Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Forrige kveld var jeg ute for å rydde veien opp til min hybel i skogen. Diverse bjerk, gran og annet truet med å stenge meg inne, eller ute. Mannen med snøfreseren hadde måttet stanse på halvveien. Etter å ha felt og kvistet en liten gran fikk jeg innskytelsen å ta vare på grenene, så jeg lempet de opp på planet til min lille pick-up.
Etter endt oppdrag tok jeg til å betrakte stjernehimmelen. Det er ikke meget elektrisk belysning der jeg bor, så den fremsto i all sin prakt. Jeg betraktet stjernene og kjente at den kalde luften var vennlig, ikke streng slikt den ofte oppleves mellom bil og hjem. Så jeg tok grenene av planet og laget en grønn seng i puddersnøen Jeg la meg godt tilrette og tok det hele inn. Storheten, jeg ville gripe den. Først flakkende, fra galakse til galakse, og så rolig ved å fokusere på tomheten. Jeg ble var min egen støy, et brusende fossefall i mitt hode. Nattens lyder måtte passere et filter av brus på veien inn i min bevissthet. Jeg vill skru den av, fossen. Sammen med følelsen av å være separat. Og sammen med rastløsheten. Men, det gikk ikke. Til sist lot jeg tankene drive meg inn til svartovnen, vekkerklokka, dyna og etter hvert hverdagsallvoret.
Og her sitter jeg, midt i hverdagsallvoret og skriver om flakkende tanker under en funklende stjernehimmel. Jeg har kanskje ikke så mye på hjertet, men en ting vil jeg si:
Jeg elsker vinternatten.
GjenopprettetMedlem
Da er vi to (og sikkert er det fler)
Fantastisk å ligge ute å bare skue den uendlige storheten
SEO Crawler
yupp!
takk for et innlegg som i enkelhet fanger magien. det er merkelig godt med god, gammeldags vinterkulde.
klare vinterdager (og netter!) med puddersnø og 10 minus! det gir en behagelig tørrhet som ikke mildere vinterdager gir.
streng kulde i lang nok periode tar dessuten knekken på bjørkemakk (? hva heter de, smådjevlene som tar repern på bjørketrærne).
dermed gir kulde om vinteren, som man kanskje forbinder med mangel på liv og spiren, bedre grunnlag for det friske grønne livet om sommeren.
GjenopprettetMedlem
I förrgår kväll var jag ute med min spark. Det var stjärnklart ute och minus 18 grader med knarr under fötterna.
Ja, vinternatten är underbar!
Anonymous
Gjentok mine bravader i går. Ristet snysnøen av grankvistsenga, la meg tilrette. Jeg betraktet månen som hang midt i glaninga bare forstyrret av drivende lave florlette skyer. Vakkert.
Sannelig, mindre brus i skallen denne gangen.
Fred i sinnet.
Anbefales!
Gormii
Anonymous
Jeg tenkte faktisk i dag tidlig at dette skal jeg også gjøre.
Det må være sjelebot for alt mellom himmel og jord. Skal forsøke å finne meg en plass i Nordmarka i helga.
GjenopprettetMedlem
Bra det der. Nesten som mitt eget bilde, der jeg pleier å vandre i vinternatten. Ingenting slår stillheten og renheten i vinteren.Anonymous
Tiltredes! Det finnes knapt noe vakrere her nord enn klare vinterdager og netter.
Du er en diktar av stort format - du skaper levende bilder med dine ord.
(joda, jeg digger deg, vet du
)
Anonymous
Mange takk for dine bifall Perle. Vi to kunne blitt Perlevenner
Ups, min tørre humor slo igjennom igjen.
Ja vist er det dikt, men ikke forbannet løgn. Praktisert og opplevd ryggleie og sansing under det store. Min poetiske åre sniker seg inn på de utroligste steder, i rapportskrivningen i samband med mitt arbeide, og her på sonen. Ofte ter den seg noe arkaisk, som hos forfatterne med stramt blikk og lorgnetter, fanget i den underlige kontrasten mellom en broket viktoriansk overdådighet og det enkle sorte og hvite. Det bare vil seg slik. Jeg må vel ha ført pennen flittig i et tidligere liv, sånn omtrent på attenhundretallet.
Sannelig; denne liggingen på den grønne gren er nær ved å bli en vane. I går aftes var himmelen full av skyer, men jeg lot meg ikke hemme. Jeg nøt det hele i fulle drag. Jeg ble var alle mine indre lyder, og lydene rundt meg. Selv ute på landet hvor jeg bor er de fleste lydene skapt av mennesker eller deres husdyr. Og den utemmede naturen bivåner det hele, i stillhet.
