Sjaman.com – Forumarkiv

At livskriser kan føre til depressjon er en kjent sak. Og du skal være frisk/sterk
for å stå i mot samfunnets krav om å komme deg i gang igjen så fort som mulig!
Legene skriver resepter på antidepressiva og spiller på din dårlige samvittighet:
I forhold til barna, jobben eller omgivelsene generelt ... what ever ...

Men å bruke antidepressive midler strider mot sjamanens vei, føler jeg.
Å dempe følelsene, utsetter den kampen det er å finne kjernen i seg selv.
Hva skjer nå? Hva er veien herfra? Var livet mitt på feil spor?
Eller hva er verdt å beholde av det gamle?
Sjamanismen kan være en lang vei i å finne svarene,
men et bedre grunnlag for å bli frisk, tror jeg.

Men hvordan takler man kravene, når man mangler styrken?

Og når du vet at du er på denne veien, har du forutsetninger for å kunne heale deg selv og dine fysiske eller mentale skavanker.
Noen ganger kan derimot depresjonen ta slik overhånd at det kan være greit å "hjelpe" til med antidepressive medisiner. Hvis du vet ditt eget beste og i bunnen er sterk nok til å gå vidre på egenhånd etter å ha kommet over den første kneika, er det ikke så vanskelig å avslutte en medisinering, for så å gå over til å bruke naturlige metoder.
Verre er det vel for de som ikke vet annet og stoler blindt på leger og medisiner, de har vel ikke så mange andre valg.Og så er det jo faktisk noen som er kommet så langt at dette er eneste redningen, desverre.

Jeg har aldri brukt antidepressiva av noe slag, men kjenner folk som har gått igjennom diverse traumaer og har benyttet seg av slike medisiner. Det er stor forskjell på hvordan de velger å komme ut av uføret.
Selv har jeg brukt sovemedisin en periode...fant ut at dette var noe som jeg skulle holde meg unna i ettertid og benytter meg nå heller av andre metoder hvis behovet er der.

Ja, jeg skriver resepter på antidepressiva men:
For meg er det klart at vi må finne fram til følelsene våre. Det kan hende at du var så lenge skilt fra følelsene dine at du ikke ville tåle om de kom ufiltret tilbake. Og da skriver jeg resept.
Jeg skriver aldri resept bare for å oppfylle samfunnets krav.
Hilsen
Gåååja

Beklager...ikke meningen å overse spørsmålet ditt, Liljee.
Du spør om hvordan takle kravene når man mangler styrke. Kravene til at man skal ut i samfunnet igjen så fort som mulig. Løsningen ser for meg ut til å være at man må finne denne styrken et sted. Og det kan jo være mange måter å gjøre det på, alt ettersom hvordan hver og en står i forhold til seg selv og andre.
Når styrken mangler, er det klart at det blir vanskelig å takle disse kravene som blir stillt.
Skulle ønske jeg visste litt mer om akkurat dette her for jeg ser på det som særdeles viktige ting.

For noen er vel antidepressiva løsningen, men for meg var det ikke det rette. Jeg har gått på en tornete vei gjennom hele livet, men for meg har det gjort meg til et utrolig sterkt menneske. Selvfølgelig har jeg hatt mine stunder hvor jeg har buuuhuuu'et og syntes verden har vært veeldig urettferdig, men jeg har alltid landet med begge føttene godt plassert. Den alternative hjelpen kom til meg når tiden var inne. Begynte med TFT-behandling (tankefeltterapi), så reiseprosesser nedi sjelen og tilslutt sjelehenting. Dette har åpnet øynene mine for sjamanisme og alternativ behandling. Har veldig lyst til å lære meg dette selv og jeg har lest noen bøker. Men jeg merker at jeg sitter på gjerdet enda, at tiden ikke er moden enda for å lære mer om det. Når jeg hører om folk som sliter, så har jeg lyst til å gi dem den hjelpen jeg har fått; fordi jeg vet at det hjelper. Jeg har hvertfall forandret meg som person det siste året, og det kan jeg nok takke en viss sjaman for..

