Soga Del Alma - Santo Daime - Native American Church

Anonymous

Brief History of the Native American Church
Veneration of the small spineless cactus called peyote probably began immediately after the first hunter-gatherers discovered its remarkable effects. The Native American deification of the plant is estimated to be about 10,000 years old. Peyote cactus buttons uncovered in Shumla Cave in southern Texas have been radiocarbon dated to 5,000 B.C. The Huichol Indians of northwestern Mexico still use peyote sacramentally. Their peyote pilgrimage may have been in place by 200 A.D. Scholars consider it the oldest sacramental use of peyote in North America.

Huichols revere Peyote as the heart, soul, and memory of their Creator, Deer-Person. Huichol healers and singers achieve such union with their Creator, as incarnated in Peyote, that Peyote speaks through them, as here:

If you come to know me intimately, you shall be like me and feel like I do. Although you may not see me, I shall always be your elder brother. I am called the flower of Deer-Person. Have no fear, for I shall always be the flower of God.(1)

Deer-Person, the supreme teacher of the Huichol, teaches songs, reveals himself to shamanic healers through his Peyote spirit, and punishes those who violate his moral precepts. "It is because of the wisdom of Deer-Person," we are told, "that shamans exist. That is how we Huichols are able to diagnose diseases with our visionary ability and soul, which are the eyes of Deer-Person. That is our method of curing."(2)

Huichol Peyote rituals have profound roots in the archaic hunter's view of the world. Huichols follow strict rules when they pilgrimage to collect the sacred plant in the high desert nearly 400 kilometers northeast of their homeland. They publicly confess their sexual transgressions and abstain from sex and salt. They testify that the Creator was destined to take the form of deer and Peyote. Because Peyote embodies the spirit, and is the heart of Deer-Person, they must hunt him with arrows. When they eat his heart, incarnated in the Peyote actus, they eat it raw, honoring the precedent set by their elder brothers, the immortal wolves. To commemorate the wolves eating the deer raw,
our Peyote hunters must do likewise when they eat his heart (Peyote). As the deer escaped from the ancestor-deities, he took the form of Peyote there in huiricuta (the holyland where Peyote is collected). Peyote grows in clusters which resemble the shape of a deer. That is why we shoot it with our arrows.(3)

Huichol religion parallels Christianity in that the Creator, out of compassion for his people, subjects himself to the limitations of this world. In Christianity he incarnates himself as a man who dies but is resurrected to save human beings; in Huichol belief he dies and is reborn in the Peyote plant to give his people wisdom. The Aztec are the cultural cousins of the Huichol, and their word peyotl or peyutl denotes the pericardium, the envelope or covering of the heart. This corresponds strictly to the Huichol belief that Peyote embodies the Creator's heart

From the very beginning, immigrants to the New World have misunderstood the Native American adoration of peyote. In 1620, sixty years after the sacramental use of peyote was first reported by the Franciscan Friar Sahagun, the Spanish Inquisition denounced it as diabolic and made its use illegal. Inquisitional persecution of Mexican Indian peyotists included torture and death.

We have many early, brief descriptions of peyote use among natives of northwestern Mexico, and two Inquisition reports from Santa Fe, New Mexico, which document peyote's use in divination, showing that by 1630 it was already being used five hundred miles north of its natural habitat. Serious study of its use, however, did not begin until the 1890s, when James Mooney, an anthropologist from the Smithsonian Institution, researched Peyote meetings among the Kiowa in Oklahoma. From there he went on to study Peyote rituals on other reservations as well as its use by the Tarahumara in Mexico. In 1918, after testifying in favor of Native American peyotists at Congressional hearings, Mooney advised peyotists of various Oklahoma tribes to obtain a legal charter to protect their religious freedom. With Mooney's help and encouragement, the Native American Church was officially incorporated in 1918.

The exact route and time of diffusion of what is today the Native American Church of North America is unclear. All available evidence suggests that the Carrizo culture, which once occupied the area that extends from Laredo to the Gulf of Mexico in what is now Texas, was instrumental in developing Peyote meetings among Native Americans who resided there. Carrizo Peyote rituals that were observed in 1649 included all-night dancing around a fire, but with no tepee. The western neighbors of the Carrizo, the Lipan Apache, seemed to have transformed the Carrizo ceremony before teaching it to the Kiowa, Kiowa-Apache, and Comanche.

