Sjaman.com – Forumarkiv

På forsiden skriver Ailo en artikkel, Hvem er sjaman?. Han skriver:
Jeg leker i blant med tanken om å sette noen kriterier ned på papiret, som en manual eller en sjekkeliste for hva man burde ha gått gjennom av erfaringer og transformasjoner, og hvilke ferdigheter man burde mestre, før man går ut og tilbyr sjamanhealing eller opplæring.

Dette synes jeg er interessant. Hva er dine kriterier?

Du er sjaman Liljee!!,eller kanskje Volve.
Din siste opplevelse med den dype mannsrøsten,var så godt skrevet,og ga et så godt bilde av sjamanens intense møte med åndekreftene,og den transformasjon en gjennomgår etter slike opplevelser.
Så slik finner jeg sjamanen i meg selv,ved å gjenkjenne den i andre,og bli berørt av kraften!!
Ha en go helg!!

ja hvem er sjaman.
det er et begrep mange strides om . men fra gammelt av var det en hel prosess som der du gikk i lære hos en noiad
noen år for at du skulle lære kunskapen '
dær er ingen kurs som strekker seg over noen helger , som gir deg rett til å kalles shaman. selv gikk jeg sammen med en shaman å lærte ting i over 2 år. da var jeg sammen med han hele tiden.
men etter det er det en reise over en tid, så du er sikker på du mestrer ditt kall.
i alle beretninger om shamaner står det en plass om dette , alt det jeg har studert av skrifter sier ting om dette.
husk det er store krefter du leker med hvis en bare setter igang. man kan gjøre mere vondt enn godt da.
vær ydmyk og ha forståelse.
for en shaman lever ikke med fint hus ,2 biler,båt og hytte.
han er ikke opptatt av ting eller mammon.
han lever dag for dag , for han vet at han får det han ska ha når han trenger det.
han hadde ikke heller 20 på kurs i noen helger å ga de en diplom .
ska legg ut linker om sjamaner og beretninger fra noen som har vært læregutter senere.
låner bare n maskin er bortreist for tiden.
ha en go helg

Veldig hyggelige ord det teleterkji, men min tid er nok ennå ikke her
til tross for at det skjer mange forandringer for tiden
Men møte med åndekrefter er absolutt et kriterie, også etter min mening!
Likeens det oakmann skriver om ydmykhet og forståelse.
Litt mere usikker på det med at h*n ikke bør eie noe materielt,
så lenge ikke tingene binder, og de blir hovedsaken i livet ...?

Tar imot alle linker med takk Lyst til å lære ja, men tror aldri at jeg noen sinne kan kalle meg sjaman. Til det har jeg alt for stor ærefrykt for begrepet.

Varme tanker til alle her inne

Hei liljee....

Jeg stilte omtrent det samme spørsmålet for et halvt år tilbake.....
"Når kan man kalle seg en sjaman"
- og der ble det nærmere 80 innlegg...

http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... pic=1874.0

-tror du kan finne en del svar på ditt spørsmål der.....

Takk for linken, sjelevenn: Her er det noen minneverdige innlegg, bl.a. av Biernna og craftwolf m.m.  Leste gjennom mange av de nærmere 80 innleggene akkurat nå.

Og Liljee - jeg skjønner godt teleterkjis reaksjon:

I feel you are well on your way
- but who am I to know?

Det ble mye energi og god temperatur i den forrige debatten. Fortsatt synes jeg det er forskjell på å være sjaman, og sjaman mot betaling. Og det er bruk for sjamaner. Men alt til sin tid. Noen ganger kan det handle om å være litt våken, og rekke ut en hjelpende hånd til mennesker som kommer innom i livet. Eller som det har vært gjennom tidene at helbredere har hatt et annet yrke, og drevet klientbehandling i nattens mulm og mørke.
Det er ulike sjamanistiske praksiser, og ikke minst ulike veier inn i sjamanismen. Et spørsmål kan da bli hva som er den rette lære. Et annet poeng er at det som virker det virker. Healerne har heller ingen retningslinjer for teknikken. Jeg er ikke så glad i paragrafer, vi har alle en indre stemme som forteller hva som er rett, og hva som er galt. Og vi trener ikke den indre veiviseren ved å ri paragrafer. Likevel kan en komme til et punkt hvor retningslinjer har noe for seg. Enn så lenge synes jeg det er greit å ikke ha di kriteriene.

