Anonymous
"kariwe":
Spill som WOW gir en følelse av å mestre en magisk verden, gir utfordringer som ikke lenger finnes i den virkelige hverdag. Ungdom er på oppbevaring i et skolesystem som gir lite rom for kreativitet. (Den virkelige hverdagsmagien finnes kanskje aller mest her på sjamansonen.) Jeg huser en ung mann med store drømmer som har sansen for det mirakuløse og det magiske, og på WOW er det lett tilgang til en slik verden selv om den er fiktiv. Og man er ikke minst også en del av et internasjonalt fellesskap.
Etter hva jeg forstår er kanskje det største problemet å svikte fellesskapet. Dette er en form for spillegalskap som ikke tas på alvor, men dette bør stoppes. WOW styres av et internasjonalt selskap som har tjener enorme summer worldwide på unges lengsel etter spenning, magi og action sammen med likesinnede, og som fall bidrar til å spolere både skolegang, normal sosial omgang og i verste fall går ut over helsa.
Tenk om dette WOW-fellesskapet heller brukte kraften sin i kampen mot urettferdighet i vår virkelige verden - her samles mange milloner unge som absolutt bør kunne flytte noen fjell... Jeg foreslår at Sjamansonen kupper dette foretaket. 
hilsen kariw
Halleluja og Amen ganger 2!! kjære søster
og la meg si det en gang for alle, magien er ikke i spillet
magien er i hjertet til de ungdommene som spiller det, de projiserer sin magi på et samfunnsakseptabel vis
en magi disse herlige menneskene for det mener jeg de er, en magi de kan sette ut i verden og føle en like stor
om ikke større glede i samspill med sine medsjeler. Når man føler seg bra så er hele verden til den personen som føler seg bra malt i herlige farger mens når en person føler seg drit så er hele verden drit. det samme skjer med spill, de føler seg bra og velger å projisere dette på spillet. etter en periode så mister objektet gløden men subjektet altså personen er knyttet til objektet. objekter kommer og går folkens men det er subjektet som sitter med kraften. altså deg. det er du som tilleger objektet kraften uansett om det er wow, dop, damer, vin, sang, eller en tilfeldig kongle. se på barn, de er mestere på det. De leker med en legokloss som om de elsker den, sekundet etter så slipper de legoklossen som om det var en død fugl og snur seg raskt fordi det er noe annet der ute som er spennende. den samme evnen har vi alle
Nattaklem alle sammen, meddebatanter og motdebatanter
GjenopprettetMedlem
Hvorvidt man påvirkes av dataspill eller ikke er enkelt å finne ut av på egenhånd.
Forsøk et bilspill - sitt i en uke eller lengere og grisekjør for så sette deg i din egen bil.
Jeg vil tro at du vil finne det frustrerende å måtte forholde deg til fartsgrenser
- altered state of mind - dont
and drive!
GjenopprettetMedlem
Hei, jeg kan bare komme med egne erfaring og meninger her.
Jeg har nå vært utbrent siden 2006 og er på vei tilbake i samfunnet.
På mitt værste tror jeg min kone og mine hunder var lykkelige over at jeg brukte min energi på data spill. For da jeg var utbrent var jeg Illsint og hadde utrolig kort lunte.
Da jeg spilte ble hjernen sysselsatt med noe som engasjerte meg. Data spillet ble som en terapi.
Så det å spille, om det er online eller singelplayer kan hjelpe hjernen å koble ut fra ting som plager en.
Så kommer vi da til spill avhengigheten da. Det å bryte ut igjen fra fantasi verdnen. Det kan være tøft. Noen trenger et spark bak ja, men andre trenger mildere overgang.
Dette tror jeg er helt individuelt. Noe som må vurderes fra person til person.
Jeg har både opplevd spark i baken, og mild overgang. På meg virker begge deler.
Heldigvis har jeg en venn som bryr seg. Siden jeg trenger å se folk, tok han meg med til Sverige forrige uke. Spanderte mat og vi hadde en fin tur. Vi har økonomiske problemer, så selv har vi ikke råd til å reise ut å spise og kose oss. (vi lever mest på kneipp til 3,90 og vann)
.
Så det å ta med seg personen ut, oppleve noe, kan være like effektivt som å sparke de bak. Pluss at du også får en trivelig opplevelse.
Når det gjelder selve spillingen, så er det normalt at når en begynner med et nytt spill, så er en veldig engasjert. Sånn er det med alle ting. Får du en ny mobiltelefon, så bruker du den mer. Til slutt er den gammelt nytt og du er vant til den. Sånn er det som oftest med spill også. Du får en topp der spillet betyr alt, så minker interessen. Så finner en på noe annet.