Perle! Vi må drøfte dette nærmere under fire øyne. Kanskje til et glass the?
Nuss
Eders hængivne
Dr.Gormii
PS! Jeg er nu iført Dr.Jægers pattenterede sanitære uldtøy. Cepaea nemoralis naturlige biotop under vinterhalvåret kan ikke stå uutforsket.
Anonymous
Godeste Gormii!
Det er en glede å bivåne at De atter har funnet det for godt å plukke opp skriveredskapene, og spre eders ædle dråper utover Sonefolket.
Nu må det dog påpekes at det noe skuffende å registerere at De til stadighet lar deg bedåre av den godeste fruentimmer Perle. Denne Perle - riktignok smukke Perle - bedriver intet annet enn blafring med øyenvipper så fort hun hører din stemme. Akk ja. Hva kan en forsmådd danserinne gjøre???
(Åååhja
takk lille ånd): Perle!!!!
Jeg sender IKKE Rumi CD hvis du ikke slutter å blafre med øynevippene!!! GjenopprettetMedlem
:lol:
Hun heter ikke Perle for ingenting!
Anonymous
Anonymous
For en herlig medisin! Jeg fikk meg en aldeles deilig gapskratt! Fins det bedre legedom enn flirt og smiger og suss og nuss?
Gormii! Gjerne kopp te under fire øyne, på det grønne leie.Skjønt jeg strever med å finne ut av følgende latinske uttrykk:
"Gormii":
PS! Jeg er nu iført Dr.Jægers pattenterede sanitære uldtøy. Cepaea nemoralis naturlige biotop under vinterhalvåret kan ikke stå uutforsket.
(Dog,det setter fantasien i sving
)
NNy, -har du ikke alt sendt cd-en da?
Blafre med øyenvippene, sannelig -du tok meg visst på senga der.
Men jeg ber deg, unn meg den smule glede over dr.Gormiis vågelige svar. Han er den ene som lar meg tenke hyggelig om mannens hele vesen (Hehe, den var litt stygg, men dog ganske sann
)
Forstår jeg det riktig, så kjenner dere hverandre, og du kan dra glede av hans tilstedeværelse "in reality".
Noen gleder må jeg da unne meg i min forsmådde tilværelse. Akk og sukk.
Med kjærlig hilsen til dere begge
GjenopprettetMedlem
Sannelig; denne liggingen på den grønne gren er nær ved å bli en vane. I går aftes var himmelen full av skyer, men jeg lot meg ikke hemme. Jeg nøt det hele i fulle drag. Jeg ble var alle mine indre lyder, og lydene rundt meg. Selv ute på landet hvor jeg bor er de fleste lydene skapt av mennesker eller deres husdyr. Og den utemmede naturen bivåner det hele, i stillhet.
Har den Hamsund'ske ånd inntatt sonen, herr Gormii - får vi nu en ny versjon av Mysterier...?
hilsen kariw
Anonymous
Den Hamsundske ånd - ja det har falt meg og inn, ved å lese Gormiis formuleringer.
Takk Passopp! Snegler altså. ja min kunnskap strekker ikke til vedr. flora og fauna.
Anonymous
Ah Hamsun, jeg kan like den mannen. Kanskje er jeg inspireret af ham? Klesplagget, Dr. Jægers patenterede sanitære uldtøy har jeg arvet av en annen romantiker; Nansen. Om jeg skulle representere en krysning av disse to, så må det vel gå meg riktig dårlig. Kan man tenke seg en politisk ukorrekt og missforstått kunstner som ender sine dager, glemt og alene, i isødet?
Jeg har ikke lest meget av Hamsun. Jeg husker godt fjernsynsserien Benoni og Rosa som gikk på syttitallet. Og jeg leste boken for et par år siden. Det er noe med Hamsuns persongalleri.
Ærede øyenvippeblaffrende piger og fruentimmer; jeg er en mand i min bedste alder. Jeg kan uten andstrengelse betjæne eder alle. Skulde jeg mot formodning bli kortpustet må det hele revurderes.
Ærbødigst
Eders pioner uti Cyberia
Dr. Gormii
GjenopprettetMedlem
Dr. Gormiiiii
Så deilig å ha deg tilbake, du har vært savnet
Elin
Anonymous
Hvilken fryd!