Peyote was accepted as a remedy and inspiration by members of many Oklahoma tribes during an era of agonizing cultural disintegration, which reached a peak during the 1880s. By 1874, the Kiowa and Comanche, once proud warriors of the southern Plains, were confined to reservations in Oklahoma. The loss of liberty intrinsic to reservation life brought great pain and suffering to all Native Americans. Perhaps because it provided a powerful alternative to both ancient tribal religions and missionary-controlled versions of Christianity, the Peyote religion spread like wildfire. In the 1880s, two new religious movements were popular among Native Americans. One, the Ghost Dance, tried to renew the old ways. Following the Wounded Knee Massacre of 1890, the Ghost Dance practically disappeared. The other, the Peyote religion, allowed members to establish a new identity which combined aboriginal and Christian elements. Except for the secular pow-wow, Peyote meetings are now the most popular Native American gatherings.

The Peyote meeting is a genuinely intertribal institution. Reservations established in Indian territory, which subsequently became the State of Oklahoma, contained tribes that had formerly been scattered across the country. In the early 1880s, after the railroads reached Laredo, Texas, in the heart of the area where peyote is gathered, the stage was set for rapid communication between Oklahoma tribes and all other Native Americans. The railroads made it easier for Native Americans to obtain their sacrament and share their religious traditions.

The most famous of all Oklahoma peyotists was Quanah Parker, a Comanche, who helped bring Half Moon style Peyote meetings to members of the Delaware, Caddo, Cheyenne, Arapaho, Ponca, Oto, Pawnee, Osage, and other tribes. Half Moon meetings have remained freer of Christian infusions than have those of the Big Moon branch of the Church which a Caddo, John Wilson, pioneered in disseminating. By 1910, both of these styles of meetings had spread far beyond the Oklahoma reservations where they originated.

As soon as Christian missionaries became aware of the sacramental use of peyote on their reservations they began to agitate against it. First in Oklahoma and later elsewhere, Indian agents joined the missionaries in lobbying to outlaw the substance. The Indians bravely defended their religious freedom in their respective states and in Congress. One of the most eloquent of these defenders was Albert Hensley, a Winnebago educated at the Carlisle Indian School. By 1908, Hensley and the Winnebago had come to regard Peyote as both a Holy Medicine and a Christian sacrament. "To us it is a portion of the body of Christ," Hensley said, "even as the communion bread is believed to be a portion of Christ's body by other Christian denominations. Christ spoke of a Comforter who was to come. It never came to Indians until it was sent by God in the form of this Holy Medicine."(4)

Descriptions of still-existing Peyote rituals that are essentially free of Christian admixtures - those of the Tepehuan, Cora, Huichol, and Tarahumara tribes in Mexico, for example - hint of pre-Columbian origins of contemporary Church meetings, for anthropologists can point to aboriginal counterparts for virtually all of the sacred artifacts that the Native American Church uses. Sacramental smoking of tobacco wrapped in corn husks, the staff of authority, feather fans, gourd rattles, incense, a central fireplace, and emphasis on the four cardinal directions all have their parallels in Mexican Peyote rituals that continue today. Some features of Mexican Peyote rituals, however - outdoor dancing and elaborate ritual pilgrimages to collect peyote are examples - have disappeared or were diluted as Peyote meetings moved north into the Plains. Christian doctrine has gradually redefined the meaning of many ancient sacred artifacts. To cite a single instance , in Big Moon (also called Cross Fire) meetings where Christian infusions are most in evidence, sacred tobacco is no longer used as a catalyst for prayer; the Bible has replaced it. Despite such differences, the Cross Fire still shares a common ceremonial core with the Half Moon rituals.

Today the Native American Church of North America has eighty chapters and members belonging to some seventy Native American Nations. In the continental United States, every state west of the Mississippi has at least one chapter. The steady proliferation of its membership among diverse North American tribes has made it Native America's largest religious organization. Its total membership is estimated to be around 250,000.

Singing occupies about sixty percent of the Church's devotional ritual. Each of about twenty-five worshipers has ample opportunity to sing to the accompaniment of a gourd rattle and small drum that is pounded rapidly. Singing is often in the local Native American language, but English phrases like "Jesus only" and "He's the Savior" are likely to erupt. Worshipers sing, drum, pray, meditate, and consume peyote during all-night meetings. Most meetings are held for healing, baptism, funerals, and birthdays.

