GjenopprettetMedlem
For meg betyr det noe av det jeg har skrevet her inne ...
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... pic=4460.0
Ingen kan gi deg lykke , den kan du bare gi til deg selv.
Man skal finne veien og stole på lyset vi alle kommer fra .
Den store Ånd lever i oss alle .
Og lyset - det finner du i hjertet ditt det

Anonymous
"teleterkji":
Gå inn i de hellige ord
drikk dem og la sinnet lære å svømme
i gyllent tidsløst kildevann.
Lær å synge de hellige ord
la dem komme til ditt
sjaman-kledde
sang-bord
Gled åndene med sang!
Syng Ulve-due!
Ahh, som du glitrer med ordene!

Anonymous
Nydelig,"Televimsen",...nydelig!

GjenopprettetMedlem
å er kjenne sinnets natur
oppvåkning
det skjer
sakte trekker jeg meg inn i skyggen
til solen som ser alt.
Puster inn bønnene fra flaggene
som leker i vinden
en bevisst oppbygging
se fra skyggen alle lysformer
kanskje jeg får et glimt av Phowa
Jeg ruller videre med bønnehjulet
sterkere trekker det meg til seg
jeg tør ikke nærme meg
Phowa mer
neste gang...
GjenopprettetMedlem
Lille hjelpeløse meg
tenker
analyserer
kjemper
for selvet
for solgudinnen
mot avgrunnen
kommer jeg opp
til lyset
det slukner
fort dør det ut
som vinden blåser
over viddene
bort snø
jeg søker opplysning
når kommer det
kom til meg
videre
jeg hører ailos stemme
kjemp på
trommen leker med meg
som et barn er jeg
åpent sinn
lengsel
psbot [Picsearch]
tålmodighet
tålmodig
tål
vær modig
så skjer det
Sensis [Crawler]
Tål
bli mo i sjel og knær
vær modig
vær het
a
GjenopprettetMedlem
Kjempe
kjemper
klempeslig
springer
stopper
betrakter
lærer
tenker
konkluderer
tilbake
revers
GjenopprettetMedlem
Tanker
tårer
selvbebreidelse
jeg kjenner følelsen godt
angst
dødsangst
ønske å dø
Jeg kjenner følelsen godt
Gå videre etter fall
etter at...
kjenner den godt
reise seg
kjenner den igjen
komme tilbake
er på vei
total restutisjon
håper jeg
kjempe
det kan jeg
ailo kjenner meg
som en skarp lyspil
GjenopprettetMedlem
tilbake står elgkalven og betrakter
sin døde mor
der hun ligger
sjelen er hentet
kroppen er kald
intenst leter kalven etter mor
den finner henne ikke
må den reise?
den samler sine krefter
sender ut budskapet over vidder og fjell
etter en tid kommer
det en flokk
som skal ta seg av den
men den er død
men dens sjel overvintrer
vinden stilner
GjenopprettetMedlem

...Æsj....nå fikk du meg nesten til å sippe her...vakkert Espen!
GjenopprettetMedlem
Sakte går jeg inn i fjellåpningen der fjellreven fører meg
den vil at jeg skal inn å kjenne på kraften
har erfart tidligere å ikke blindt stole på dem
men blir med inn
der er dryppstener og en bekk som renner der kan jeg la bekken ta mine tvilstanker sier den
la de renne nedover i dalen jeg kom fra. som var så frodig og stor og trygg
her inne føles det mer utrygt. føler meg litt beklemt. er det kjernen?
Hvilken kjerne? i selvet? en del av den?
spørsmålene mine hagler rundt meg. kjenner meg litt tåpelig
siden stoltheten ikke tør slippe. Er dette ekte?
jeg lar meg gli tilbake fra reisen og tilbake til utgangspunktet
men det er noe som bremser før jeg er helt tilbake
jeg går inn i gråtten igjen. denne gangen fra drøm til reise
igjen ser jeg og har den samme følelsen
der inne ligger det et fragment av sjelen
den suger seg fast til meg.
jeg kjenner en lykkerus
den tapte biten jeg mistet en gang
neste skritt
GjenopprettetMedlem
Bare den ensomme ørnen
visste svaret
den blir betraktet av oss under
den vil ikke lande
å dele sin visdom
den løftes av vinden
er det vinden som hindrer?
roper den ned
men den svever med svaret
GjenopprettetMedlem
En bokstav trekkes forsiktig ut av posen
fingrene leser på den, føler seg frem
og øynene søker.
Sette sammen
sammensatte
smakebiter
Sakte legges ordene ut,
legges der vi tror de skal,
der de vil gi størst avkastning.
Oppnå mest
hva er mest
Når vet man
Timeglasset snues
sanden renner
over kort tid
Hva gir best avkastning
ville jager de sammen igjen
livets scrabble formes sakte
Takk for inspirasjonen Espen - Takk

