Sjaman.com – Forumarkiv

Sat Nam - True identity - Sanne identitet - Virkelig jeg
Hva legger du i disse ordene? Sat Nam er et kraftfullt mantra som jeg har jobbet med i det siste.  Her er noen vakre visdomsord på veien. 

Hjertet mitt er ved å åpne
Tusen kronblader i blomst
Deg jeg føler,deg jeg mottar Kolibri

Disse vingers skjønne renhet
Har en helt fortryllet glans
Den som overgir seg til den kan det se

En kjær venn har kommet til deg
I det rette øyeblikket
Gjennom mesteren som tar all frykten bort

Så Gudommelig er gaven
Frukten av den rene ømhet
Som åpenbarer kjærlighetens skatt

Kilde: Pure Love Energy......Ren kjærlighetskraft. 

SatNam- min sanne identitet. Vakre ord,men vanskelege å nå i dag.

Fins ein sann identitet?
Ordet identitet får meg til å tenke på passet mitt.Eller gamle fotoalbum.
Passet er av papir.
Fotoalbuma viser gjerne ein viss mengde fiksert kjærleik el. leik,men det er ikkje tilstrekkeleg,det heller.
Søker mot hjertet...
Underleg gjennomtrekk der for tiden.Lyst og luftig med et vindspel som gir frå seg ein fyldig,men einsam tone..
Kolibrien er så liten, men vingene sler så raskt.
Den kan knapt sjåast,knapt fattast.
Vesle fuglen.

Veit ikkje,men trur i kveld min sanne identitet er det som får meg til å le -og gråte.

Enda mer vakre ord angående ALCHEMY:

A wisdom about ALCHEMY:

When the Voice of the wind tells truth,
That Nobody can understand,
if a spark of fire creates,
the whole planet to shake very intense

If from the deepest waters emerge,
People of invincible power,
if each individual really wish,
to dive into the essential core

If the divine master is here,
Available for those who want to discover,
if the forest force comes to clear,
then there will be peace to go over

It is worthy and has a value,
To be a friend,
Of those who consecrate this alchemy,
beyond the frames

It is worthy and has a value,
to be a simple friend,
of those who consecrate this alchemy,
beyond the fear


Celestial Heart

Oh!My Celestial Heart,
with your love that takes me so high,
you teach me the way i can live,
you show me what it means to die

Oh!My Celestial Love,
with your light you heal my pain,
in you kingdom i feel I`m home,
And I don`t want to leave you again

Oh!My celestial Dream,
with your light that shows me the way,
To lead me back home to the love,
that`s deeper than my words can say

Oh!My Celestial Queen,
with your love that takes me so high,
my heart has opened its wings,
with you I have learned how to fly

"Final Tribe":

SatNam- min sanne identitet. Vakre ord,men vanskelege å nå i dag.

Fins ein sann identitet?
Ordet identitet får meg til å tenke på passet mitt.Eller gamle fotoalbum.
Passet er av papir.
Fotoalbuma viser gjerne ein viss mengde fiksert kjærleik el. leik,men det er ikkje tilstrekkeleg,det heller.
Søker mot hjertet...
Underleg gjennomtrekk der for tiden.Lyst og luftig med et vindspel som gir frå seg ein fyldig,men einsam tone..
Kolibrien er så liten, men vingene sler så raskt.
Den kan knapt sjåast,knapt fattast.
Vesle fuglen.

Veit ikkje,men trur i kveld min sanne identitet er det som får meg til å le -og gråte.

Kolibrien bringer med seg nektar fra den rene kjærlighetskraften som er overalt i Universet.
I mitt sinn så har TRUE IDENTITY noe med å finpusse vårt pass som inkluderer fullstendig gudommelig potensialet vi har i oss. Da må en ofre endel - gå igjennom tøffe prosesser - holistisk arbeid - Body - Mind - Spirit i bevegelse. Jobber i spiraler - se på melkeveien - en spiral så en annen....ny spiral...dypere og dypere i sinnet - i ånden og sjelen - men kroppen må være med oss - kjenne alle knokler på innsiden - alle ben og brusk - og marger. Alt som er i kroppen - til det ytterste. Det skal gjøre vondt - det skal svi - det er noe sårt her - som vil opp og frem. Healing i bildet. Det handler om å være mottakelig. Og jobbe med kjærlighetens mottakelighetskraft.