Peyote is regarded as a gift from God. It counters the craving for alcohol and is not eaten to induce visions. It heals and teaches righteousness. It is eaten, or consumed as a tea, according to a formal ritual. Reverently, it is passed clockwise around the circle of church members a number of times in the course of all-night prayer vigils.

The Church has no professional, paid clergy. Members are free to interpret Bible passages according to their own understanding. Morality is basically Christian and stresses the need to abstain from alcohol and be faithful to one's spouse. Other prominent values include truthfulness, fulfilling one's family obligations, economic self-sufficiency, praying for the sick, and praying for peace.

GjenopprettetMedlem

Dette er ett av ganske så mange eksempler på at du David (og visse andre) kopierer fra Internett og limer inn her lange artikler uten å oppgi noen kilde, og ikke en gang angir hvem forfatteren er. Slikt kan med god rett kalles både plagiat og litterært tyveri. Jeg har observert flere ganger at noen av dem som kommenterer deg tror at det er du som er forfatteren. Koster det deg så jævlig mye å fortelle oss hvor du tar stoffet fra? Eller forsøker du virkelig å innbille noen at du har skrevet det sjøl??

I dette tilfellet fant jeg ut følgende: Det ligger blant andre steder her:

http://www.csp.org/communities/docs/fik ... story.html
med denne merknaden:

A Brief History of the Native American Church
by Jay Fikes

from One Nation Under God
Copyright (c) 1996 by Huston Smith
Used by the Council on Spiritual Practices with permission. All rights reserved.

Dette betyr faktisk at det er både ulovlig (ifølge internasjonal opphavsrettslovgivning) og etter min mening rent kjeltringaktig å stjele slikt uten kildeangivelse, særlig når du ikke en gang oppgir forfatterens navn.

Jeg har lenge forundret meg over at Sjamansonens ansvarlige redaktør har latt hovedsakelig deg, og i langt mindre grad visse andre (inkludert redaktøren), holde på slik omtrent like lenge som forumet har eksistert. Det er nemlig redaktøren som er juridisk ansvarlig hvis sånt som dette blir oppdaget av rettighetshaverne.

Typisk for din måte å slurve i vei på er også at du tydeligvis ikke har oppdaget at det faktisk er fire nummererte noter i denne teksten, som du ikke har fått stjålet med deg. De gjenfinnes nederst i den linken jeg angir.

Artikkelen ligger for øvrig også her (og flere andre steder), og da med forfatternavn, copyright og noter intakt:

http://www.entheology.org/edoto/anmviewer.asp?a=126&z=5
http://www.entheology.org/edoto/anmview ... &print=yes

http://www.sou.edu/BIOLOGY/Courses/Bi38 ... Church.doc
Dette er en studieversjon fra biologi-faget ved Southern Oregon University, USA, som påberoper seg:
Reprinted here under provisions of Â§107. Limitations on exclusive rights:
Fair Use [ http://fairuse.stanford.edu/ ]. Se særlig:
http://fairuse.stanford.edu/primary_mat ... 1.html#107

Her er noen omtaler av den boka som artikkelen opprinnelig var trykt i, nemlig:
One Nation Under God: The Triumph of the Native American Church.
Huston Smith and Reuben Snake. (Editors and compilers). Santa Fe, NM: Clear Light Publishers, 1996.

http://www.csp.org/chrestomathy/one_nation.html
http://www.encyclopedia.com/doc/1G1-20084705.html
http://www.hustonsmith.net/book.htm (Nederst på siden.)
http://www.motherjones.com/news/qa/1997/11/snell.html
http://www.erowid.org/library/books/one_nation.shtml
http://www.erowid.org/library/review/review.php?p=88

I tillegg til opphavsrett og normal folkeskikk når man siterer andres materiale kommer jo at det er meget verdifullt for leserens vurdering av gehalten i et skriftlig materiale å vite hvor det kommer fra og hvilken sammenheng det opprinnelig er publisert i. Det er i det hele tatt svært mange gode grunner — i tillegg til de rent juridiske — for å ha med forfatter og kildeangivelse.

Det er også en gåte for meg at både leserne og moderatorene her i Sjamansonen så ofte har godtatt at det kokes suppe på innlagt stoff fra Internett uten angitt opprinnelse, uten oppgitt forfatter, uten kildeangivelser. Mange ganger har jeg også sett feilaktig gjengitte sitater bli kommentert side opp og side ned. Av og til har jeg prøvd å si ifra, men det er nesten heldagsjobb å holde på med slikt, så jeg har stort sett gitt opp å kommentere.

