Sjaman.com – Forumarkiv

Følelser er en stor del av livet. Og jeg tror ikke jeg kan hverken kalle meg følelsesløs eller som et *ikke-følelses-menneske*

Men jeg liker å diskutere...å leke med nye ideèr og tanker. Og jeg liker å lufte dem!

Beklager om jeg har såret noen!

Nei! Vet dere hva! Dette var usmakelig!

Selv om dere sier dere har hevet dere over følelser, så er følelser en STOR del av livet.
Hva med de som ikke har klart å bli like "følelsesløse"? Hva med de som er følelsesmennesker...?

 

Nå ble jeg nesten dyttet ut av balanse her..  uff.. 

Jeg vil hvertfall si at jeg har følelser, og de er viktig, selv om noen følelser kan jeg heve meg over.. det er vel den hårfine balansen jeg snakket om kanskje??

Og nå ble jeg nesten usikker...Men nei..

For ingen skal si vi(jeg) ikke skal ha følelser..
For jeg har en sterk magefølelse 
Og det vil si at følelser er veldig viktig.. hvertfall for meg.

Tror jeg må meditere og legge meg jeg 
Jeg ble sliten av dette..
Klart følelser er viktig, det kjenner jeg bare nå

Følelser er en stor del av livet

jepp.. tenk hadde alle vært ikke-følelse mennesker.
Jeg sier ikke noen er det. Men følelser styrer jo oss både positivt og negativt..

lys og varme til alle

Kjære Silva.
Sorry...Det var ikke rettet bare til deg, men hele tonen i tråden. Var litt rask til å sitere siste innlegg som var ditt...
Og følelsene mine tok kanskje litt overhånd...
Dette sårer ikke meg personlig, men jeg mener det fremkommer en svært lite sympatisk holdning her...  for ”ofrene” det handler om.
Det er lett å uttale seg ... men vet vi virkelig nok om de enkelte individers skjebne til å dømme? 

Hva har man om man ikke har følelser?
Finnes det noe fattigere?
Å føle er jo å leve..
Å leve uten følelser er å være levende død, det er det som er helvete,
men ingen er helt uten følelser, man kan kanskje si det,
men... da er det bare noe annet, noe mørkt som har tatt over,
da står man mentalt på et sted der det ikke finnes håp,
dvs, man tør ikke håpe fordi det gjør for vondt å bli skuffet.
Mennesker kan overleve det mest utrolige -om de bare har HÅP!
Men man må tørre å holde fast på det.
Om livet går i berg&dal-bane må man bare klamre seg fast og aldri, aldri, aldi gi seg!!!
Gråt, le, føl på alt som er mellom ytterlighetene,
det er altid mørkest rett før det blir lyst.
Når det så blir lyst kan man sette sammen bitene i sitt eget puslespill,
noen mister man altids på veien,
sjamanveien er å finne dem tilbake -og ALDRI gi seg!

"Sjelevenn":

Kjære Silva.
Sorry...Det var ikke rettet bare til deg, men hele tonen i tråden. Var litt rask til å sitere siste innlegg som var ditt...
Og følelsene mine tok kanskje litt overhånd...
Dette sårer ikke meg personlig, men jeg mener det fremkommer en svært lite sympatisk holdning her...  for ”ofrene” det handler om.
Det er lett å uttale seg ... men vet vi virkelig nok om de enkelte individers skjebne til å dømme? 

Helt i orden du sjelevenn!  :wub:

"Katonka":

Hva har man om man ikke har følelser?
Finnes det noe fattigere?
Å føle er jo å leve..
Å leve uten følelser er å være levende død, det er det som er helvete,
men ingen er helt uten følelser, man kan kanskje si det,
men... da er det bare noe annet, noe mørkt som har tatt over,
da står man mentalt på et sted der det ikke finnes håp,
dvs, man tør ikke håpe fordi det gjør for vondt å bli skuffet.
Mennesker kan overleve det mest utrolige -om de bare har HÅP!
Men man må tørre å holde fast på det.
Om livet går i berg&dal-bane må man bare klamre seg fast og aldri, aldri, aldi gi seg!!!
Gråt, le, føl på alt som er mellom ytterlighetene,
det er altid mørkest rett før det blir lyst.
Når det så blir lyst kan man sette sammen bitene i sitt eget puslespill,
noen mister man altids på veien,
sjamanveien er å finne dem tilbake -og ALDRI gi seg!

