hvem er det som kjenner seg tråkket på tærne ...? Og hvem forsvarer seg?
Jeg vet bare at de som kjenner seg angrepet, har noe å jobbe med, så de slipper behovet for forsvar. ( Ja... meg selv inkludert.)
Jeg kan ikke forvente noe av andre... bare meg selv. Et ønske er jo at vi kanskje kunne dempe egoet litt, egoangrepene og egoforsvarene våre....
for er det ikke det det er...? Og heller gå inn for å gjøre sonen til en hyggelig plass, med en god tone. Fylle hverandre med gode energier.
Gjøre rett på sonens slogan: Finn kraften her! Det er nå mitt ønske... Beklager om jeg tråkket noen på tærne... Det var ikke min hensikt.
Sjamansonen kan vel neppe bli en vitenskapelig og dokumentert sone, det har vel aldri vært intensjonen heller. Skulle vi ta hensyn til at noen ”barn” kan ha sonen som studie, så burde en god del innlegg her blitt sensurert. De er nok klar over at vi er ganske fritenkende mennesker, og ikke vitenskapsmenn.
Jeg tror også at humøret og dagsformen spiller inn på hvordan man tar et angrep til seg eller ikke, som Fagerhjul var inne på.Om det nå var noe angrep...
Velger man å tro det beste om andre, og ikke tar seg selv så høytidelig, og ser bakom, som Katonka skrev, så ville man tatt det som det kanskje er.
Det var ingen anklagelse til noen spesielle dette. Men min følelse av noe som skjer på sonen. Jeg har ikke nevnt noen navn...antydet noen...men sier hva jeg mener. Å jeg mener fortsatt at det foregår en merkelig stemning på sonen, jeg har valgt å kalle uggen. Altså...MIN følelse.
Hvem som kjenner seg tråkket på tærne eller som må forsvare seg selv...kan ikke jeg begrunne. Det må jo de som føler dette gjøre som de vil med.
Når jeg skriver slike innlegg som dette...så gjør jeg det på generelt grunnlag...der alle må ta dette innover seg slik de selv ønsker det.
Enig at sjamansonen ikke kan bli vitenskapelig dokumentert på ALT! Men når det kommer til historiske fakta..der man faktisk har dokumentert hendelser...til fastsatte årstall ol...syns jeg det er både viktig OG riktig at noen setter korrektur på oss. Fordi...det sitter studenter der ute og kanskje innhenter fakta på nett. Eller andre som ønsker å sette seg inn i forskjellige temaer.
Når man velger å tro det beste om andre....vil jeg si....det er nettopp da man lar være å å gå fra sak til person! Og respekterer...lar det være med...at noen velger å gi en person ROS...uten å tro at denne personen tar side i en sak...
Slik som du nevner her:
Velger man å tro det beste om andre, og
ikke tar seg selv så høytidelig, og ser bakom, som Katonka skrev,
så ville man tatt det som det kanskje er.
Og det var nettopp det det var...ROS!
SEO Crawler
"Silva":
så ville man tatt det som det kanskje er.
Mitt bidrag var en link til en gluping som med tyngde sier at verden er en drøm,
kopiert i og farget av hvert enkelt menneskes sinn
M.a.o en hentydning til ikke å sloss om å definere virkeligheten ("virkeligheten, det som er rett
og ekte, er det flertallet sier"), men heller forsøke å være bevisst speilingene i eget sinn
Som Sjelevenn sier å dempe egoangrep og egoforsvarene
(Og det kan neppe lykkes hele tiden for alle...noe som vel igrunn ikke er ønskelig en gang, for da
trenger vi ikke lenger en "øvingssone")
Alt er vel. Helt til noen sier det ikke er det. Da er det ikke vel
hos denne
Så er det jo slik at man ofte kan reagere på andre sine vegne, det er jo naturlig
og kan vel ofte være sympatisk nok. Men dette blir så en slags "rettferdig harme"
og da er det grunn til å være ekstra påpasselig (hvem kan ikke gå seg fast i den, en vrien en
den der "rettferdig harme")
Så sinnets speil må pusses kontinuerlig. Og det er ikke til å unngå at man vil trå feil,
fra tid til annen. Og som ofte nevnt - det er jo da man har sjansen til å erfare og lære (
)
Hvis man - mot bedre vitende - er direkte stygg med vilje, vil det fort bli avslørt.
Dette ser vi sjelden, heldigvis.
GjenopprettetMedlem
Torstein: ja den var veldig fin! Det var igrunn det jeg forsøkte å sette litt ord på tidligere - men kanskje ikke så vellykket..
GjenopprettetMedlem
Nå mente jeg hvordan
en selv kan velge å se på det...
så en slipper alle disse forsvarstaler....
GjenopprettetMedlem
For min del liker jeg best å gå barbent og lar verneskoene stå i bilen (eller hvor søren jeg satte dem). Naturbarn som jeg er
Altså...jeg er tilhenger av forsvar, etter å ha vært en umælende i alt for mange situasjoner. Det har vært hendelser der jeg har tatt igjen med samme mynt og det har føltes befriende for å være ærlig. Det har også holdt en del hakkete mennesker på avstand, noe som er greit, siden jeg ikke liker hakking.
Når noen angriper, så går en til forsvar. Når man tror noen angriper, så går en likevell instinktivt til forsvar. Tenker da helt konkret, som hvis noen retter et geværløp mot deg. Man dukker. Så kan man vel si at alle burde være så klartenkte at de greier å se forskjell, men kan en forvente det? Jeg vil si at det går mot menneskenaturen, hvis man ikke har meditert i tjue år eller noe først.
Apropo dette med å forsvare seg, ei klok dame sa til meg en gang (da jeg hadde fått en rimelig nitrist mail fra en eks om alle feilene mine) at det var kun ovenfor meg selv jeg trengte å forsvare meg. Så jeg lot være å svare vedkommende og tok det ut på pc'en hjemme i stedet, alt jeg ville si. En forskjell da, er at jeg trengte ikke å ha noe med personen mer å gjøre. Hvis man skal forholde seg til noen, som oppfører seg på en måte som en syns er ubehaglig, så syns jeg det er et viktig poeng å la den personen faktisk få vite hvordan en føler det. Det er ikke sikkert personen bryr seg om det, men da vet den hva den har å forholde seg til ihvertfall.
