Sjaman.com – Forumarkiv

kyss meg, kyss meg.....

Og vips så ble hun til en frosk!

Det tasmanske uhyret ble øyeblikkelig stormende forelsket...han hadde aldri sett noe vakrere før. Så han tok frosken i favn og reiste hjem med den...
Etterhvert ble det barn av dette her og de små rumpetrollene hadde et meget spesielt utseende. De hadde...

2 hoder ! Det ene hodet lignet på Bankelars og det andre hodet lignet på Trusenils hode og de var begge dekket til med små tynne...

kjønshår som stritet alle veier,men tasman sa at de ikke skulle bekymre seg for han kunne love at de var ettertraktet.Plutselig dukket spøkelseskladden opp og sa,kom å jobb i kafeen min,dere vil bli rike,da brølte Tasman

roaaaaaarrr...men ingen hørte ham, for han hadde fått brist på stemmebåndet. Sånn går det når man brøler for mye!
Tasman gikk under jorda, spøkelseskladden tok med seg forsken og serverte sprøstekte
froskelår på kafeen sin dagen etter. Og de "søte" små ble adoptert bort til godtroende rundt om i hele verden (slik kan ondskap sprees).
Og hvordan gikk det så videre i denne absurde historien?

Mens Tasman lå under jorda og flettet mark og grunnet på hevnen sin, satt Rosmilda hjemme i stua si med hoppende mage etter å ha vært ute på restauranten til Spøkelseskladden og feiret at hun hadde adoptert et barn

Hun forsikret seg om at alle de adopterte barna hennes hadde håndjern og forlenker på seg, og låste dem kjærlig inn i potetkjelleren, før hun lystig og glad danset seg ivei til yogakurset...

...som susamel arrangerte for 3 gang selv etter sin...   

fiasko,da Rosamild mistet brystinleggene og barten.Susamel mente det ville gå bedre nå da han var kvitt froskelårene.Midt under dansen skrek Rosamild"hva fan

og beit forskrekket i seg ordene. Hva skjedde med henne? Hun hadde alltid vært bare snill og god, og hadde aldri bannet før i sitt liv! ... og nede i kjelleren begynte noen å bli lei av å spise poteter, og begynte å gnage på fotlenkene sine i stedet

så mens heksa med det snille ansiktet var på yogakurset, hadde de adopterte barna gnagd over lenkene, og dessuten gravd seg gjennom kjellermuren med neglene,

( Jada, de hadde husket å spise kalktabelettene sine..)

Og nå var virkelig helvetet løs...for disse små-jævlene var ikke å spøke med.

De gnog seg gjennom gulvet opp til yogakursrommet og bet seg fast i heksa som skrek no jævli.Da kom herren og ropte

på fårene sine. De var ikke å se noe sted, så han gikk for å lete. Bak en stein fant han hyrden, han lå og ynket seg forspist ved siden ev ei svær gryte som var tom, men som det luktet mistenkelig fårikål av...

Og herren ble harm og begynte å grine: Du har spist opp alt kålet ditt fårhode! Han gråt store tårer som falt ned til jorden i strie strømmer

Du da... du har spist opp alt fåret du..... ditt kålhode! Du har spist opp meg...!

Og slik ble det: Som enhver revolusjon spiser barna sine, så blir til sist fedrene fortært av barna i en evolusjonerende religion, og da herren omsider skjønte at denne utvilsomme æren var blitt ham tildels, så lot han strie strømmer tørke; uværet mildnet sitt grep på en utslitt jord - og øyeblikket for den store gjenoppstandelsen var nær:

En helt ny klode begynte å ta form.
Som en stor boble manifesterte den seg på himmelen. Og på denne kloden skal alle leve under overflaten, kunngjorde Herren, fordi det ...

ikke var sant at susamel var kvitt froskelårene allikevel. Det var kun et rykte ørnen hadde hørt og han er litt døv på begge ørene etter at han hadde vært med på åpningen av verdenstrommens ...

store dag,jo homse kål.Han kunne fortelle at det bare var så vidt han slapp unna grytta,takket være skakke agurk.Men han ble spist opp av Rosmilda,da det var tomt for froskelår.Ryktene om at susamel var kvitt froskelårene var IKKEsandt,men han påsto at gangen hans kom av at han trente til VM i tresteg.Plutselig kom Tasman springende,hog tak i susamel og sa

Piiiiv! For nå hadde det blitt folksomt under jorden, av døve ørner og sjelevenner og alskens rariteter

Black Addar kan fortelle at ørna hører godt,for han hørte tasmans hyl helt fra tasmania og opp til de dype skoger,der liljene var ved å blomstre,de trengte bare litt mer visdom.Mens Black Addar kjeftet på Homse Kål,kom hyrden og det lyste av ham,han kunne fortelle at fårene var fulle av bekerel,kom med oss sa Homse Kål,så hjelper vi naturen ved å spare strøm,slik ble det om kvelden satt de rundt hyrden og leste eventyr om fortelerne på sonen som skapte surealistisk verden,da de skulle legge seg skjedde det

skjedde det noe med fortellingen, for den var blitt selvreflekterende; og den gryende bevissthetens lille lys ble reflektert av så mange speil at det oppsto en voldsom hetebølge - slik at hyrden og følget sitt var nødt til å blande seg med alskens rare eksistenser under jorden; for ingen tålte dagens lys lenger, aller minst

de samvittighetsløse skrekk-øglene som overhodet ikke hadde planer om å gi folket fred. De lå på lur bak steiner og tuver og ventet på mat...levende føde!
I denne nye verden fantes ikke våpen...bortsett fra ordets makt...og kunne det la seg gjøre å snakke øglene til fornuft...?
Tja, karnsje hvis...