Craftwolf sier at man kan stille seg spørsmål om hva som er den rette lære,  slik jeg ser det er det den læren som føles rett for deg. Det finnes mange lærere der ute som formidler sin egen sannhet. Ta de delene som er rett for deg og gjør dem til din egen sannhet.

I følge universets lover er ingenting konstant, det er i bevegelse. Det mener jeg også gjelder den rette lære.

Man blir aldrig utlært,heldigvis,hver dag er en ny utfordring.for hvert liv skal man lære noe nytt

Her er iallefall jeg fullstendig enig med Whitecougar, du må gå inn i deg selv og kjenne på hva som er rett
for deg. Finne din egen sannhet. Hvis alle skulle gjøre ting på samme måte, ville vi bli temmelig fastlåst i
"rutinelle måter" å gjøre ting på.
Men hvem som er sjaman, kommer vel først og fremst an på hvem som ønsker/vil være sjaman. Har forstått
det slik at det ikke bare krever en del innsats, men også forsakelser og det er vel ikke alle klar for til en hver tid.
(Innkludert meg selv.) Da tenker jeg familie og forpliktelser som opptar mesteparten av livssituasjonen.
Det at sjamanens vei er en ensom vei, krever frihet til å velge bort trivielle ting i hverdagen.
Arrester meg om jeg er på feil spor her!!!

Ønsker alle en flott 1-søndag i advent...med lys og varme!

Jeg tillater meg å spekulere litt også.jeg tenkte ofte på hvorfor de som får en kall fra åndene stritter i mot,kansj fordi det er et stor byrde å være sjaman og å gå gjennom den prosessen av opplæring.I tillegg til det skal man gi avkall på en del ting som betyr mye for deg,som for eksempel kjærester,karriare,velstand,familie,sex,begjær man melder seg ut rett å slett .Sjaman fortseter elske sine kjære , men på en annen måte,hans måte ,som de fleste er ikke vant til .Kunsten i å føle seg komfortabel i begge virkeligheter blir en av utfordingen for sjamanen.Hvem av dere villig til å gi avkall på kjaresten ,barn,osv,for en hard arbeid som sjamanisme. For at å være sjaman er ikke en dans på roser ,men uhyre slitsom jobb som man egentli må gjøre alene i samvær med åndene . Derfor tror jeg de får så stor respekt fordi vi vanlige menneske føler intuitivt hva sjamaner ofret for å hjelpe nettopp oss menesker. 

"dimi":

Jeg tenkte ofte på hvorfor de som får en kall fra åndene stritter i mot,kansj fordi det er et stor byrde å være sjaman og å gå gjennom den prosessen av opplæring.I tillegg til det skal man gi avkall på en del ting som betyr mye for deg,som for eksempel kjærester,karriare,velstand,familie,sex,begjær man melder seg ut rett å slett .

Interessante tanker dimi ...
selv om jeg har lest om de gamle noaidiene, at de trengte en ung kvinne til å bringe seg tilbake fra underverden, etter en reise. Så sex fikk de nok da

Det er sjelden jeg møter på sjamaner, men jeg er ikke i tvil når jeg møter på en. De har dette "lyset" i seg.

"dimi":

Jeg tillater meg å spekulere litt også.jeg tenkte ofte på hvorfor de som får en kall fra åndene stritter i mot,kansj fordi det er et stor byrde å være sjaman og å gå gjennom den prosessen av opplæring.I tillegg til det skal man gi avkall på en del ting som betyr mye for deg,som for eksempel kjærester,karriare,velstand,familie,sex,begjær man melder seg ut rett å slett .Sjaman fortseter elske sine kjære , men på en annen måte,hans måte ,som de fleste er ikke vant til .Kunsten i å føle seg komfortabel i begge virkeligheter blir en av utfordingen for sjamanen.Hvem av dere villig til å gi avkall på kjaresten ,barn,osv,for en hard arbeid som sjamanisme. For at å være sjaman er ikke en dans på roser ,men uhyre slitsom jobb som man egentli må gjøre alene i samvær med åndene . Derfor tror jeg de får så stor respekt fordi vi vanlige menneske føler intuitivt hva sjamaner ofret for å hjelpe nettopp oss menesker. 