Men dette eksemplet her på manglende folkeskikk er så grovt at jeg klarer ikke å la være. I tillegg mener jeg at de sammenhengene som artikkelen ellers er publisert i må være meget interessante for forumets lesere. Og med fullstendig gjengivelse av forfatter og eventuell copyright samt kilde (URL) er det antagelig i samsvar med "fair use" (§107) å lime inn slike artikler. Personer som driver med slikt opptil flere ganger i uka (for ikke å si per dag i enkelte tilfeller) bør virkelig lære seg denne meget enkle regelen, som altså i tillegg til jussen har noe med folkeskikk og respekt for andres arbeid å gjøre. Og respekt for sine egne lesere!

MEN en annen ting er at jeg mener sterkt at det å lime inn hele artikler utenfra — selv med kilde oppgitt — men uten noen som helst foranledning, eller forklaring, eller grunngiving, eller innledning — det utgjør ofte en forsøpling, en forkludring og en støykilde i en samtale mellom mennesker i et forum. Som jeg har skrevet før, synes jeg det er meget bedre å skrive en innledning (kort eller lang), inkludert et sammendrag (alt på norsk), eventuelt også noen kjernesitater fra artikkelen, og så plusse på en eller flere linker til stedet eller stedene der artikkelen ligger. Personlig leser jeg så godt som ALDRI HER INNE de lange artiklene som David og andre så ofte limer inn. En av grunnene er at jeg har oppdaget at dere svært ofte slurver, utelater noter, mister hele avsnitt i kopieringsprosessen, eller henter fra lugubre tredjerangs nettsteder med masse skrivefeil og andre feil i forhold til originalen, osv. osv. Når jeg derimot har en god forklaring på hvorfor noen oppfordrer andre til å lese en artikkel, og oppgir link til det mest mulig opprinnelige nettstedet artikkelen er publisert i, da klikker jeg meg dit og kan bruke lang tid både på artikkelen og sammenhengen den står i. Det kan gi dyp mening.

GjenopprettetMedlem

Jeg er enig med Passopp her i at det hadde vært bedre å skrive en kort innledning og så lagt til linken.

Og dette med opphavsrett er viktig. Ting det er copyright på skal man ikke legge inn med mindre man har innhentet samtykke fra forfatteren.

Håper alle følger loven heretter

Inger Lise

GjenopprettetMedlem

Takk for at nokon sa det som det er!

Dette burde vere ei rettesnor for oss alle som ein her .
Personleg les heller ikkje eg lange utklipp/sitat frå udokumenterte kjelder,og difor vert dei heller sjelden drøfta også,sjølv om innhaldet kan vere interessant.
Synd,men sant.

Eg lurer på; er det nettetisk forsvarleg å kun oppgi kjelda(URL) på ting som har copyright når det tydeleg kjem fram av kjelda kven som er opphavsmann?(altso ikkje lime inn tekst,bilete osb.?)

Anonymous

Passopp:

Dette er ett av ganske så mange eksempler på at du David (og visse andre) kopierer fra Internett og limer inn her lange artikler uten å oppgi noen kilde, og ikke en gang angir hvem forfatteren er. Slikt kan med god rett kalles både plagiat og litterært tyveri. Jeg har observert flere ganger at noen av dem som kommenterer deg tror at det er du som er forfatteren. Koster det deg så jævlig mye å fortelle oss hvor du tar stoffet fra? Eller forsøker du virkelig å innbille noen at du har skrevet det sjøl??

Hei, om du har andre eksempler så kom med dem her på forumet. Det er ikke ofte at jeg ikke oppgir kilder. Men jeg tar dette til etterretning. Og når noe står på engelsk så betyr det jo selvfølgelig at jeg ikke har laget artikkelen....

Om jeg hadde laget en artikkel - hadde jeg ikke skrevet det på norsk da?

GjenopprettetMedlem

"Dj David Spirit of Laughter":

Passopp:

Dette er ett av ganske så mange eksempler på at du David (og visse andre) kopierer fra Internett og limer inn her lange artikler uten å oppgi noen kilde, og ikke en gang angir hvem forfatteren er. Slikt kan med god rett kalles både plagiat og litterært tyveri. Jeg har observert flere ganger at noen av dem som kommenterer deg tror at det er du som er forfatteren. Koster det deg så jævlig mye å fortelle oss hvor du tar stoffet fra? Eller forsøker du virkelig å innbille noen at du har skrevet det sjøl??