Når man mangler styrken skal man hvile
i mange dager,om det er det som behøves.

Ja,det moderne mennesket mangler åndekontakt for bearbeidelse og kraft til å forstå den ville naturen som bor i oss.
sjamanisering er reddningen for denne tiden vi er inne i.
Fram med levden!

...kan fort bli svart/hvit dette. Selv mener jeg at det kan være bra for noen å ta antidepressiver i en kort periode uten at det må bli en stor sovepute for den enkelte. Det er også viktig å kjenne på følelsene når man er langt nede og å ta tak i livet. Selv skulle ønske at i tillegg til sjamanismen at blomstermedisin ble mer annerkjent. Hadde en liten men tung periode bak meg for en god stund siden. Husker jeg tok Bachs blomstermedisin "rescue remedy" (blanding av 5 forskjellige typer av Bachs blomstermedisin)...etter kort tid var det akkurat som om det var noen som dro meg opp av støvet og ristet liv i meg igjen...mener selv at det var "rescue remedy" som hjalp meg...den fåes forøvrig å få kjøpt på så å si alle helsekostforretninger (med respekt for seg selv...) ...anbefales !!!! 

Finn deg et stille sted og reflekter over livet,ta fram det positive og negative du har opplevd og vei dem opp mot verandre,så ser du hva du må jobbe mer med

"Liljee":

At livskriser kan føre til depressjon er en kjent sak. Og du skal være frisk/sterk
for å stå i mot samfunnets krav om å komme deg i gang igjen så fort som mulig!
Legene skriver resepter på antidepressiva og spiller på din dårlige samvittighet:
I forhold til barna, jobben eller omgivelsene generelt ... what ever ...

Men å bruke antidepressive midler strider mot sjamanens vei, føler jeg.
Å dempe følelsene, utsetter den kampen det er å finne kjernen i seg selv.
Hva skjer nå? Hva er veien herfra? Var livet mitt på feil spor?
Eller hva er verdt å beholde av det gamle?
Sjamanismen kan være en lang vei i å finne svarene,
men et bedre grunnlag for å bli frisk, tror jeg.

Men hvordan takler man kravene, når man mangler styrken?

Hvordan takler man kravene, når man mangler styrken?

Dette har er for meg vært et veldig sentralt spørsmål over flere år nå, og min erfaring er; å overlate ansvaret ene og alene til medikamentregimets "pilletrillere" "sucks"!

Det har over mange år vært forsket på andre måter å bekjempe psykiske lidelser på og jeg har hengt meg litt opp i følgende fire lovende felter

(Ref. psykiatriavisen mars 04)

• Psykoedukasjon. Psykoedukasjon er å gi informasjon til pasienter og deres familier om sykdommen, farmakologisk behandling
  og bivirkninger. Flere forsøk av middels god kvalitet har så langt støttet slike tiltak.

• Kognitiv adferdsterapi. Så langt har tre førsteklasses studier, støttet slik behandling for mennesker med psykisk lidelse.
  Studiene som er gjort, tyder på at kognitiv adferdsterapi kan øke etterlevelsen av medikament-regimet, gi tydelig færre
  sykehusinnleggelser, og bedre sosial og yrkesmessig fungering.

• IPSRT, en kombinasjon av interpersonlig terapi, og sosial rytme-terapi. Så langt har én god studie sett på effekten av
  slik terapi. Undersøkelsen tydet på at den symptomatiske effekten av slik behandling er størst for depressive symptomer.
  Den samme studien tydet også på at kontinuitet i den psykososiale tilnærmingen er viktig.

• Familie- og parterapi i kombinasjon med farmakoterapi. Flere gode studier har vist at denne kombinasjonen kan gi færre
  tilbakefall av lidelsen, og bedre sosial og yrkesmessig fungering.

Hvorvidt det strider mot sjamanens vei å bruke antidepressiva skal jeg ikke begi meg inn i noen diskusjon på, men for meg har medisinering som hoved tiltak skapt større problemer.

