Sjaman.com – Forumarkiv

"WhiteOwl":

Kanskje viktisk å begrense seg selv?
Jeg kan selvfølgelig slå meg løs å kalle meg selv for hva som helst: asiatisk indianer, tåneglkirurg og bekkefe, jurist og sjaman. Enkelte av disse tingene vil være enkelt for dere andre å avgjøre at jeg kanskje overdriver litt med, andre er vanskeligere å se sånn med det samme.
Jeg er ikke for å rangere mennesker, og det er ikke bedre å være sjaman enn å ikke være det, men det må gå an å godta at enkelte ting kan man ikke bare bestemme seg for å være, det skal en utvikling og en læring til først.

"Biernna":

"WhiteOwl":

Jeg er ikke for å rangere mennesker, og det er ikke bedre å være sjaman enn å ikke være det, men det må gå an å godta at enkelte ting kan man ikke bare bestemme seg for å være, det skal en utvikling og en læring til først.

Litt til ettertanke dette..
Sier meg enig med W.O.
MEN, i det øyeblikk en sjarlatan misbruker tittelen sjaman skades hele den seriøse del av praktiserende sjamaner.
Derfor vil jeg ikke bagatellisere bruken av en slik tittel.
Folks uvitenhet, desperasjon, ulykkelighet osv er så lett å misbruke..

Dette er også etter min mening  kjernepunkter, og som det også er sagt av Biernna: En del Wannabees der ute... og verden er allerede tilstrekkelig kynisk ...
kariw

Ekte sjamaner går heller ikke rundt å dømmer andre eller ugleser andre eller følger med på hva andre gjør. De bruker ikke tid på det.  Som sagt en ekte sjaman vet når han/hun er det. Og det kan ingen bedømme unntatt dem selv og ikke alle driver med å få inn kunder heller. 

Noen kan drive med healingsseremonier av forskjellige slag uten å ta noe særlig betalt for det f.eks i Amazonas eller i Nord-Amerika. Eller andre steder i verdenen.

Noen hører vi aldri om siden de liker å holde på i det skjulte(de er helt sikkert i flertall). Mens andre liker å være mer kjent uten at de trenger å være mindre sjaman for det om.

Vi alle har ånder rundt oss som påvirker oss i de retninger vi skal og de som er mer bevisste på dette vil jo få en sterkere erfaringer med disse etterhvert når de lærer å åpne seg opp for dette og de får ikke mer kunnskap og visdom enn de fortjener eller trenger på det tidspunktet. Og det handler også om å ønske dette. Ville dette. Og ikke minst integrere gammel kunnskap og visdom i sin sjels baggasje fra liv etter liv.

Noen ønsker å integrere alt dette i et liv. Noen er klar for det. Men dette har vi ikke oversikt over hvem som gjør det eller ikke. Det vet de som erfarer dette.

Det kreves ekstremt mye for å være en sjaman. De kan miste sin sjamankraft når som helst om de går over streken på visse ting. Åndene påvirker dem helt klart og gir dem råd osv.

For min del så ønsker jeg iallefall å gå mer i dybden av diverse urgamle sjamanistiske metoder og verktøy. Så får jeg se hvor reisen går. Det er det bare jeg som vet langt der inne og "åndene" rundt meg Å hjelpe andre,heale meg selv(hente tilbake tapte sjelebiter) og integrere gammel kunnskap og visdom er det som betyr noe for meg nå. Men jeg vet ikke hvor det ender og det er det heller ingen andre som vet unntatt de kontaktene jeg har rundt meg i åndeverdenen og meg selv innerst inne.

Det er nå min mening.

Godt skrevet, David    Helt enig.

Du er en stor sjaman,David!!
Verden er heldig som kjenner deg.

For å sette ting i perspektiv:
Hvorfor skulle åndene la seg misbruke?
De oppdager fort en ekte sjamans intensjoner..
Viktig at sjamanen kan lytte og kommunisere,
som oss mennesker ser heller ikke ånder noe poeng i å rope for døve ører.

"David":

Ekte sjamaner går heller ikke rundt å dømmer andre eller ugleser andre eller følger med på hva andre gjør. De bruker ikke tid på det.  Som sagt en ekte sjaman vet når han/hun er det. Og det kan ingen bedømme unntatt dem selv og ikke alle driver med å få inn kunder heller. 

...Yess, feie for egen dør først, men etterpå..

...det er lov å bry seg og be folk være bevisst hvem de henvender seg til
-om intensjonen er den rette.
Om det handles ut fra hjertet kan ingen kalles "uekte" sjaman.
Likegyldighet kan være værre enn hat...