Hei, om du har andre eksempler så kom med dem her på forumet. Det er ikke ofte at jeg ikke oppgir kilder. Men jeg tar dette til etterretning. Og når noe står på engelsk så betyr det jo selvfølgelig at jeg ikke har laget artikkelen....

Om jeg hadde laget en artikkel - hadde jeg ikke skrevet det på norsk da?

Vi behøver jo ikke gå lenger tilbake enn dette innlegget som du la inn 14 timer tidligere:
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... 9#msg49889
12 minutter senere, i et nytt innlegg, la du inn en link til en temmelig rotete, overlesset og uoversiktlig side, og ved ettersyn av den fant jeg en link til det innlimte stoffet:
http://blog.myspace.com/index.cfm?fusea ... 8d051fd795
Dette er kilden, og den linken skulle du ha lagt inn sammen med det originale lange sitatet, pluss at du kunne gjerne funnet ut hvem som har forfattet det (om mulig), og nevnt forfatterens navn allerede der. Men igjen: Jeg er skarpt imot denne innlimingsmetoden, og synes det ville være mye bedre om du med egne ord anbefaler og presenterer (og eventuelt kort refererer og siterer fra) slike artikler, og så linker til dem...

Men jeg har da notert meg langt verre ting fra deg, og skal kommentere et par av dem når det passer sånn, kanskje i forbindelse med noe jeg har tenkt å ta opp generelt og i større omfang. Det er at Sjamansonen mangler en "nettikette", som alle skribenter må love å følge for å slippe inn i forumet. Det vanlige verden over i seriøse diskusjonsfora er at det ikke skal limes inn stoff som man ikke har forfattet sjøl uten å oppgi forfatter og kilde. Stoff som mangler slikt, blir automatisk å oppfatte som forfattet av innleggeren. Dere må huske at lange artikler på engelsk etter hvert blir plukket av alle de store søkemotorene på Internett, og gir treff på sjaman.com når folk søker etter slikt materiale. Det tror jeg kan være forklaringen på at det er rundt 30 gjester her inne natta igjennom, som jeg har observert mange ganger. Disse gjestene kan fort kopiere artikler herifra og lime dem inn andre steder, eller linke hit, og da kan f.eks. du David lett bli oppfattet som forfatter av alle som ikke kjenner deg og sammenhengene her inne. Dette tror jeg du forstår hvis du tenker igjennom det. Jeg har altså samlet noen slike eksempler, og skal senere presentere dem, ikke så mye for å ramme deg David (du er ikke den eneste!), men for å få alle til å tenke etter, og opptre noe mer fornuftig i omgangen med materiale "utenfra".

Når det gjelder engelsk, så skriver jo mange dikt på engelsk her, og det har du David også gjort, i hvert fall i dine kommentarer til andres dikt. Noen skriver jo også lange (egne) innlegg på engelsk, og for ikke-skandinaviske lesere som føres hit av søkemotorer, kan det være umulig å uten videre forstå hva som er originalt og hva som er limt inn annetstedsfra (som allerede nevnt).

Gitt tid og helse kommer jeg tilbake med forhåpentligvis fornuftige forslag for å forhindre at forumet fylles med innlegg av en slik karakter at både den ene og den andre klikker på "Rapporter til moderator", slik at folk som også har kommet med bra ting til syvende og sist blir utestengt.

Anonymous

Vi behøver jo ikke gå lenger tilbake enn dette innlegget som du la inn 14 timer tidligere:
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... 9#msg49889
12 minutter senere, i et nytt innlegg, la du inn en link til en temmelig rotete, overlesset og uoversiktlig side, og ved ettersyn av den fant jeg en link til det innlimte stoffet:
http://blog.myspace.com/index.cfm?fusea ... 8d051fd795
Dette er kilden, og den linken skulle du ha lagt inn sammen med det originale lange sitatet, pluss at du kunne gjerne funnet ut hvem som har forfattet det (om mulig), og nevnt forfatterens navn allerede der. Men igjen: Jeg er skarpt imot denne innlimingsmetoden, og synes det ville være mye bedre om du med egne ord anbefaler og presenterer (og eventuelt kort refererer og siterer fra) slike artikler, og så linker til dem...