Nå finnes det sjamaner der ute som har familie og mange barn.  Så jeg tror det blir individuelt. Men helt klart i store perioder og før de blir skikkelig innviet o.l. så må de ofre endel helt klart. Det er en veldig krevende vei å gå som du sier. Og jeg har også stor tro på at det er "åndene" som er med på å velge hvem som kan bli sjamaner eller ikke. Men det er jo mange måter å videreføre sjamanarven på - familiearv,eget kall fra åndene og andre måter. Men finnes det et mer spennende og bedre yrke enn å praktisere sjamanisme? Nei, ikke i mitt sinn.. For noen kan det ta flere tiår - mens for andre tar det bare noen år. Så det er mye individuelle prosesser i bildet. Og så er det noen som ikke kaller seg for sjamaner - men for healere i forskjellige kategorier inkl plantemedisinhealer/Curanderos. Så det må en også tenke på.  Det er iallefall en utrolig inspirerende vei å gå i og spesielt å erfare forskjellige metoder og verktøy innenfor sjamanismen. Og spille på lag med naturånder som dyr,planter og annet i naturen + hjelpere,guider mm er jo noe jeg unner alle egentlig å gå igjennom eller erfare. Vi har jo alle et univers, som vi kan dele med omverdenen. Og jo mer en utvider horisonten og sine erfaringer der sånn. Jo mer fasinerende,inspirerende og fantastisk føler man at livet er. En vet ikke før man erfarer er noe som heter i mitt sinn. Og dess mer enn går i dybden av hva naturen og universet har å tilby i sine kanaler og frekvenser til oss og hva det åpner for så forstår man at livet er egentlig MAGISK så lenge man legger opp til det og tør å åpne for det. Og en må jo ofre endel for det ja - mye tårer,tristhet,sinne,aggresjon osv osv..men å jobbe med fortiden er et must når vi snakker om åndelig utvikling og utvikling av bevisstheten.

Og dette med å tro på sine erfaringer og at det en erfarer er reellt er også en prosess å gå for mange. En kan lett sitte i hverdagslig hengemyr og indoktrinering av vestlig tankesett. Det er kjedelige greier - fordi da kan man ikke erfare at livet er magisk. Fordi den er mer magisk enn det vi alle aner på hver vår måte. Og når en tør å åpne seg opp for magien fra Universet og Naturen - og at vi er en del av det så åpner det seg dører som en ikke trodde var mulig i utgangspunktet pga den enorme begrensete skoleringen vi har erfart her i Vesten. Men som sagt - det blir endel individuelle prosesser og greier. Og spennende å dele med andre ens tanker og erfaringer. Livet er herlig var det en som sa - javisst - det man sender til universet kommer tilbake til en. Så får en bare ha troen på at livet er herlig og magisk.  Og å danse,leke,spille og vibrere med livets,naturens og universets rytmer er som å surfe på magiens rytmer.

For øyeblikket så ligger mitt enorme engasjement i plantesjamanisme. Og det blir endel utenlandsreiser i årene som kommer. Og så får jeg se hvor jeg ender......i helvete eller paradis....
Å kanalisere sitt engasjement for noe i sjamanismens verdensarv er iallefall en veldig spesiell greie og noe som ikke betyr at en skal bli sjaman i ens liv, men å bruke sitt engasjement og inspirasjon til å hjelpe andre og få hjelp selv med sine prosesser. Og ikke minst reise ut i den ytre verdenen. I tillegg til å ha reiser i min indre verden.

Har du noe forslag på forklaring til hvorfor de som får kallet til å bli sjaman stritter imot?Ifølge deg så høres det ut som det er en dans på roser.For de som får kallet stritter imot og det er et faktum.Med vennlig hilsen dimi

"dimi":

Har du noe forslag på forklaring til hvorfor de som får kallet til å bli sjaman stritter imot?Ifølge deg så høres det ut som det er en dans på roser.For de som får kallet stritter imot og det er et faktum.Med vennlig hilsen dimi

Jeg tror nok alle som får det kallet der møter endel motstand i seg selv og rundt seg når de går den veien på mange måter. Så jeg vil si at det er naturlig. Noen takler det bra og andre takler motstand dårlig. Og at de ikke føler seg komfortabel med det kallet. Det handler om å akseptere det på en måte. Kan jo ta sin tid og så VISE GUTS OG RÅ VILJE OG STAHET mot motstanden som dukker opp når de får et slikt kall. Universet eller åndene om man vil tester ut personer om de er klar for sitt kall osv. Og gir dem endel motstand på veien. Men det handler om å elske å få motstand og fokusere på å stå imot det. Og jobbe seg igjennom det. Det gjelder også på alle områder i livet at en vil få endel motstand og tvil - og da er det bare å kjempe videre og stå på. Vise at en er en slags åndelig kriger på en måte. Eller hva man skal kalle det for. Å kjempe for det man føler og tror er riktig. Det er viktig å gjøre det.