Takk. Disse ordene trengte jeg å lese. Spesielt dette "Å føle er jo å leve"

"Katonka":

Hva har man om man ikke har følelser?
Finnes det noe fattigere?
Å føle er jo å leve..
Å leve uten følelser er å være levende død, det er det som er helvete,
men ingen er helt uten følelser, man kan kanskje si det,
men... da er det bare noe annet, noe mørkt som har tatt over,
da står man mentalt på et sted der det ikke finnes håp,
dvs, man tør ikke håpe fordi det gjør for vondt å bli skuffet.
Mennesker kan overleve det mest utrolige -om de bare har HÅP!
Men man må tørre å holde fast på det.
Om livet går i berg&dal-bane må man bare klamre seg fast og aldri, aldri, aldi gi seg!!!
Gråt, le, føl på alt som er mellom ytterlighetene,
det er altid mørkest rett før det blir lyst.
Når det så blir lyst kan man sette sammen bitene i sitt eget puslespill,
noen mister man altids på veien,
sjamanveien er å finne dem tilbake -og ALDRI gi seg!

Katonka, jeg bare omfavner disse ordene, for de treffer meg midt i!
Dette kjenner jeg så godt til, og kan bare skrive under. 
Håpet er det siste å miste. Følelsene er tross alt våre viktigste erfaringer i livet.
Selv om de er flyktige, men ikke alltid. Selv om de er vonde, så er de ikke uviktige.
Også det å kunne slippe dem, og heve seg over dem er viktig. For vi ER større enn våre følelser.

Om en har de negative følelser, så har man noe å jobbe med.
Om en har kun de positive følelser,så har man kanse gjort jobben sin og har hevet seg over...

Med de positive følelser er man lys levende.
Men med de negative er man en mørk døende.

Når en man er sint, gågangen forandrer seg .Sint man går med tunge skritt ,tråker i gølvet som bare det.
Dette kan merkes om en observerer seg selv eller andre som er sinte. Det betyr jo kun, på hvor tunge følelser de barer.

Med positive følelser er jo tvert i mot ,man flyr ,aå vidt tråker over gølvet. 

Har laget en ny tråd om følelser,jeg
Så kan denne tråden gå tilbake til diskusjonen om hva spill gjør med enkelte.

La meg forklare følelser vedlig enkelt.
Jeg er utdannet føler og har befølt mange.

Altså: følelsene våre sitter inne i oss et sted,der sammen med de indre organer,tarmene,leveren,gallen og hjertet.
Og så brer de seg på en måte utover,eller kanskje de flyter gjennom årene,og så ender de opp i hodet,der vi føler
og så tenker vi at vi føler,sånn er det egentlig hele veien,bare at de skifter på seg,og endrer farge,før de løses opp
og det kommer nye følelser fra det indre som ligger der inne bak skinnet,under beinrammen,eller du kan si inni den
eller rundt den,omsluttende som en hinne,og så tar følelsene over hånden så den skriver kanskje lange følsomme brev eller bare en
beskjed,men følelsene er med hele veien,de hermer etter alt du gjør,og når du ikke gjør noe,så fortsetter de med det samme.
Det vil i all enkelthet si at våre følelser blir laget av andres følelser,sånn at i bunn å grunn så vet en ikke hvordan det begynte
og en må føle seg frem som var det med famlende hender,og da finner en kanskje tilbake til sine egne følelser,som jo ikke er ens egne
men noen andre sine,som levde for lenge siden,bare at en husker ikke så godt,en har nok med følelsene av i dag,og de som var i går
og de som kommer seinere i dag,sommerfugler,gass,er også følelser,eller rettere,deres språk i denne verden som er inni en annen verden
med følelser å tanker,som en ikke har følt før.
var ikke dette enormt greit å ha med seg?
Jeg er som sagt utdannet i følelses livets mysterium og har løst alle livets gåter
nå sitter jeg her med bare gode lyse følelser
og ingen tunge tanker rammer meg
oppi sinnet er det blått som på himmelen en sommmerdag i juli
noen måker flyr forbi,men de er ikke negative.
O.K. Enjoy.

takk teleterkij!

and a group hug to the rest of trådens debattanter 

Om en har de negative følelser, så har man noe å jobbe med.
Om en har kun de positive følelser,så har man kanse gjort jobben sin og har hevet seg over...