Og jeg sa hvor jeg fant dette flottet sitatet. Du er jo veldig opptatt av netikette og slikt. Veldig bra. Men hva synes du om sitatene - gir det deg resonans? Noen er interessert i det som står der -mens andre er mer opptatt av å slå ned på kopiering selv om jeg oppgav kilde(ikke alltid da

). Vi har forskjellige oppgaver.

GjenopprettetMedlem

"Dj David Spirit of Laughter":

Men hva synes du om sitatene - gir det deg resonans? Noen er interessert i det som står der -mens andre er mer opptatt av å slå ned på kopiering selv om jeg oppgav kilde(ikke alltid da ). Vi har forskjellige oppgaver.

Jeg har det slik at jeg har vært omgitt av (og omgitt meg med) "flotte" sitater i over femti år nå. Og det jeg har lært av bitter erfaring er det at jeg skal ikke ta stilling til noe som helst "flott" uten å vite hvem som er forfatter, hva kilden er, hvilken sammenheng det "flotte" sitatet står i. Da først kan jeg mene noe om sitatet som sådant.

Jeg kan si det på en annen måte: Til og med Hitler (som jeg regner som en av historiens verste forbrytere mot menneskeheten) kan isolert sett ha sagt eller skrevet fornuftige, "flotte" ting. Da kunne jeg ha lurt intetanende folk til å lære seg disse sitatene, og latt dem gå rundt og glimre med dem. De ville blitt meget forferdet dersom sammenhengen ble klar for dem. En del av de "flotte" sitatene som svever anonymt rundt på Internett (og tidvis blir slike lagt inn her på forumet) — de kommer fra grumsete kilder som mange av sprederne ville betakket seg for å ha noe med å gjøre i det hele tatt, om de bare hadde eid en gnist av kildekritikk og funnet ut av opprinnelsen...

Det "flotte sitatet" som David limte inn har jeg nå funnet hovedkilden til:

http://www.nativevillage.org/Inspiratio ... _nativ.htm

For ikke si det samme flere steder, henviser jeg videre til mitt innlegg i denne tråden:
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... topic=5404

Anonymous

"Passopp":

"Dj David Spirit of Laughter":

Men hva synes du om sitatene - gir det deg resonans? Noen er interessert i det som står der -mens andre er mer opptatt av å slå ned på kopiering selv om jeg oppgav kilde(ikke alltid da ). Vi har forskjellige oppgaver.

Jeg har det slik at jeg har vært omgitt av (og omgitt meg med) "flotte" sitater i over femti år nå. Og det jeg har lært av bitter erfaring er det at jeg skal ikke ta stilling til noe som helst "flott" uten å vite hvem som er forfatter, hva kilden er, hvilken sammenheng det "flotte" sitatet står i. Da først kan jeg mene noe om sitatet som sådant.

Jeg kan si det på en annen måte: Til og med Hitler (som jeg regner som en av historiens verste forbrytere mot menneskeheten) kan isolert sett ha sagt eller skrevet fornuftige, "flotte" ting. Da kunne jeg ha lurt intetanende folk til å lære seg disse sitatene, og latt dem gå rundt og glimre med dem. De ville blitt meget forferdet dersom sammenhengen ble klar for dem. En del av de "flotte" sitatene som svever anonymt rundt på Internett (og tidvis blir slike lagt inn her på forumet) — de kommer fra grumsete kilder som mange av sprederne ville betakket seg for å ha noe med å gjøre i det hele tatt, om de bare hadde eid en gnist av kildekritikk og funnet ut av opprinnelsen...

Det "flotte sitatet" som David limte inn har jeg nå funnet hovedkilden til:

http://www.nativevillage.org/Inspiratio ... _nativ.htm

For ikke si det samme flere steder, henviser jeg videre til mitt innlegg i denne tråden:
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... topic=5404

Det er verdens latterdag og jeg får meg en god latter når du sammenlikner med Hitler o.l. ang det sitatet jeg kom med ang 7 filosofier...av og til overdriver du pirkinga,mr Passopp. Av og til er det berettiget og av og til er det unødvendig. Men du fant en interessant indianerside - så det er jeg takknemlig for. Men overdreven pirking er noe jeg ikke er tilhenger av og i denne sammenhengen er det utrolig unødvendig. Budskapet er viktigst og ikke forfatteren når vi snakker om visdomsord. Men,men..det er min holdning til pirking og sånt ang kildebruk. Ang vit.dokumentasjon og copyright-skrevet artikler så er det viktig å si ifra, men ikke ang visdomsord fra indianere via en indianer. Det er overdrevet, men som sagt du fant en fin indianerside og det er jeg glad for. Ha en latterlig fin dag - verdens latterdag.

