Sjaman.com – Forumarkiv

Uff, det var da fryktelig mange innlegg om frykt her.
Omtrent hele dagens innlegg dreier seg om frykt...

Frykt avler frykt, og er livsgledens verste fiende!
Fokuserer man på frykten, får man frykt.
Hvis tankene dreier seg om frykt og redsel,
manifesterer disse frøene seg i vår fysiske virkelighet.
Fokuser heller om hvordan du nøytraliserer frykten og omskaper den til glede...
Hva er du egentlig redd for...?
Hva er det verste som kan skje....?

Kanskje noen her inne har noen effektive metoder...?

Dette er ikke kritikk mot noen... bare velmenende....

Syns det er viktig jeg, å snakke om temaet frykt. Det er ikke så lett for alle å omgjøre frykten til noe positivt, med det første....
Men ved å lese andres opplevelser og håndtering av frykten, kan det være til hjelp.

For min del  måtte  jeg tørre og  gå inni meg selv og  finne årsaken  til frykten.
Jeg vandret  lange turer og  mange timer i skogen,  før jeg  fikk tak i frykten og det som  skapte  uro i  meg.Men det og ta tak i en frykt kan  og skape en  sorg reaksjon.
En  må forstå  sin egen frykt  og  gjøre den  om  til  noe positivt.For meg  ble  det viktig og  fokusere på  øyeblikket, eller opplevelsen som skapte frykten  og  bevist gjøre den slik at  frykten ikke  fikk  lov og  styre sinnet mitt..

Er  ikke sikkert  dette  hjelper  noen  andre, men det  var nå min måte og bli kvitt det som var et problem  for meg.

Syns slett ikke det er noe "huff" at det kommer mye om frykt. Det er jo en grunn til det! Og da trengs det vel å prates om. Tror ikke løsninga er å bare late som ingenting, å ikke kunne snakke om det. Positiv tenking er flotte greier, men fortrenging av frykter og ondter tror jeg ikke er no bra.

"Skapheksa":

En  må forstå   sin egen frykt  og   gjøre den  om  til  noe positivt.For meg  ble  det viktig og  fokusere på  øyeblikket, eller opplevelsen som skapte frykten  og  bevist gjøre den slik at   frykten ikke  fikk   lov og   styre sinnet mitt..

takk for disse ord 

"Fønix":

"Skapheksa":

En  må forstå   sin egen frykt  og   gjøre den  om  til  noe positivt.For meg  ble  det viktig og  fokusere på  øyeblikket, eller opplevelsen som skapte frykten  og  bevist gjøre den slik at   frykten ikke  fikk   lov og   styre sinnet mitt..

takk for disse ord 

Denne skriver jeg under på også

Tror du missforsto innlegget mitt litt, White Owl? Respekterer også de som ser anneledes på det.
Mener slett ikke at man skal flykte fra , fortrenge frykten. Men våge å møte den;
Skapheksa beskrev det bra.... 

Startet denne tråden i håp om innlegg om spesielle effektive teknikker...
for å jobbe med seg selv og frykten....

Tror ikke jeg misforsto, beklager hvis det virka sånn. Skjønner hvor du vil hen.
Mente ikke at du var av typen som skulle ha folk til å fortrenge. Var vel heller enig med deg, bortsett fra det huffet.

Den er god, ugla! 

Frykt er en del av vår natur. Den bør også være helt naturlig, og ikke noe å være redd for. Frykten tjener oss, men kommer den i ubalanse tjener den oss ikke lenger. Rasjonell frykt er en god ting, urasjonell frykt lager ugang. Gjennom sjamanistiske teknikker kan en bli kjent med og avmystifisere og balansere frykten. Jeg tror ikke det er meningen å bli kvitt siste rest av frykt. Da hadde skrekkfilmene blitt kjedelige, og hva med di skumle eventyrene, og mytene?

Husk å banke i bordet litt av og til
så binder dere mye av uhyggen
så det ikke går trol  l    i  ord!!

Frykt er et vesen
  som elsker den åndeligt ubevisste.
(uh`\*)

Frykt er frykten i seg selv

          Frykt er et ord ladet med overtro

                    som mørkemaktene for eksempel.

            Ord ladet med overtro og angest
                ment for å prege sinnet og sjelen.

              Frykt er et ord som skjuler åndenes virkelighet.
                            et lokk lagt oppå.
          for slikt snakker vi ikke om
                                 
                                                            ikke sant?

Banker i bordet - Bank bank bank - Ja - kom inn!

Når man diskuterer andres ulykke og død
med en kopp kakkao i hånden
skal man banke i bordet
etterpå
så ikke trollene
tror det er deg
det handler om.

Frykt er et ord ladet med overtro

Når man diskuterer andres ulykke og død
med en kopp kakkao i hånden
skal man banke i bordet
etterpå
så ikke trollene
tror det er deg
det handler om.

Kan du forklare dette nærmere? Mitt første inntrykk, er motsigelser
derfor må jeg ha en nærmere beskrivning......

Jo,altså,det man sender ut,tar en retning.
bruker man navn,så havner "det",på rette adresse.
Slik gand virker.
Men banker man i bordet,vil det man har sendt ut,stanse der.
Man binder åndene sine,så det ikke blir troll utadem.
Overtro mot overtro kan man kanskje si
men med virkning utover det usette.

Man trenger ikke belaste et belastet menneske
med ens egen angst eller usikkerhet.