Med de positive følelser er man lys levende.
Men med de negative er man en mørk døende.

Når en man er sint, gågangen forandrer seg .Sint man går med tunge skritt ,tråker i gølvet som bare det.
Dette kan merkes om en observerer seg selv eller andre som er sinte. Det betyr jo kun, på hvor tunge følelser de barer.

Med positive følelser er jo tvert i mot ,man flyr ,aå vidt tråker over gølvet.  biggrin

     

Ja, Jeg er så enig..På meditasjons gruppen og, så snakker vi jo om hvor viktig det er og le, og gråte, og kjenne på følelsen.. Hva er vel bedre enn en positiv god følelse, hvor man svever
Takk dimi    og til deg Katonka.. Det var godt og lese innlegget ditt og, HÅP   Tro, Håp og kjærlighet er det viktigste  

lys og varme til alle

Takk Katonka for dine innsiktsfulle ord 

Jeg tror vi er inne og berører essensen i hva som gjør spill som WOW til det Cocopelli ser som en verkebyll.

Våre følelser og hvordan man forholder seg til disse, WOW er slik jeg forstår det et spill som kan bringe (spesielt unge mennesker) inn i en trancerende tilstand av ekstase, - dette er slik jeg har kunnskap om så langt den ypperste tilstand jeg som menneske kan oppnå, en av farene med spill som WOW er at man kan miste gangsynet og la seg forføre av denne følelsen spillet gir.

Det tror jeg du har så rett så rett i cenobit 
I disse spillene lager(lever) man i sin egen verden og danner allianser osv.

Så det ender vel nesten opp med at de har det bedre i data verden sin..
Har kompiser på nettet,lever livet sitt på nettet. og ja, mister gangsynet.

Kanskje føler de at de har det bedre i dataverden. Der har de kontroll, og makt til og gjøre det og det.Og føler seg kanskje sterke og viktig.. Noe kanskje ikke alle gjør i den virkelige verden.. Da er det lett og flykte til WOW ol.

Jeg har aldri spillt de spillene, Men har hørt med folk at de er veldig fengende(fangende??)

En jeg jobbet med før, dro rett fra jobb og spillte 6-10 timer om dagen. lite tid igjen til søvn da..

lys og varme, klem fra hans

Vil bare komme med en liten komentar;

Det er ikke bare negativt med disse spillene. Min sønn har blitt utrolig flink i engelsk, og fått brevvenner fra hele verden.
Det fanns en periode hvor det tok litt overhånd... men heldigvis skjønte han det selv.

Selvfølgelig, det er alltid 2 sider av en sak, positiv og negativ...

Og så lenge man har kontroll på det, så er veldig lærerikt disse WOW spillene.
Og kan bli kjent med folk over hele verden som du sier. Og hvertfall når man får brevvenner i real life, det er supert og spennende


jeg spiller litt strategi/simelator spill jeg av og til for og koble av, Jeg ble aldri pilot

så flyr litt simulatorer og sånn 

Flott at sønnen din får så mye ut av det det er ikke alle som gjør.

varm klem fra hans

"arkadia":

"Cocopelli":

følelser er til for å såres, de varer så kort alikevel så det gjør ikke noe

Er du virkelig så kynisk???? Stakkars deg,du må ha hatt et tøft liv!
Håper virkelig du opplever noe sånn at du vil se at følelser kan være både gode og vonde. Og at de absolutt ikke "er til for å såres"!
Høres som noen har såret deg kraftig. Trist å lese!

til deg

Hehe, du vet mye om meg du ser jeg, kynisk, hvis du vil kalle meg det så takker jeg for det. Følelser er hele tiden i forandring og det å såre en følelse betyr egentlig å såre et mennesket ide og oppfatning av seg selv, noe som aldri stemmer og noe som er et fengsel for mange. Hvis jeg sårer en narkomans romantiske følelsforhold til rus, er jeg slem da?. Hvis du og Stridshjelp misliker det jeg skriver her så er det helt greit for meg men spar dere for reaksjoner og personlige antagelser for det biter ikke i det hele tatt og tapper bare dere for energi dere kan bruke på andre ting. Gå på sak isteden.

"Hans og Monica":

Selvfølgelig, det er alltid 2 sider av en sak, positiv og negativ...

