Sjaman.com – Forumarkiv

Frigjøringens mor

Jetsun Dolma

gjør oss handlekraftige

La oss smake dine tårer

Nå går jeg inn i blå tara

og praktiserer din opplysning

Ønsker deg en innsiktsfull retreat, Espen.

Noen ganger er en retreat fra Sjamansonen også godt!
Her kan en få kraft og speile seg,men å bli i den situasjonen konstant, er også en illusjon.For meg.

Takk for idag kjære venner

sees om en uke

under viddenes vinder
og solens lyspiler

og forhåpentligvis mange nye dikt og inspirasjon

Beste hilsen
Espen

Lykke til på din retreat!

det må være balanse ialt, også oppholdet på sonen.

Kos deg Esben,det har du fortjent!!
Er du der forresten??

Jeg sitter i min lille hytte

Det vakre himmelfenomenet

skinner på oss,opplyser våre sinn
speiler seg
avspeiler seg
krysser tapperheten
kysser tapperheten
kjenn på oppvåkningen
der selvet möter selvet
i et svöp av silke
vertigo

 

Vakkert.

eg blir svöpet inn i oppdagelsen og sannhetens lys og barmhjertighet

Buddhanaturen er näre. Kjenn på den

lys opp for meg, jeg ber

svöpet inn i kunnskapens tre

det får rotfeste,röttene vokser

kanskje det kommer

snart

Jeg speiler meg i sannhetens öyeblikk
det openbarer seg et syn

når jeg vender speilet

ser du det?

en ny  sjanse

Jeg er tilbake en tur
fra min retreathytte

den glödet
den kom med svar

det var heftigt
og kaldt

men det varmet i hjertet
opplysningens kilde

som brenner av glöd
og vil ikke slukne

jeg sitter i enkle kår
med en pute, et alter, en tromme og bönnehjul

jeg har sett döden
den trakk meg til seg

sakte og intens
på veien var det hinder

kjente hinder
jeg hadde värt der för

kjent på fölelsen
å önske å avslutte livet

men nå var döden distansert
når jeg hadde hilst på den

å kjenne seg selv,var essensen
å kjenne veien

det tok tid
å finne tilbake

kanskje den ville ha meg der
for alltid

mine hjelpere var med å viste veien
de var stöttende

blandt dem var ailo
han sa:kjenner du deg igjen?du har värt her mange ganger

jeg startet kl 0600 og plutselig var den 11
så dyp trance har jeg aldri kjent

med et smil sitter jeg der. Jeg har smakt på döden
på prosessen. den er ikke skremmende.

det er et verdenshav av meninger og stillhet samtidig som det er höylytt
det var ingen som ville trekke meg dit

det er jeg takknemlig for

jeg takker reisen og går tilbake til hytta for å reise til gleden

Hvem er du?
nei
Hva er du?

Er du en gud? nei

En engel? nei

En helgen? nei

Hva er du?

Våken

En kombinasjon av et kaldt hode og et varmt hjerte

en gave til de utsultede masser

finn feil i ord og handlingen

skjönnhet ut i hjemlöshetens verden

samvittighetsvinneren
taushet

det er vanskelig å forstå

dypt vanskelig

som havets bunn

uendelig dypt

Lidelse og opphör av lidelse

sinnets lyspil

borer gjennom lidelsen

som splittres
ondet og ondets opphör

Jeg betrakter jakten
beskuer den
analyserer den

det er en gaupe som jager en kanin
det skjærer i mitt hjerte
naturen er slik

det virker som at det er evighetens jakt
mellom den raske og smidige og den majestetiske og kraftige

Fra min standplass ser jeg kaninen blir jaget. den løper i zikk-zakk.
gaupa har vanskligheter med å følge med i svingene
skal jeg bryte av tro? nei.. darwin sa: the fittest survive
det er tunge ord. vanskelig å akseptere. iallefall nå

når jeg har de såpass nære

kaninen snubler i noe. Gaupa får tak i nakken. den spreller
så stilner det. kaninen er død.
Gaupa har ikke sett meg. vinden blåser mot meg også

Jeg hadde en reise til dødsriket.
Skal dette fortelle meg noe?

hvilken substans har dette
er dette veien til innsikt?

Kanskje jeg får svaret imorgen tidlig kl 0600

Jeg tenner smørlampen og betrakter hendelsen

Nå manifisterte dødsverden seg

en samling sjeler rundt en kraft

som vibrerer

de splittes og hver går til sitt

i ett med riket

smeltes sammen

vibrasjonen er meg

som er på besøk

jeg legger igjen kraft til de sjeler som hilste på

jeg ser de er takknemlige

det varmer mitt hjerte

tilbake trekker jeg meg

sakte

jeg skal besøke dem igjen

de hadde noe å fortelle

Jeg tillater meg å fortelle dere om en hendelse på et sykehus for noen år siden. Jeg bryter ikke taushetsplikten nå da jeg ikke oppgir navn eller annen informasjon, men kun hendelsesforløpet. Jeg velger å fortelle dette da det kan ha betydning for leserne.