Det var nydelig sagt David...det oser vakker ydmykhet av det innlegget....jeg fikk noe å tenke på. Jeg synes at det ikke spiller så stor rolle hva folk kaller seg, men mer hva man gjør og hva man lærer. Så klart reagerer jeg på at enkelte tar tittelen sjaman litt vel enkelt. Selv ønsker jeg å lære fra sjamanismen (som verdensarv...har begynt på boka til Ailo nå) da den oppfyller der noe mangler, setter ting i sammenheng, gjør magi og det hellige til virkelighet og henter meg tilbake til jorden og mysteriet osv.

Sjamankraften trengs mer enn noen gang 


UlveMor

Du store verden, hvilke kloke, vise og mektige innlegg! 
Takk alle sammen, søkere, sjamaner, spirer  eller hva dere måtte være……..

Sitat fra teleterkji;

Naturen er den store sjaman, vi mennesker er små naturlige nisser
som gjerne vil være like svære.
La naturen slette ut litt av vår intense menneskelighet
så kommer sjamanen dansende i oss med et kjærlig kraftblikk.

Er det ikke ofte egoet som gjerne vil bli kalt for Sjaman?

Selv kjenner jeg meg draget til selve begrepet sjamanisme, og hva det står for;
Finne tilbake til den naturlige essensen, åndeligheten, og det naturbarn vi en gang ble født til å være.
Målet er ikke å bli Sjaman, men å lære mer om denne fasinerende verden. Målet er veien dit.

Har opplevd mange barns naturlige anlegg for åndelighet og ikke minst
for selve naturen. Mange besitter utrolige sjamanistiske egenskaper,
men mister dem alt etter som samfunnet presser dem til å tilpasse seg den ”normale egoformen”.

"Sjelevenn":

Du store verden, hvilke kloke, vise og mektige innlegg! 
Takk alle sammen, søkere, sjamaner, spirer  eller hva dere måtte være……..

Sitat fra teleterkji;

Naturen er den store sjaman, vi mennesker er små naturlige nisser
som gjerne vil være like svære.
La naturen slette ut litt av vår intense menneskelighet
så kommer sjamanen dansende i oss med et kjærlig kraftblikk.

Er det ikke ofte egoet som gjerne vil bli kalt for Sjaman?

Selv kjenner jeg meg draget til selve begrepet sjamanisme, og hva det står for;
Finne tilbake til den naturlige essensen, åndeligheten, og det naturbarn vi en gang ble født til å være.
Målet er ikke å bli Sjaman, men å lære mer om denne fasinerende verden. Målet er veien dit.

Har opplevd mange barns naturlige anlegg for åndelighet og ikke minst
for selve naturen. Mange besitter utrolige sjamanistiske egenskaper,
men mister dem alt etter som samfunnet presser dem til å tilpasse seg den ”normale egoformen”.

Litt på siden av temaet dette, kanskje, men et sted måtte jeg putte det inn..
Fikk i hvert fall lyst til å dele med dere enda et sitat fra boka Medisinkvinnen av Lynn V.Andrews.

Innimellom skjer det at udugelige vesener oppdager viktige bruddstykker. Da bør du ta deg i akt. Aha! Var det så enkelt, tenker de. Dette kan skje når du på veien mot kraft plukker opp den første skinnende gjenstanden du ser. Når du går veien mot list og ser skinnende gjenstander, bør du heve blikket og gå forbi alle sammen.
Når et udugelig vesen gjør fantastiske oppdagelser og plukker opp den glitrende gjenstanden er alt over for vedkommende. Han er fordømt. Støvet virvler opp omkring ham i store bølger og han hører stemmer fra det fjerne. Han er ingen fullendt jeger. Han kan virke ydmyk, men er besatt av sin egen betydningsfullhet. Andre som ser at det udugelige vesenet har gjort fantastiske oppdagelser, lar seg fascinere. Sansynligvis vil den udugelige forårsake ødeleggelser og ruin. Han  vandrer omkring, presser seg fram dit han måtte ønske å gå, men eier ikke list. Han har den unge oksens kraft og kan kanskje bli konge, hersker eller religiøs leder, men han blir aldri den fullendte leder. Han kan ikke lede deg lenger enn du selv er kommet, og hvorfor skulle han vel det? Han tror den skinnende oppdagelsen hans er alt. Han holder den til brystet og brøler utover landet, og menneskene kommer og smører seg med hans falske maling. De tar på seg hans perlearbeider og følger ham til sin egen ødeleggelse.
                                                  Agnes Plystrende Elg

Nei, dette er ikke på siden av temaet, W.O. - dette er i sentrum. Noen har satt ord på det som mange ikke ikke tør si - for vi vet alle at disse som beskrives her har vært - er og vil dessverre finnes ...
kariw

Nei, det er vel ikke på siden av temaet, det gjelder bare et videre tema  For det gjelder jo ikke bare dem som kaller seg sjamaner, mener jeg.