Ja, det er utrolig vakkert når en går i dybden av alle ord og setninger i kjærlighetens ånd. Men fy faen så jævlig det også er å gi slipp på ting som holder igjen for mottakeligheten av ren kjærlighetskraft. Det er mye ofring - renselse og healing i sving ang forbindelsene BODY - MIND - SPIRIT. Å våge å åpne for det vakre i livet - se det vakre i alt og alle krever endel tøffe prosesser som en må gå igjennom. Å se et barn leke er utrolig vakkert. Se barnets vakre ånd og se på en/ei som virkelig jobber med SAT NAM - TRUE IDENTITY - det er utrolig mye vakre fjes å se på. Det har jeg erfart - og jeg ser også i mitt speilbildet. Hva ser du i ditt speilbilde?Finnes det håp om å nå ditt fulle gudommelige potensialet? Jeg er veien - sannheten og livet - det får en betydning som betyr at noen følger en slik tung vei - med mye overraskelser og kjærlighetskraft i vente. Et kraftfullt mantra det også. Vi er alle medskapende i dette Univers...det som begrenser en er ens sinn.....og tunge ubearbeidete ting.

Mottakeleghet,ja. Jammen då skjønnar eg litt meir ,David.
"Min " kolibri er der kanskje konstant?,og poenget var jo også at ein ikkje alltid er mottakeleg for den vesle,sjølv om den står rett framfor oss i lufta,så og seie..
Vindspelet i et åpent hjerte  sender mental gjenklang /bevis for dei usynlege vingeslaga til nektarbæraren...
Kan ein så fin fugl kreve så smertefulle og fysiske  offer  og erfaringar før me får det søte?
Kan ein ikkje berre overgi seg?

Mitt speilbilde? Ser Altet.
Som mange andre,jobbar eg i blinde med å kartlegge mitt nektarkonsumerande/reflekterande potensiale.
Og undrast over smertetersklane som er forsert.

"Final Tribe":

Mottakeleghet,ja. Jammen då skjønnar eg litt meir ,David.
"Min " kolibri er der kanskje konstant?,og poenget var jo også at ein ikkje alltid er mottakeleg for den vesle,sjølv om den står rett framfor oss i lufta,så og seie..
Vindspelet i et åpent hjerte  sender mental gjenklang /bevis for dei usynlege vingeslaga til nektarbæraren...
Kan ein så fin fugl kreve så smertefulle og fysiske  offer  og erfaringar før me får det søte?
Kan ein ikkje berre overgi seg?

Mitt speilbilde? Ser Altet.
Som mange andre,jobbar eg i blinde med å kartlegge mitt nektarkonsumerande potensiale.
Og undrast over smertetersklane som er forsert.

Size do not matter. Se på Yoda i Star Wars  .....det handler om å overgi seg - totally surrender - og jobbe igjennom dypt dypt dypt i ens hjerte blant annet. Å endre bevisstheten og gå inn i dypere trance-erfaringer krever sitt - og når man går i dyp dyp trance så vil man tune seg inn på Naturens frekvenser om man er ute i Moder Jords frie Natur og lytter til fuglesang og andre lyder som handler om synkronisitet. Alt henger sammen og når man går dypere inn i ens bevissthet så vil man merke at alt i Naturen følger spesielle frekvenser og alle lyder og bevegelser åpner opp for en dypere mening og dører inn i ens hjerte og sinn.

Eg føler på paradokset i å overgi seg til nektarbæraren med kropp og sjel, men samtidig med kamp og smerte.
Det menneskelege,nødvendige paradoks?
Fins det ein buffer eller skal det gjere vondt?

"Final Tribe":

Eg føler på paradokset i å overgi seg til nektarbæraren med kropp og sjel, men samtidig med kamp og smerte.
Det menneskelege,nødvendige paradoks?
Fins det ein buffer eller skal det gjere vondt?

Det skal gjøre vondt i alle ben,brusk,marger - whatever i ens kropp!
En skal virkelig kjenne den dypeste smerten i ens knokler - dypt dypt dypt langt der inne......en må føle smerte ja...alle vonde følelser som det går an å føle og så løse dem opp....ingen omvei. Men når man lykkes å gi slipp så vil det være himmelsk deilig da........nok en transformasjon i ens sinn og hjerte er avsluttet i transformasjonens uendelige eventyr i ens liv. Død og gjenfødsel=transformasjon.