GjenopprettetMedlem

"Dj David Spirit of Laughter":

Budskapet er viktigst og ikke forfatteren når vi snakker om visdomsord.

Helt og fullstendig fundamentalt ikke enig. Fordi jeg har lært noe av femti års daglig (nattlig, også...) omgang med sitater og "visdomsord". Bl.a. har jeg mange ganger oppdaget at når man ser sammenhengen så viser "budskapet" seg å være noe helt og fullstendig annet enn hva sitatet kan tyde på! Og for å skrive litt om på det du gjentar og gjentar, David: Noen liker å sluke alt agn rått, med krok, snøre og søkke, mens andre foretrekker å følge snøret opp til stanga og fiskeren for å "pirke" borti hva som "egentlig" foregår...

Anonymous

"Passopp":

"Dj David Spirit of Laughter":

Budskapet er viktigst og ikke forfatteren når vi snakker om visdomsord.

Helt og fullstendig fundamentalt ikke enig. Fordi jeg har lært noe av femti års omgang med sitater og "visdomsord". Bl.a. har jeg mange ganger oppdaget at når man ser sammenhengen så viser "budskapet" seg å være noe helt og fullstendig annet enn hva sitatet kan tyde på! Og for å skrive litt om på det du gjentar og gjentar, David: Noen liker å sluke alt agn rått, andre liker å følge snøret opp til stanga og fiskeren for å "pirke" borti hva som "egentlig" foregår...

Okey, vi får være enige om at vi er uenige. Ang visdomsord så skal en ikke bare kjenne det via ens sinn eller via ens intellekt på slike ord - men også via ens intuisjon - hjerte. Men nok om det. Vi får være enige om at vi er uenige. Jeg er ikke interessert i å gå mer i dybden av denne "bagatellen" for å si det på den måten. Vi har sagt hva vi mener. Så får andre legge til hva de mener om de vil.

GjenopprettetMedlem

Vel... dette syns jeg begynner å gå litt for langt....

Kommer man over visdomsord som man har lyst til å dele med andre her inne,
må det vel bli opp til hver enkelt å avgjøre om det er nyttig for en selv, om det gir en noe, om man vil ta det til seg, eller velger å overse det...
Syns det ville vært synd om man ikke våger å legge ut noe som kan være til nytte for flere... bare for at man ikke finner den riktige originale kilden.....

Men det er nå min mening... dere behøver ikke være enige...

GjenopprettetMedlem

vi får være enige om at vi er uenige.

Veldig bra

GjenopprettetMedlem

Enig med deg , Sjelevenn .

Hvis man ikke vet, eller finner kilden...kan man jo bare skrive det..

Det er vel budskapet som teller ...eller

GjenopprettetMedlem

Helt og fullstendig fundamentalt ikke enig. Fordi jeg har lært noe av femti års omgang med sitater og "visdomsord". Bl.a. har jeg mange ganger oppdaget at når man ser sammenhengen så viser "budskapet" seg å være noe helt og fullstendig annet enn hva sitatet kan tyde på! Og for å skrive litt om på det du gjentar og gjentar, David: Noen liker å sluke alt agn rått, med krok, snøre og søkke, mens andre foretrekker å følge snøret opp til stanga og fiskeren for å "pirke" borti hva som "egentlig" foregår...

ja!
og hva er det egentlig som foregår her?
jeg siterer igjen:

I realize that the male and female together are fundamental to our family life. I will listen to my mates council for our family's benefit, as well as for the benefit of my Indian Nation.

sammenstilt slik: Familie og nasjon. Så har vi et gammelt trehodet troll foran oss her i teksten. Kjernefamilien, partiarkatet og nasjonalstaten. Man kaller det ofte konservativisme, jeg kaller det for Satan. Alle frihetsdrømmers store dreper. Den ferdes midt iblant oss, forkledd som visdomsord. I dag skal jeg faste og be om at dere alle som beundrer ordene i dette siste sitatet en dag må våkne fra samfunnets narkose.

GjenopprettetMedlem

Det er vel budskapet som teller ...eller

jeg er enig! Og budskapet i enkelte av disse sju filosofiene er direkte kvalmende, og utrolig grunt!