Frykt er vanlig, og enkelte former for frykt er berettiget. Men andre kan slå rot og vokse uten at du vet det - med mindre du kvitter deg med ubesluttsomhet og tvil som sår fryktens såkorn.

De unnskyldninger du bruker, forteller en hel del om deg og din frykt.

HVIS jeg bare ikke hadde hatt kone og barn…
HVIS jeg bare hadde hatt tilstrekkelig ”driv”...
HVIS jeg hadde penger…
HVIS jeg hadde hatt god utdannelse…
HVIS jeg kunne få en jobb…
HVIS jeg hadde hatt god helse...
HVIS jeg bare hadde tid…
HVIS tidene var bedre…
HVIS andre folk forsto meg…
HVIS forholdene omkring meg var annerledes…
HVIS jeg kunne leve livet om igjen…
HVIS jeg ikke var så redd for hva ”de” ville si…
HVIS jeg hadde fått en sjanse…
HVIS jeg nå hadde fått en sjanse…
HVIS ikke andre mennesker hadde ”vært så ute etter meg”…
HVIS det ikke skjer noe som hindrer meg…
HVIS jeg bare var yngre…
HVIS jeg bare kunne gjøre det jeg hadde lyst til…
HVIS jeg bare var blitt født rik…
HVIS jeg bare kunne møte ”de riktige menneskene”…
HVIS jeg bare hadde hatt et slik talent som enkelte har…
HVIS jeg bare våget å gjøre meg gjeldende…
HVIS jeg bare hadde benyttet meg av anledningen tidligere…
HVIS ikke folk gikk meg slik på nervene…
HVIS jeg ikke var nødt til å gjøre i stand huset og se til barna…
HVIS jeg kunne legge meg opp litt penger…
HVIS bare sjefen satte pris på meg…
HVIS jeg bare hadde hatt noen til å hjelpe meg…
HVIS bare familien min forsto meg…
HVIS jeg bodde i en storby…
HVIS jeg bare kunne komme i gang…
HVIS jeg bare var fri…
HVIS jeg hadde en personlighet som enkelte andre…
HVIS jeg ikke var så tykk…
HVIS mine talenter var kjente…
HVIS jeg bare kunne få en sjanse…
HVIS jeg bare kunne bli gjeldfri…
HVIS jeg ikke hadde mislykkes…
HVIS jeg bare viste hvordan…
HVIS ikke alle gikk imot meg…
HVIS jeg ikke hadde så mange bekymringer…
HVIS jeg bare kunne bli gift med den rette…
HVIS ikke folk var så dumme…
HVIS ikke familien sløste slik med pengene…
HVIS jeg bodde et annet sted…
HVIS jeg ikke hadde hatt en ”fortid”…
HVIS jeg bare hadde hatt min egen forretning…
HVIS andre mennesker ville høre på meg…
HVIS jeg hadde mot til å se meg selv slik jeg virkelig er, ville jeg finne ut hva som er galt med meg og rette på dette.

Fytterakker'n  hvis jeg bare ikke hadde brukt tid på alle disse og alle andre tenkelige unnskyldninger 

Den meste verdifulle skatt av alt - god helse - kan bli din når du overvinner frykt og kvitter deg med de sykdommer den kan føre med seg.

Et fryktløst menneske trives i fjerne horisonter.

All frykt bunner i frykten for død......

All frykt bunner i frykten for død......

En død er en ny begynnelse

Samin

Døden er bare en ovegang

Hvorfor er vi fortsatt redd døden?

Hvis vi ser i lys av at verden kun består av 2 ting - materie og energi og vi vet i fra elementær fysikk at ingen av disse kan skapes eller tilintetgjøres bare forandres/forvandles, er det da frykten for å brenne i helvete som fortsatt rir oss?

Hvorfor er vi fortsatt redd døden?

Er det en ørliten tvil i oss om der er et liv etter døden??
Finnes det bare dette livet?

Det var jo som historien om de to grisene somsto å snakket, så spør den ene:
Tror du på et liv etter jul?

Slik er det med de fleste mennesker også, hva kommer etter dette??

er det da frykten for å brenne i helvete som fortsatt rir oss?

Hva om det er her på jorden som er helvete??

Har dere tenkt på det?

Samin

Tror det har sammenheng med mangel på kjærlighet. Energi/ånd og materie, alt er basert på kjærlighet (les aksept, omslutning, inkludering, tillit osv). Når dette synes å mangle, i eller utenfor deg selv, oppstår frykt. Frykt for ødeleggelse, ikke-liv, som er ikke-kjærlighet. (i videste forstand). Dessuten har vi forfedrenes arv i våre gener, erfaringer som skaper død og frykt. Gamle fryktmønstre m.a.ord.

"Samin":

Hva om det er her på jorden som er helvete??

Har dere tenkt på det?

Samin

Ja - jeg har nok hatt god tid/grunn til å reflektere over nettopp dette og har kommet frem til at det ganske enkelt frykt.

Enkelt men samtidig svært så sammensatt - Den nedarvede fykten som perle nevner er for meg ganske åpenbar, men alle former for frykt virker i varierende grad lammende på evnen til å tenke.
Dette igjen svekker:
evnen til å fantasere
selvtilliten
begestring
kjærlighet
initiativ
utholdenhet
viljekraften
hukommelsen
entusiasme
selvkontroll
sjarm
konsentrasjon

For å nevne noe

Frykt sies å kun være en sinnstillstand og denne sinnstillstanden har desverre for meg fått utvikle seg til å bli mitt helvete her på jorden.