Og så lenge man har kontroll på det, så er veldig lærerikt disse WOW spillene.
Og kan bli kjent med folk over hele verden som du sier. Og hvertfall når man får brevvenner i real life, det er supert og spennende

Tenk på hva du kunne brukt tiden og energien på ellers, er folk så lite oppfinnsome at de gaper og svelger storindustriens forslag på hvordan du kan bli en lydig slave og forbuker på? Er det en gapende kjeft og en sulten forbruker vi vil være? ute av stand til å finne på morsomme og hyggelig ting sjøl. Vil du være en slave av monokulturen eller et naturlig vesen og et bidrag til eksistensen. hvor lenge skal vi gnage på skjelletet av det moderne monokulturelle samfunn?

"Stridshjelp":

Det er vel kanskje snakk om flere tema her på en gang. Vi er nok alle enige om at det er feil å snylte på samfunnet.

Men jeg tenker også på at et symptom på sjeletap kan være nettopp det å bli sittende fast i slike mønstre som dette. Og det hjelper ikke å be en person om å skjerpe seg hvis det er sjeletap inne i bildet. Heldigvis er det her sjamanen kan hjelpe! 

Mvh Stridshjelp

Her er et sitat av det jeg har skrevet i denne tråden. Er dette så forferdelig? Går dette på person og ikke sak?

Mvh Stridshjelp

"Cocopelli":

Tenk på hva du kunne brukt tiden og energien på ellers, er folk så lite oppfinnsome at de gaper og svelger storindustriens forslag på hvordan du kan bli en lydig slave og forbuker på? Er det en gapende kjeft og en sulten forbruker vi vil være? ute av stand til å finne på morsomme og hyggelig ting sjøl. Vil du være en slave av monokulturen eller et naturlig vesen og et bidrag til eksistensen. hvor lenge skal vi gnage på skjelletet av det moderne monokulturelle samfunn?

hei Coco! Du som taler med guders stemme. Du har virkelig skjønt det. Dine ord er som blomsterknopper om våren! Måtte de give mange og rike frukter! 

Tenk på hva du kunne brukt tiden og energien på ellers, er folk så lite oppfinnsome at de gaper og svelger storindustriens forslag på hvordan du kan bli en lydig slave og forbuker på? Er det en gapende kjeft og en sulten forbruker vi vil være? ute av stand til å finne på morsomme og hyggelig ting sjøl. Vil du være en slave av monokulturen eller et naturlig vesen og et bidrag til eksistensen. hvor lenge skal vi gnage på skjelletet av det moderne monokulturelle samfunn?

Skjønner ikke, er det ikke bra at sønnen til sjelevenn lærer seg bedre engelsk og får brevvenner rundt i verden, av og bruke litt tid på et underholdnings spill??
De fleste unge sitter jo ofte og spiller enten det ene eller andre innimellom, når været ikke tilatter det osv, til og med jeg på 32 spiller spill på pcen innimellom for lett underholdning.
Nå skjønner jeg jo at det er de som sitter konsant klistret til skjermen, og det er ikke de jeg mener.

Supert at de unge får noe ut av spillingen og, som sønnen til sjelevenn..

Men nå misforsto jeg muligens innlegget..

jojo. lys og varme fra hans

"Hans og Monica":

Skjønner ikke, er det ikke bra at sønnen til sjelevenn lærer seg bedre engelsk og får brevvenner rundt i verden, av og bruke litt tid på et underholdnings spill??
De fleste unge sitter jo ofte og spiller enten det ene eller andre innimellom, når været ikke tilatter det osv, til og med jeg på 32 spiller spill på pcen innimellom for lett underholdning.
Nå skjønner jeg jo at det er de som sitter konsant klistret til skjermen, og det er ikke de jeg mener.

Supert at de unge får noe ut av spillingen og, som sønnen til sjelevenn..

Men nå misforsto jeg muligens innlegget..

jojo. klem fra hans

jeg syns bare at det var utrolig godt formulert, det som Coco skrev. Men å spille litt her, og spille litt der. Det gjør jeg også det På den annen side ser jeg poenget i å understreke at det er samfunnet vi lever i som er ekstremt. Vi lever i et samfunn av ekstrem forurensning. Ekstreme kriger. Ekstrem mangel på kontakt mellom de styrende og de som styres. Dette er mulig nettopp på grunn av at underholdningsindustrien får lov til å ta opp store deler av plassen i et moderne liv. Noen lever sine liv på nettet og i Wow. Noen lever gjennom andre former for spillegalskap enten det er på automat, lotto eller annet. I tillegg har mange fjernsynets fordummende mas rundt seg i hele den tiden da de ikke er på jobb. Dette har en bedøvende virkning på folk. Det får dem til å akseptere å leve som roboter og samfunnsstøtter i en verden som egentlig er rå, urettferdig og brutal. Media, spill og underholdning er som et narkotikum som får folk til å akseptere det uakseptable.