Som lege på sykehusets kirurgklinikk var jeg den eneste som hadde litt innsikt i Buddhisme. Vi hadde en cancerpasient som var Tibetansk.
Jeg gikk vanlig runde. fra pasient til pasient. Det var en vanlig dag, som alle andre dager.Rutine. Pasienten hadde blitt overflyttet fra medisinsk post over til kirurgposten for å få smertelindring. Det var ikke mange timer igjen for personen. Det var bare en vei, døden. avslutning av livet. Det var cancer i hele kroppen. pasienten hadde det ikke bra. Det var travelt. Jeg går inn. setter meg på sengekanten og vi prater. pas sier til meg: du har medfølelse. vel, jeg gjør så godt jeg kan. Kan jeg hjelpe til med noe? medfølelse til siste slutt sier hun.hun sier at jeg er buddhist. ja svarer jeg. hva kan jeg hjelpe med? kan du gjøre en tibetansk dødsveiledning? ja, svarer jeg. selvfølgelig. jeg tar med munkedrakten og tingene mine dagen derpå.

Om morgenen går jeg inn til henne. Jeg får et smil. Et hjertlig smil. Det varmer i hele kroppen. der ligger pasienten, alene, ingen familie,ingen venner.
Hun tar hånden min. Klemmer den og sier Om mani padme hum. jeg er lege og kledd i munkedrakten, har barbert hodet for renhet til seansen.
hun føler trygghet og kjenner seg hjemme. vi ser på hverandre lenge. hun forstår meg og visa versa. Jeg synger tibetanske vers. hun smiler,klemmer handen hardere rundt min.

deter et samspill mellom oss. en kontakt. stillhet, medfølelse.

jeg snurrer bønnehjulet. hun klemmer hardere i min hand. hun liker det.jeg også.

Jeg forteller om veien til dødsriket og alle farene hun må unngå på veien. jeg forbereder henne til å avslutte livet.

hun er klar sier hun..Jeg holder min hand på hennes hjerte og ser livet er i ferd med å renne ut i toppen av hodet.
Jeg sitter der to-tre timer. Jeg er takknemig for å få denne store oppgaven å veilede henne gjennom dødsprosessen.

vi ser på hverandre. ord er unødvendig. jeg kjenner en merkelig varme. hun er komplett.
jeg plinger med bjellene. hun smiler. hun er hjemme.

hun lukker øynene. hviler. for godt. jeg veileder hennes sjel. i tunellen er det farer. men hvis det går greit
veiledes hun på riktig spor. spor som gir lykke. jeg ser nirvana. da slipper jeg henne og hun kan vandre videre mot målet.

Mantra

tilbake sitter jeg med tristhet og en erfaring rikere. hun fikk sin reise til opplysning. hennes sjel var ren.

jeg glemmer dette aldrig. vissheten om at døende behøver medfølelse og veiledning.
Jeg fikk følelser for henne og glemmer henne aldrig.

Tenk, kirurg i munkedrakt på sykehuset. det hender ikke ofte at man får oppleve kjærlighet på det viset.

Medfølende
Espen

vakker fortelling, espen.

 

Alldeles nudelig var det

Du Espen du Espen, den gode mann med det store hjertet.... Måtte det være flere leger som deg.

Dette var en hårreisende fortelling, som for meg beviser, at uansett hvor du er i denne verden, så finnes slike som deg.
Det gjør meg trygg og glad.

Jeg vil takke deg, for at du stilte opp for denne kvinnen. Uten noen nære rundt seg. Uten noen å ta farvel med.
Å sikkert ensom og redd.

Takk!!!!!!

   

Vel, Jeg gjorde bare det som lå mitt hjerte närt. Det er vanskelig å kombinere dette, men heldigvis hadde jeg gode kollegaer som faktisk var åpen for dette og sykehus-sjefen spurte meg om jeg kunne väre med å avslutte hennes liv på hennes premisser og med verdighet.
Det betyr at noen er åpen for andre synsvinkler. jeg er takknemlig for at jeg fikk mulighet til det. Det viktigste er at hun avsluttet livet på en verdig måte og fikk lykke på ferden
espen

Takk for en flott historie!
Den har betydning for meg,sikkert alle som leser den,kvinnen som fikk assistanse videre på reisen,men kanskje veldig mye for deg selv?
Dette er sjamanens viktigste jobb ,etter min mening,og behovet er skrikende,enten en dør som buddhist eller ateist.
Så fint at sykehuset gav deg denne tilliten.

Ja, det er flott at sykehuset gav meg denne muligheten og jeg fikk bare positive reaksjoner etterpå. Selv om jeg kom med mantraer som sikkert hörtes ut på gangen. Vet du, at på Lund universitet har de ansatt ett professorat i parapsykologi. Jeg skriver med han og vi kan vente oss mye spennende i tiden fremover.
mvh
Espen