"Gåååja":

Ja, jeg skriver resepter på antidepressiva men:
For meg er det klart at vi må finne fram til følelsene våre. Det kan hende at du var så lenge skilt fra følelsene dine at du ikke ville tåle om de kom ufiltret tilbake. Og da skriver jeg resept.
Jeg skriver aldri resept bare for å oppfylle samfunnets krav.
Hilsen
Gåååja

Jeg tenker at de færreste leger skriver resepter for å fylle samfunnskrav, men samtidig er det etter min oppfattning nettopp det de gjør og dette fordi det ikke er tilrettelagt for andre alternativer.
Man finner ikke "følelsene" ved bare å dytte innpå foreskrevet mengde medikament og når jeg leser listen over uønskede "bivirkninger" på et hvilket som helst med. så overstiger den alltid listen av ønskede virkninger.
En av de bivirkningene jeg har fått på antidepressiva/stemningsstabiliserende medikament er forvirring og jeg kan ikke med min beste vilje se hvordan en slik effekt kan ha vært med på å filtrere følelsene mine i positiv retning.

Sjamanens vei til bedre helse er som jeg - individuell.  Hvor lang den blir for meg vet jeg enda ikke, men at den så langt har gitt meg et bedre grunnlag for å bli frisk, ja det tror også jeg.

Fortsett på veien Ceno, vekk fra pillene.
Det hadde i mange tilfeller vært bedre om legene hadde skrevet ut resepter som:

4 store klemmer eller kyss om dagen (før hvert måltid),
Gi kjærlighet på fastende mage,
Begynn å male/tegne minst 1 timer hver dag,
Syng minimum 5 ganger om dagen,
Gå aldri tilsengs uten et smil og et kyss til din elskede
(har du ingen smil til katta, fuglen eller andre skapninger, har du ikke det heller smil til deg sjøl i speilet)
Tenk positive tanker osv osv,

kanskje litt flåsete, men i veldig mange tilfeller er dette en mye bedre medisin enn piller.
Piller blir ofte hvilputer samtidig som det ikke er bra for kroppen å fylle den med giftstoffer,
kroppen har sjøl den medisin som skal til.
På samme måte som at vi påvirkes som mennesker av alt rundt oss og berøves det ekte/reine,
påvirkes kroppen av alle stoffer vi har i oss og glemmer dermed å huske hvordan det egentlig skal
være og hvordan den skal rette "skader". Men den kunnskapen blir aldri borte, den finnes i kroppen bare vi
tillater den å huske det

Fortsett på vein Ceno og bygg videre på den plattformen du har fått deg

Jeg liker din resept Wolf, fortell mer om den...

Takk fra Ailo

Så såre enkelt for deg og meg...men hva med de som ikke ser
det som du og jeg ser?
Hva med de som allerede er dypt inne i
"fandens mentale helvete"?
Hvilken hjelp er der når muren er så uendelig høg
og redskapene befinner seg på andre siden?
Hvordan hjelpe dem...?

Hold deg unna det negative samfunnet en tid.
En masse negative mennesker som tror det skal være slik.
Etter en tid alene i fred og ro,kommer man inn i en positiv sfære,som det er godt å være i,der helbredelse er mulig.
Dette er jaffal min medusin,den virker hver gang.
Man får litt abstinens-symptomer,men når avgiftningen er over,er det deilig å føle seg selv igjen,som den man skal være.
Kanskje er man den negative selv,da hjelper det godt å holde seg unna irriterende elementer.(elementarer?)
Hold deg unna demonriket en stund,så kommer englene tilbake!

Takker for gode råd wolf 

Jeg tenker at det første man bør gjøre ved tegn på feks. depresjon er å forsøke å finne ut hvorfor man er blitt deprimert - hva har satt i gang prosessen og hvordan reagerer jeg/hvilke konsekvenser "lidelsen" kan få/får for meg?

Ta kontakt med lege for å få vurdert evt. medisinering, men i tillegg bør man så tidlig som mulig se nøye på hvor lang rekreasjonstid det i utgangspunktet antydes.