For mitt indre blikk dannes et bilde av en hamsunsk tarzan i ullundertøy:
"Alltid til tjeneste!"
Fra spøk til revolver. Håper vi møtes i stormfylt hav en gang.
Anonymous
"Perle":
For mitt indre blikk dannes et bilde av en hamsunsk tarzan i ullundertøy:
"Alltid til tjeneste!"
Ja hvorfor ikke? Hvor er scenen? Til havs i en skute, fryktøst hengende i en trosse på vei fra en ene riggen til den andre. Det er et forrykende vær, og stompene må reddes. Inne i den romantiske målbeviste hjernen gjentas en setning: "Det handler om landets ære Dr.Gormii, og da er intet offer for stort."
"Perle":
Fra spøk til revolver. Håper vi møtes i stormfylt hav en gang.
Fortsatt en smule oppbragt etter nattens noe uvanlige fangst slentret Dr.Gormii elegant ned fra broen og hele veien til offiserssalongen. Det var, som alltid, noe målbevist og samtidig avslappet over hans bevegelser. Dr.Gormii hadde en evne til å vekke erbødig oppmerksomhet hvor enn han oppholdt seg. Noen beundret hans inteligente øyne, andre hans ranke norske utseende. Og de lyttet når han talte. Nuvel, Dr.Gormii beveget seg inn i offiserssalongen for å ta nattens fangst i nærmere øyensyn. Og der satt hun, våt og forkommen etter nattens uvennlige møte med Kong Neptun. Da hun var i ferd med å foreta en kuvending med sin 35' International One Design skarpseiler, hadde bommen plutselig slått kontra og feid henne over bord. Maktesløs hadde hunm kunnet betrake skarpseileren males istykker mot skjæret hun hadde forsøkt å undvike. At de hadde oppdaget og reddet henne kan ikke forklares med fornuft, de var kort og godt tilskuere til et spill av gudene. Nå satt hun inntullet i noen ulltepper fremfor skipsovnen og nippet til et krus kruttsterk kaffe med en klunk rom. Dr.Gormii bød henne et glass Captains Whiskey, og sjenket et til seg selv. "Så, de er ute å seiler i uværet, passer slikt seg egentlig for en kvinne?" Hennes øyne reflekterte flammene fra skipsovnen, men Dr.Gormii kunne banne på det gnistret innerst der inne. Og han hadde rett. Hun freste: "Og passer det seg for en mann med din dannelse å henvende deg til en quinde på denne måten?" Dr.Gormii måtte smile, det var opplagt ingen unnfallen kvinne de hadde halt ombord. Opplagt en dame med ben i nesen, det er ikke hvem som helst som gir seg ut i havet på egen hånd under de forholdene de sto overfor. "Hva bringer deg ut i åpent hav under disse omstendigheter?" spurte han. Hun målte ham litt før hun svarte: "Jeg bedriver kappseiling, den beste kappseileren behersker alle vær". Han kunne ikke la være å vekselvis betrakte hennes lepper og øyne når hun talte, men likevel klarte han å servere nok en uhøflighet: "men i natt møtte du en kraft som mestret deg". "Jah" sa hun svakt og kikket ned, og så brast hun ut: "hadde det ikke vært for den helvetes trossen. Jeg har alltid en nitidig kontroll over alt tauverk, men i det jeg skulle gjøre den avgjørende maøvren snublet jeg. Bare et tiendels sekund ute av fokus var tilstrekkelig for å snu situasjonen!" i oppskakelsen glapp hun kruset med den sterke glovarme kaffen ned over pleddet. Dr. Gormii rev resolutt pleddet av henne for at hun ikke skulle skoldes. Under pleddet var svært lite overlatt til fantasien. Han kunne ikke unngå å merke hennes elegant figur før han slet øynene fra henne og rødmende fant et tørt pledd å pakke om henne. Han skulle til å spørre om alt var vel, da deres blikk mødtes. Det var som tiden stoppet opp og en lett dis la seg om alt i sysnsfeltet. Deres pupiller utvidet seg, og deres lepper fuktet seg. Stotrende spurte han: "hva heter de?". "De kan kalle meg Perle!" svarte hun.
Anonymous
Nei, nå gir jeg meg ende over!!!
Det er helt utrolig hva som kan komme ut av grankvister og stjerner!!!
GjenopprettetMedlem
Næmmen Gormii
Hvilken forfatter....Stilig....
Anonymous
Æ e også imponert