Anonymous
Kjære Espen,
dikten dine har inspirert meg til å skrive noen linjer her på sonen.
Jeg har i lang tid vært for redd til å ytre meg, men her er mitt lille bidrag:
Tårer av smerte
tårer av sinne
tårer av hat
tårer av selvhat
En dag
blir også jeg en lyspil
som forvandler mine følelser
til regnbuens farger
Da vil kanskje mitt indre lys
igjen stråle
og jeg vil bli den jeg var ment å være
Shri er mitt navn
strålende satt hun der
Gudinnen
i mitt hjerte
Hilsen Shri
Anonymous

GjenopprettetMedlem
Bøyer meg i støvet jeg med....nydelig!

Anonymous
Espen, du imponerer på løpende bånd.
Og så gjør du en god gjerning i samme slengen,...du drar med deg andre lyriske
sjeler. Inspirasjon for de som sitter der og ikke helt tør...
Veldig bra, shri!
Og cenobit,...

!
GjenopprettetMedlem
NÅ svever jeg sammen med ørnen
inspiserer alle fire hjørner
der de stopper
hva fins utenfor
det er noe som vibrerer
jeg forsøker å finne samme frekvens
det er vanskelig
det slukner et øyeblikk
det er bra
da ser jeg begge verdnene
på en gang
de er ikke like
i lys og mørket
men de har felles følelse
hva finns det der?
nysjerrig
GjenopprettetMedlem
I dypet av brønnen
ser jeg meg selv
betrakter
på avstand
det er langt til selvet
dog så kort
at jeg kan bare la meg dale ned
hvilken vei skal jeg ta
GjenopprettetMedlem
den sjeldene nesebjørnen
ses best om natten
der den spankulerer rundt trær
lukter etter føde
den går ofte vill seg
den tar omveier
men hvis vi skyter den med bedøvelsespil
kan vi studere den på nært hold
men vær varsom
den kan angripe
når den våkner
lytt til den
den gir opplysning
men ikke drep den
den er sjelden
jeg fikk syn på den
i en reise
den vil ikke være kraftdyr
men et opplysningsdyr
opplysningsdyr
hehe
GjenopprettetMedlem
Nå tar jeg 1 ukes kontemplativ ferie
Jeg skal tenke
på intet
tomheten
stillheten
retreat
vi snakkes
etter
GjenopprettetMedlem
Da ønsker jeg deg lykke til Espen, å ser frem til nye og innholdsrike innlegg!
SEO Crawler
"Espen":
Nå tar jeg 1 ukes kontemplativ ferie
Ah, det hørtes godt ut! Kos deg, og så høres vi etterpå
GjenopprettetMedlem
De har fortalt meg at de vil være ifred
trefolket eller hvilket navn man har for dem
de sier vi gjør dem overflødig
jeg tenker ikke å forstyrre dem
bare lage hus till dem, snekre og henge opp i treet
vi vikler dem inn i forvirring som fører til undergang for dem
men om de blir borte må vi huske på at de en gang ble til
og dobbel frigjøring er ikke nødvendig
vi må hjelpe dem til å være.
gi dem ærverdig vern