Når man skal vurdere hvilke konsekvenser lidelsen kan få må man betrakte hele livssituasjonen, med dette mener jeg at man må se på de ulike livsområdene som kan bli berørt. Som; Bolig og dagligliv, arbeid og aktivitet, sosialt felleskap, fysisk og psykisk helse og sist men ikke minst økonomi.

I denne prosessen vil man se hva man selv kan gjøre og hva man evt. trenger hjelp til.

En av grunnene til å være svært tilbakeholden med bruk av antidepressiva er at de bla. har negativ innvirkning på vårt seksualliv, og er det noe man ikke trenger i en depresjon så er det at evnen til denne type nærhet svekkes ytterligere.

Når man er deprimert gjør man ofte en masse deprimerende ting som setter en enda dypere inn i depresjonens sugemyr,som å gå til en forbasket pille-pusher lege,som har nok med sin egen depresjon og manglende ereksjon.
pass deg,folk er livs-farlige!!

Om ikke du lever livsfarlig vinner du livet aldri.
Kan anbefale Dr. Gormiis resept! Til tross for at jeg er lege . .  .
Gåååja

Skummelt med bare "resept".
Hva er haken med et sånn tryllemiddel?
Har man ikke hake nok?
Hvorfor skal man alltid ete kake?

Jeg liker ditt ansikt og ditt smil er ekte nok
men dr.Van Helsing!,Denne gangen tar du meg ikke!!!


                                                Hilsen din Vlad Tepes.
     

"ailo":

Jeg liker din resept Wolf, fortell mer om den...

Takk fra Ailo

Slik jeg oppfatter det og ut ifra egne erfaringer
(har vært legalisert morfinist +++ i mange år)
så kan alt komprimeres ned til et ord = kjærlighet.

Kjærlighet til livet, til seg sjøl, til andre, til kunsten(sang,dans,maling,tegning,skriving alt det kreative)
kjærlighet til å se alt det vi i vårt daglige jag bare suser forbi.
Ja, den kan være fryktelig vanskelig å se dette når
depresjonens murer bygger seg rundt deg, og når grensen for
å be om hjelp ligger paralellt med universets ytterste grense,
MEN det er mulig, man må ta tak i de små,bittesmå lysglimtene
som gjemmer seg i mørkret.

For ni år siden fikk jeg vite at jeg måtte regne
med å leve i ett smertehelvete resten av livet. Da hadde jeg alle muligheter tilstede
for å sette meg ned og syns livet var for jævlig, begynne å drukne mine sorger i alkohol,
tilbringe dagene foran tv liggende som ett slakt og syntes synd på meg sjøl.
Men jeg bestemte meg for at det ikke skulle skje, jeg satte meg ned og tenkte etter
hva er det jeg liker, hva er morsomt og givende osv, og ikke minst
HVA VAR DET SOM GLEDET MEG SOM BARN?
Hent fram barnets egenskaper og la disse få grobunn, da begynner det å skje saker.

Ut av dette kom jeg fram til at hvis jeg sjøl ville så var det ingen grunn til at jeg skulle sitte å være bitter og sur.
Mye positivt skjedde da og jeg ble flinkere og flinkere til å se de små tingene/gledene.

Det ble produsert mangt og mye i denne perioden, men så kom "kritikeren" i meg og
fortalte at: joda greit å pusle slik heime, men det bør legges i en skuff og bli der,
dette er ikke noe å vise fram til andre. Jeg fortsatte og produsere men gleden ble aldri den samme
da det heile tida satt en "demon" på min høyre skulder og fortalte meg at det jeg gjorde ikke var bra nok.

For ikke mer enn ett år tilbake hadde jeg aldri i verden turt å sitte her å skrive
for så å slippe det ut i det åpne rom.

Jeg tillater meg derfor i denne sammenhengen å rette en stor kjempestor takk til spesiellt to
personer, nemlig Ailo og Whitecougar.
Dere ga meg nøkkelen til alle de skjulte rom og avstengte rom.
Nå ferdes jeg fritt og har adgangskort i alle kriker og kroker,
noe som igjen har skjenket meg gaven det er å se.
Positiv galskap, livsglede og energi gjør at det er mulig å kombinere ett "anderledes liv" med
det tradisjonelle familielivet.