"transformasjonens uendelige eventyr".... svært dekkende bergep for det å være underveis i det spirituelle landskapet. Det er en kamp å føre, det er et under når det skjer og så, når det er arbeidet med å integrere,  opplever jeg i allefall en fase i limbo. før neste transformasjon er i bevegelse. limbo eller kropp og sinn som i det ubevisste gjør seg klar, en egen tomhet og den er smertefull, det mest utfordrende stedet å være for meg er å tåle denne tilstanden av ikke-bevegelse. Enda jeg vet at det gjentar  seg er det like ille hver gang det skjer. Slik har jeg det akkurat nå og derfor var det herlig inspirerende å lese denne tråden.
Kolibri har jeg noen ganger sett når jeg mediterer på hals-chakra, det kjennes  som øyne munn ører vrimler av skinnende kongeblå kolibrier. Som holder dråper av nektar i nebbene.Nektar er gudeføde i greske og indiske myter, nektar er gudegave.
Takk til dere som minner meg på hvor jeg er på vei. SatNam

Jeg tror ikke man har en sann identitet. Man er i konstant vekst og forandring. Som Buddah sa når han gikk den vanlige stien til tempelet: Jeg har aldri vært her før, for den jeg var i går er jeg ikke i dag.

Et menneskes sanne identitet må jo vre å bli et med verdensaltet, ikke en av maskene vi bærer til daglig. Å når man er et med verdensaltet kan man jo ikke ha en identitet....

"Tourao":

Jeg tror ikke man har en sann identitet. Man er i konstant vekst og forandring. Som Buddah sa når han gikk den vanlige stien til tempelet: Jeg har aldri vært her før, for den jeg var i går er jeg ikke i dag.

Et menneskes sanne identitet må jo vre å bli et med verdensaltet, ikke en av maskene vi bærer til daglig. Å når man er et med verdensaltet kan man jo ikke ha en identitet....

Hvordan skal vi fungere i en slik verden som dette om man ikke har en identitet? Zoombie-verdenen neste - men det kan hende jeg mistolker deg. Jeg vet ikke hva du egentlig mener her. Kanskje du kan utdype mer? En kan ikke gi slipp på hele sitt ego som jeg ser det i denne verdenen konstant da. Den må være med i ens holistiske sinn og hjerte.

Men er den sanne identiteten en del av denne verden? Dette som vi kaller verden kan like gjerne kalles en konstruksjon. Vi gir navn til alt, forklarer alt. Snu tingene på hodet, hva er da fast? Mor Himmeljord og far jordhimmel? Vi er alle født ut av denne energien, den sanne du finnes da inne i energien, det er ihvertfall slik jeg føler et. Alle er vi fri til å tenke selv.

"Tourao":

Men er den sanne identiteten en del av denne verden? Dette som vi kaller verden kan like gjerne kalles en konstruksjon. Vi gir navn til alt, forklarer alt. Snu tingene på hodet, hva er da fast? Mor Himmeljord og far jordhimmel? Vi er alle født ut av denne energien, den sanne du finnes da inne i energien, det er ihvertfall slik jeg føler et. Alle er vi fri til å tenke selv.

Det er denne verdenen det er snakk om. Vi er ment å være her og nå. Og være en del av det her og nå som jeg ser det. Men når man er "ferdiglært"(som Jesus,Buddha mm) så går man inn i andre sfærer og jobber mot mer kollektiv bevissthet som du nevner her sånn. Ja, vi har et uendelig gudommelig potensialet. Å jobbe med sinnet - den mentale biten er så viktig det også - hjerte alene kan ikke hjelpe oss på vår vei om man ikke har noe tro på det en driver på med....mye mind control i denne verdenen og i samfunnet på mange måter. Det handler om å våkne opp fra massehypnosen og finne sin True Identity-vei.

Hehe, jeg ser hvor du har vært David.

Jay ma!
Viva!

"Kokopelli":

Hehe, jeg ser hvor du har vært David.

Jay ma!
Viva!

VIVA!

Søker man underholdning som en intensjon i det meste i livet så vil man ikke erfare essensen i hva det spirituelle vil si......det er lett å gjøre det i et samfunn som vi lever i. Det er å tilfredsstille vårt ego-dominator side......å hele tiden måtte søke etter underholdning. Hva med intensjon om å jobbe med seg selv - åndelig utvikling - hva kan jeg gjøre for deg,Moder Jord?Hva kan jeg gjøre for å hjelpe til i verden? Når man har dette i sin bevissthet uten å måtte søke egoets underholdningssbehov hele tiden så vil man føle seg mer levende som menneske - og får ut det potensialet man har i seg som mennesket. Man kan bli veldig veldig mett av å underholdes og komme inn i en sone i sin bevissthet hvor man søker etter ekstreme underholdningsintensjoner.....det er et sykdomstegn i vårt samfunn. En velger selv hvilke intensjoner og sånn man har til livet.

Den evige jakten på underholdningsintensjonen i sitt sinn som tilfredsstiller egoet skaper avstand til ens naturlige og gudommelige potensialet som mennesket.En skaper en avstand mellom seg selv og Sat Nam - True Identity - Virkelige jeg....