Dette er ikke et system som er tilfeldig skapt. Det er noen som vil ha det slik, og som har laget det nettopp slik som det er. Dersom man innser dette, så kan det gi inspirasjon til å skru av PCen. Bære TVen ut av huset og kanskje muligens også til å bli en misjonær for en antimedial livsstil (slik som Coco er i denne tråden). Og dersom man er så full av energi på grunn av noe som man har oppdaget, og det bare renner over av overbevisning. Så trakker man kanskje mange av de bedøvede robotene på tærene. Da blir de sure i zombiehjernene sine, og går til motangrep. Slik som det har skjedd i denne tråden. De aggressive svarene som Coco får viser lite forståelse for kjernen i temaet som tas opp. Nemlig at noen mennesker får lov til å leve ut hele ungdomstiden sin gjennom et spill. Personlig mener jeg disse angrepene er litt som å rope korsfest, fordi man vil unngå oppvåkning og heller være i fred med den kongen man allerede har. Jeg mener det ville være mer på sin plass å tenke gjennom hva det er som faktisk blir sagt her i tråden. Skal vi virkelig slå ring om alle de som sløser bort livskraften sin på WoW?

...eller hadde det vært mer på sin plass å gi dem et spark bak?

Å spille er å drømme -og vi trenger drømmen,
men, drømmen trenger ikke oss.
Derfor må vi ha kontroll på sånt og ikke la det kontrollere oss.
Å bli spilleavhengig er derfor å ikke være helt våken,
det er å drømme i våkentilstand.
Å hjelpe venn på det stadiet er å bevege seg inn i venns drøm,
se drøm,
forstå drøm,
spille spillet,
snu spillet,
la spillet tape,
spille din venn til vinner,
end game!

Loven om tiltrekking virker på så mange vis...

Jeg har siden jeg begynte å lese i denne tråden tenkt på den unge mannen jeg kjenner som spiller endel WOW, etter at jeg hadde logget meg av i dagtidlig tok jeg meg en luftetur i sola - vel hjemme, satt på kaffe, - og hvem andre står i døra 

En av de tingene jeg lurte på var om det fantes noe info på hvor avhengighetsskapende WOW kan være, til dette svarer han at han nettopp hadde plukket opp i en chat at risikoen for å bli avhengig var 30% (hvor riktig dette er vet vi ikke) til sammenlikning hevder Michael Persinger i dokumentaren Psychotropic drugs and the nature of reality (2007 Best Lecturer Finalist - ?), se; http://video.google.com/videoplay?docid ... 2329014323
at risikoen for å bli avhengig av heroin er ca 20%.

Spill som WOW gir en følelse av å mestre en magisk verden, gir utfordringer som ikke lenger finnes i den virkelige hverdag. Ungdom er på oppbevaring i et skolesystem som gir lite rom for kreativitet. (Den virkelige hverdagsmagien finnes kanskje aller mest her på sjamansonen.) Jeg huser en ung mann med store drømmer som har sansen for det mirakuløse og det magiske, og på WOW er det lett tilgang til en slik verden selv om den er fiktiv. Og man er ikke minst også en del av et internasjonalt fellesskap.

Etter hva jeg forstår er kanskje det største problemet å svikte fellesskapet. Dette er en form for spillegalskap som ikke tas på alvor, men dette bør stoppes. WOW styres av et internasjonalt selskap som har tjener enorme summer worldwide på unges lengsel etter spenning, magi og action sammen med likesinnede, og som fall bidrar til å spolere både skolegang, normal sosial omgang og i verste fall går ut over helsa.

Tenk om dette WOW-fellesskapet heller brukte kraften sin i kampen mot urettferdighet i vår virkelige verden - her samles mange milloner unge  som absolutt bør kunne flytte noen fjell... Jeg foreslår at Sjamansonen kupper dette foretaket.

hilsen kariw