Så det å dele ut en klem, et kyss, et rosende ord, et smil, en opplevelse eller hva som helst
som har sin grobunn i kjærlighet, det gir tidobbelt tilbake,
og jo mer du sjøl får fører til at du ytterliiere kan gi videre.
Bedre resept kan ikke jeg tenke meg.
Så hvis legen din ikke vil dele ut slike resepter,
ikke noe problem;
Sett deg ned å skriv små lapper med egne resepter,
legg dem i en boks, og begynn hver dag med å trekke en lapp(resept)
som sier hva du skal gjøre

Og til dere som nå tenker at nei det går ikke, alt er svart,
så kan jeg fortelle at sjøl når det aller svarteste av svarte henger over deg,
så finnes det ei strime av lys,lyd,lukt,smak,tanke,syn inni der
om den er aldri så liten så er det allikevel nok til å bygge videre på.
For min del var det en liten, liten svak lyd som forhindret meg fra å treffe bergveggen i 90 km.

Wolf, beundrer deg grenseløst for hva du har fått til...og dine ord burde være
med på å påvirke og motivere mange andre som sliter.

Wolf:

For ni år siden fikk jeg vite at jeg måtte regne
med å leve i ett smertehelvete resten av livet. Da hadde jeg alle muligheter tilstede
for å sette meg ned og syns livet var for jævlig, begynne å drukne mine sorger i alkohol,
tilbringe dagene foran tv liggende som ett slakt og syntes synd på meg sjøl.
Men jeg bestemte meg for at det ikke skulle skje, jeg satte meg ned og tenkte etter
hva er det jeg liker, hva er morsomt og givende osv, og ikke minst
HVA VAR DET SOM GLEDET MEG SOM BARN?
Hent fram barnets egenskaper og la disse få grobunn, da begynner det å skje saker.

Ut av dette kom jeg fram til at hvis jeg sjøl ville så var det ingen grunn til at jeg skulle sitte å være bitter og sur.
Mye positivt skjedde da og jeg ble flinkere og flinkere til å se de små tingene/gledene.

Det kreves mye MOT å gjøre det du gjorde og jeg er STOLT over det du har gjort på dine vegne!Takk for det du delte med oss her - veldig nyttig for mange som sliter med noe lignende i verden. 

Takk for din beretning Wolf. Ja, de små gledene. Det hender at vi må lure oss selv for å se glimtene.

Så skriver du: kjærlighet til livet, til seg selv, til andre osv. Denne setningen minnet meg på noe jeg opplevede for to dager siden:

Vi hadde hatt ajahuasca-ritual i sirkel. En stor kraft fra sirkelen, tolv menn og like mange kvinner som fikk Moder ajahuascas gave. Etterpå spiste vi sammen suppe, snakket litt og etter en halvannen time gikk jeg for å legge meg. Ajahuscas virkning sulle ha vært over da men nei:

Så snart jeg lå i soveposen kom lysende farger, det var øyner som kikket på meg, lyseblå kuler som kom flygende mot meg, surret rundt meg og helbredet meg. Samtidig følte jeg at kroppen min forandret seg. Jeg forsøkte å kjenne med hånden på magen, brystet og skuldrene for å hvite hva som hendte. Ja, og da:

Du kjenner sikkert følelsen som oppstår når du legger hånden på en imøtekommende: Det er så fint at du er her!

Denne følelsen fikk jeg. Det er så fint at du er her! og jeg visste at det var meg selv. Det er så fint at jeg er her! Jeg lå sammen med meg i soveposen, var ikke alene, det var noen med meg, noen som det var fint å ligge med i samme soveposen.

Da kunne jeg si: jeg elsker meg.

Takk igjen for din beretning.
Gåååja

Jeg er stolt av deg Wolf

suss til alle

Skulle gjerne hatt en sånn nøkkel som Wolf har fått 

Takk Wolf for din berørende åpenhet og ærlighet for å dele so mye fra deg!
Må kjærligheten altid er rundt om og inn i deg...

Med varme vinden fra sør, ahw.