Anonymous

Brukernavn:

I dag skal jeg faste og be om at dere alle som beundrer ordene i dette siste sitatet en dag må våkne fra samfunnets narkose

Eh..du kan ikke sammenlikne hva som skjer blant indianerstammer/indianerland og myndigheter, som f.eks har overkjørt indianere - samer - aboriginere osv....i århundrer.....Veldig snodig at du skal sammenlikne indianerstyrte samfunn med vårt samfunn. Eller med myndigheter som bevisst har undertrykket urfolk... Det er ikke så mye å sammenlikne som jeg ser det. Kanskje du bør våkne opp? Waky Waky Waky..som Paul McKenna pleier å si til noen som er i hypnose.

GjenopprettetMedlem

Brukernavn,du ser så staut ut i avataren din! Ein poet for sine bukser!

MEN,eg støtter ditt syn,i det å vere observant og bevisst i omgang med linkar og stoff frå andre nettsamfunn og enkelt-personar.
Virtuelle sjamanar bør i allefall vere det.....
Eg tykte den omtale indianerlinken lukta litt slik Louis Farakhan-aktig,eg....men det var no meg.....

Anonymous

Til David: Ta litt selvkrittikk da!!

kom igjen a! bare ta det uten å utbrodere så mye forsvar
Til Passopp: Det at summen av Hitlers relativt kjipe bidrag til evolusjonen var negativt, utelukker ikke at Hitler har sagt flotte ting og bør applauderes for det, heia hitler!
Jeg syns det er bra du sier ifra Passopp men så hårdt!! det lukter mose med usedvanlig høy uglefaktor og det er nesten som om David's klippoglim mentalitet går deg personlig på nervene. Ellers er det fett med litt konflikt og jeg tror det kan være med å utvikle/forme sonen.

GjenopprettetMedlem

Tråden ble mindre om et tekstinnhold. David og flere, jeg sier meg veldig enig med Passopp og Inger Lise m.fl. Slurv med folks opphavsrett vil oppleves som krenkende, kan skade. Avsløres lett.

Dessuten blir jeg selektiv av alt som fins av nettlesestoff, og hopper ofte bukk over løsrevne, unavngitte tekster.

Til Sjelevenn m.fl.: Hvis det menes her dårlige sitatvaner på et fritidsforum, kan noen folk ønske mer info, men det trengs ganske så lange sitat før det ses som lovbrudd av opphavsretter.

Kopirett skaffes fordi brudd vil bli rettslig lettere å forfølge. Men mye nettmateriale ligger åpent for andres bruk, bare de oppgitte regler holdes.

Mye utgis anonymt (inkl vitser og allmannseie stoff) til fri bruk. Hva du kopierer til eget privat bruk finnes ganske fritt regelverk rundt. Dessverre gjelder Debattsone-publisering IKKE en lukket liten privat krets hvor løsninger kan tøye litt ekstra på privatbruksregler. Alt skrevet på sonen er lesbart via

ulike søkemotorer. Jevnlig utilsiktet opphavslovbrudd er ugreit, uansett om det er salig lettvint midt i begeistringens rus. Unngås lett ved link henvisning.

Brudd innblander en tredje part: websideeieren, som er hovedstraffeansvarlig. Omdømme kan skades. Hvis alle parter gir blaffen at slurv kan gi bøter eller fengselsstraff, så OK nok. Men er Sjamansonen et likegyldig sted? Ville folk begå samme type brudd på åndsverkrett mot venner og nærfamilies skribentarbeid? Ugøy å se folk rammet, der småmisbruk kan akselererer leiere videre om feilkopier får stå. Skribenter ordner © for å hindre fjerning av forfatternavn, ukontrollert endring, bruk, plagiat. Også misledende kan klipp-liming fra ulike kilder bli, hvis dårlig anvist ang hvem som skrev hva. Dill? Ikke hvis du kritiseres for tekstbiter du aldri skrev, får bot for plagiat av egen tekst o.l. Om opphavsrett: http://www.torvund.net/artikler/art-opphav.asp. Litt om internasjonal rettsvern: http://www.kopinor.no/opphavsrett

Mange respekterer urbefolkningsgrupper, med og uten ressurser til jusshjelp. Kopirett & opphavsrett gjelder også ved Jay Fikes artikkel om Native American church. Og respekt av andres skriv er kjempebra, med eller uten ©.