Mitt engasjement angående plantesjamanisme har ført til endel motstand rundt meg og som jeg har erfart inkl min familie. Men har mer og mer gått inn i det og frigjort det på en måte. Jeg vil sikkert møte mer motstand videre på min vei ang det engasjementet jeg har for plantemedisinseremonier. Men vet mer og mer hvordan jeg skal takle det.En slags homeopatisk effekt om du skjønner. Dvs å møte motstand - stå for det en tror på og så skjer det en slags frigjøring. Å unngå motstanden hjelper en ikke på veien - en skal møte det og så frigjøre det selv. Slike prosesser tar tid.  Min signatur sier mye om dette.

Det er klart at et slikt kall som å bli sjaman er såpass stort at motstanden i seg selv og rundt seg - speiler at det er en veldig tøff oppgave og kall. Og så vil en få vite om man kan takle den motstanden som kommer,møte den og frigjøre den. Frykten er stor for å mislykkes. Og det kan dukke opp så mye rart ang motstanden i seg selv og rundt seg. En får bare observere,erfare og gå igjennom motstanden og frykten som dukker opp.

oakman2!
du stillte veldig mange kriterier for å kunne kalle seg sjaman. Da lurer æ på.... kjenner du noen sjamaner som går gjennom alle disse kriteriene?
Og kan du i såtilfelle fortelle meg navnet på disse sjamanene, for de vil æ gjerne bli kjent med.

Hvor blir det av det frie valget til de som får kallet?For dem må de enten bli sjaman eller de havner på lukket avdeling eller det går utover ett eller flere familiemedlemmer.

Kan du forklare litt mere om dette, Dimi? Høres ut som du sitter med en eller annen erfaring i dette tilfelle.

den som har drukket av alle viners mor  :beer:

ekstasevinen.  den "uten glass"

gjentatte ganger

og slik kjenner sin sjel og universet

 - det er hovedkriteriet slik jeg ser det


hva duger det med alle slags ritualer og seremonier, alle slags regler og kodekser... det kan i beste fall bare være en bit av det hele.

gi meg den som er drukken, uansett hva det/den måtte kalles

"dimi":

Hvor blir det av det frie valget til de som får kallet?For dem må de enten bli sjaman eller de havner på lukket avdeling eller det går utover ett eller flere familiemedlemmer.

Det er nok ikke så svart hvitt for alle som får det kallet dersånn. Men det er klart at det finnes mennesker i psykiatriske institusjoner, som ikke har taklet den kraften eller påvirkningen av åndeverdenen har gitt dem og de har fornektet det på en måte og pga den ekstreme indoktrineringen i samfunnet om at vi kommer fra INTET og er INGENTING. Og vil dø igjen til INGENTING. At vi ikke er verdt noenting. Og at alt som har med det åndelige er tull og svada via den generelle vitenskapen. Den enorme indoktrineringen i samfunnet om dette med at vi er NOBODY skaper endel sykdommer og problemer for mange mennesker som ikke forstår det de erfarer, fordi de har lært at slike erfaringer ikke skal være reelle eller hva det skal være. Men heldigvis klarer noen individuelt å komme seg ut av hverdagshypnose-sumpen og se bak i kulissene...HEY, VI ER NOE LIKEVEL.... Det er noe bak kulissene der sånn - vi er medskapere - vi ER Universet! BAM..BAM...BAM...BAM....BAM...

"torstein":

den som har drukket av alle viners mor  :beer:

ekstasevinen.  den "uten glass"

gjentatte ganger

og slik kjenner sin sjel og universet

 - det er hovedkriteriet slik jeg ser det


hva duger det med alle slags ritualer og seremonier, alle slags regler og kodekser... det kan i beste fall bare være en bit av det hele.

gi meg den som er drukken, uansett hva det/den måtte kalles

Det er bare å fortsette å lete....det skal jeg gjøre iallefall...
Men nå har vel de fleste her inn fått smake litt på ekstasens vin på forskjellige måter da....