Nemlig...

Jeg ser poenget i Agnes sine ord. Jeg har lest boka….hun er en helt fantastisk artig, klok krok og litt fæl til å skremme. Å anse mennesker som udugelige er kanskje ikke det beste utgangspunktet å ha til sine artsfrender. Men jeg skjønner absolutt hennes poeng og hva hun vil frem til med å bruke ”metaforen”. Og jeg er sikker på at alle som går denne veien også ser det der…i mer eller mindre grad. Jeg tror alle som går denne og lignende veier vet hva det vil si å streve med å finne balanse mellom egen storhet (alle mennesker har jo en storhet i seg) og respekten, forståelsen og ydmykheten for det som er større enn ens eget lille selv. For noen er sikkert egoet vanskeligere å temme enn for andre. Og oppi der igjen kan også ens egen frykt for sin storhet henges på andre som våger?

Kanskje må de som vet bedre komme på banen, si i fra? Fortelle oss som ikke skjønner bedre noen sannhetsord. Eller ha overbærenhet over det som kanskje allikevel er temmelig normalt? Og kanskje er det viktig å spre nok informasjon til at enhver kan finne sin egen plass. Å selv stå sterk i sitt hjerte og samtidig prøve å se mest mulig av hva som egentlig skjer. Dessuten…vi er forhåpentligvis såpass opplyste nå at vi klarer å se ”de udugelige” de fleste av oss og gjør man det ikke så må man i fella for å lære uansett???

Men jeg er muligens naiv og for optimistisk. Men det ser jo virkelig ut som at mye skjer i mange felles bevissthetslag for tiden. Veldig mye informasjon er lettilgjengelig og det hele skyter enorm fart….ballen ruller fort. Når litt utemmede egoer får ta del i all denne infoen så kan vel både det ene og det andre skje. Så en viss ”fare” er der kanskje...?? Selv opplever jeg at det nye er på full fart inn og at vi kan være med på å skape det slik vi vil. Og jeg tror at åpenhet, god kunnskap og bøttevis med kjærlighet er det som skal til for å komme best mulig dit.

Jeg begynte på Saivo nå i april og vi fikk alle i hjemmelekse å ta tiden til hjelp…det kjentes riktig for meg nå, en bedre ro falt på plass ved å akseptere det. Sikkert nok haster litt av hvert på denne forpinte kloden, men så er det dette med å haste seg langsomt da…


UlveMor

Jeg holder akkurat på å lese Bear Heart, Vinden er min mor. Og han gikk faktisk i lære i 14 år, hos to ulike lærere!

Jeg skal gå i lære hele livet 

Veien blir til mens man går...
Hver dag er ny og med den kommer ny forståelse.
Jeg blir nærmest ydmyk når jeg tenker på alt som ligger foran oss på veien

Sant nok... veien blir til mens man går! Er viktig å gi seg selv tid nok til å gå i sine egene sko for å nå sine mål, selv om man mange ganger har lyst å lære alt på en gang... (føler det slik selv i allefall mange ganger...  )
Ting tar den tid det tar.

Hmm... rekker jeg å bli utlært i dette livet
Kristine

Utlært blir man vel aldri, uansett hvor mange liv...
Det vil stadig være noe nytt på nye veier,
og takk for det. Det ville faktisk vært trist hvis man kunne bli utlært

Jeg har vært så alt for opptatt av å lære så lenge...begynner heldigvis å tillate meg å også være....for å snu litt på det

UlveMor

Godt sagt Ulva.
Kristine

Unnskyld.... Ulvemor
Kristine

Temaet: 
-når kan en kalle seg en sjaman...

og...

mye av diskusjonen og det som ellers omtales på forumet:
-fokusering på omkringliggende faktorer som bøker, natur, kurs osv..

får meg til å tenke...

kommer fram til at mye av dette ligger utenfor ens selv,
men at det er en nødvendighet med inspirasjon for egoet,

kommer fram til at...

de egentlige svar og sannheter finner man bare ved søke innover,
ved å gå i seg selv.

kjenn deg selv,
for bare gjennom deg selv kan du forstå verden
-man må se innover for å forstå utover..

Kristine 

hvorfor sier du unnskyld? 

Ulvemor

Kalte deg jo først for Ulva, men hvis du ikke la merke til det, så hadde jeg ikke trengt å si det...
Kristine