Å drikke seg full på alkohol er også en form for underholdningsintensjon som tilfredsstiller denne ego-dominator kulturen vi lever i.

Det er mye mer morsomt i min bevissthet å jakte på dypere mening i livet via trance-verktøy,teknikker og metoder - og jakte på å ekstase,kraft og healing. Da er en i interaksjon med det åndelige. 

Du er inne på noe her Dj.
Underholdning, adspredelse, kløe.

For noen år siden var jeg fast medlem i en Zen Dojo.
Vi praktiserte i hovedsak sittende meditasjon i såkalt lotusstilling eller halv lotus.
Dette ble et veldig sterkt møte med kløen for min del.
Innledningsvis i min praksis var behovet for å ikke sitte i ro nærmest uutholdelig stort.
Når jeg fikk bukt med kløen, eller behovet for kropslig uro, så begynte det å rase stormer i mitt sinn.
Når disse roet seg kom søvnen, det var nesten umulig ikke å sovne.
Så endelig kom klarheten. Klar våken meditasjon, veksling mellom tanker og stillhet.

Vårt forbrukssamfunn må vel i stor grad tilskrives denne kløen vi har. Vi behøver noe for å avlede oss fra oss selv. Vi har en indre uro, og vi kamuflerer den med yttre uro.

Gormii

Denne forbaska kløen!
Den kan jo tykkjast å verte innført med morsmjølka,så og seie.
Barn av i dag skal aktiviserast så det er heilt sprøtt.
Har ikkje barn sjøl,men får likevel tydeleg med meg for et jag enkelte foreldre pålegg sine små for å holde tritt med "kjøret".
Er det å skape identitet og mestring av livet å køyre ungane hit og dit på alskens aktivitetar heile veka,nesten kvar dag??Og godta at dei sit framfor pc`en resten av tida?
Eg trur ikkje det.
Barn må få lov å kjede seg,ja gjerne meditere,for den saks skuld.Eller finne på ting! Tenk så moro!
Nei,kløen og uroen er tillært.

uroen kan være bra når den får utløp via naturlig aktivitet, men dette er vanskelig i den kunstige bobla vi lever (spesielt byer). For det første så er det ikke et naturlig habitat for å leke, for det andre så er det bedøvende på sinnet med så mange glatte overflater og for det tredje så går selvbilde, rollene og egoet til helvete hvis vi skulle trå tell å klaske oss på hælen og jodle en trall. Den sanne identiteten og det lekne sinnet kommer lettere fram i naturen der vi er fri ifra tullsnakk ifra prester og vitenskapsmenn som prøver å kurere både død og kjærlighet. There aint no cure, there aint no cure, there aint no cure for love!

Byen er eit godt alibi for passivitet,men ser også på bondelandet med Moder Jord lokkande og pulserande rett utanfor stovedøra,at barn blir feite og passive av å sitje framfor pc`en etter skuletid.
Og så må dei køyrast på trening hit og dit osv.,enno vegane er fine for sykling.
"Prekløekulturen" er påtakande over alt.

http://www.foreseefuture.com/fengshui/l ... buddha.gif[/img]

Det er vel umulig å leve uten å være i bevegelse.
Er bevegelse og uro det samme?
Den leende buddha leker hvorenn han er. I byen, på landet og i skogen.

For ordens skyld, det er den indre uro jeg drøfter i mitt innlegg tidligere i tråden.

Joda, vi har et stort konformitetspress i vårt samfunn. Og vi kan velge om vi vil følge konvensjonene, eller om vi vil leke eller gjøre noe annet.

Hvordan finner man sin sanne natur?

Ikke ved å drives av sin indre uro.

Mitt tanke var at barn som idag blir aktivisert på ein "passifiserande" måte,el. som ikkje får utløp for sin sanne identitet gjennom leik og sjølutforsking,ofte blir vaksne med ei sterk indre uro.
På generell basis.
Dei blir opplært til at ting skal "skje".
På ei anna side,så har eg leikt så det held.Men indre uro kan likevel oppstå.
Trur det er E-stoffa i snopet.

Vyrde Final Tribe, mitt argument var fremst retta mot Kokkos innlegg litt lenger opp i tråden.
Folk var imidlertid plaget av indre uro også på Buddhas tid.

Orsak,daa trekkjer eg meg lukst vyrdsamt attende,og sparar soleisi paa det vene maalet mitt til eit meir passande høve.
Aa blande Buddha inn i dette,tykkjer eg ikkje er turvande.