Det er her problemet er for de spillavhengige. Det er det at de ikke klarer å stoppe. Samme har du med alkohol. Noen drikke hele livet og går på trygd.
Jeg har kjørt taxi i så mange år, at jeg har sett utallige folk drikke seg til døde. Selv om nyrene svikter og legen sier stopp drikker de.
Ser dere likheten? Alkoholikere har vært i alle tider. Spill er bare en ny stimulanse for hjernen. Det som er bra er at de i det minste har kontakt med likesinnede verden over.
Mot kanskje det å drikke å bare være på butikken en gang om dagen for å få øl, for så å sitte inne og være selvmedlidende.
OBS! Jeg har ikke noe i mot alkoholikere eller andre som ruser seg. Jeg dømmer ingen, og godtar alle i samfunnet.
Jeg synes det var viktig å få fram.
Jeg brukte alkoholikere som eksempel, fordi jeg tror folk flest er kjent med hva dette er.
Jeg tror at spillavhengighet og alkoholisme kommer av en grunn. Når en finner grunnen, så løser du også problemet på lang sikt.
Ta en med alkohol problem. Kanskje begynte h*n med alkohol fordi kjæresten døde. Personen var trist og fant flaska som eneste trøst. Så føler en seg bedre, og fortsetter drikkingen. Da har en begynt på en vei, som en har valgt ut i fra at å drikke gjør at jeg slipper å føle tapet av min kjære.
Hadde personen truffet en annen like etterpå, eller noen hadde vært der for personen og hjulpet den ut av sorgen, ville personen ikke behøvd alkohol for å føle seg bedre.
Da ville en forløst sorgen på annen måte.
Jeg tror det er slik med spill også. Vi søker det fordi vi mangler noe, eller at vi trenger å koble ut fra hverdagen. Alt avhenger av hvordan du ser på spill.
Jeg tror ikke det er usunt å spille, og koble ut fra stress eller problemer.
Jeg tror det blir usunt den dagen det blir løsningen på ens problem, og en velger å spille, i stedet for å møte hverdagen og sine problemer.
Det er når en ikke klarer å stoppe, en trenger hjelp.
Jeg kan nevne av egne erfaring, at jeg ble faktisk avhengig av å programmere software på datan. Jeg hadde data på skolen, og programmet vi brukte engasjerte meg så mye, at jeg ikke kunne stoppe. Jeg skulket for å være hjemme og programmere. Da kaltes det engasjement ikke avhengighet.
Jeg gjorde års pensum på null niks. Vi hadde en lærer som kjeftet for at jeg ikke holdt meg i takt med klassen. Jeg søkte informasjon andre steder og gikk forbi kunnskapen til læreren.
Jeg overlevde dette også, selv om jeg fikk fravær. Det samme har du innen arbeid. Noen klarer seg ikke uten jobben, de er på jobb selv om de er hjemme.
Konklusjonen og stikkordet i hele mitt innlegg er kort og godt: BALANSE!
Balanse mellom spill og hverdag, jobb og hjemme liv.
Og råd til de som er i saksa alt: Det finnes håp, når du innser problemet har du tatt første skritt. Tenk over hvilke rutiner du har i hverdagen, og prøv å endre de.
Det kan være nok å sette seg på en stol i et annet sted i huset. Du vil merke forskjellen fra din vante plass. Jeg snakker av erfaring. Jeg har hatt så stor angst, at jeg ikke turte gå over gulvet for å slå av og på lys. jeg hadde bygget en fysisk mur rundt senga, der jeg og hunden min var. Dette er riktig nok mange år siden, men jeg kom igjennom det, og jeg har jobbet med og blandt folk i mange år etter det. Så en kommer seg alltid opp fra de dypeste daler.
Håper det jeg skrev kan være til nytte for noen.
Jeg deler bare mine tanker og erfaringer her.
Klem Geir Michael
GjenopprettetMedlem
En viktig tråd detta. Jeg er enig med kokopelli i å gi folk en spark bak. Livet er ikke lett, men vi må lære oss at hantere våre problem istedenfor å sette oss vid data/ Tv, spise for mye/ lite, Shoppe og så videre. Jeg trenger sparker bak kvar dag til mange ting. Fast egentligen vet jag at om jeg bare slo av Tv:n og la min energi i ting som gjør at jeg bygger opp mig selv og ikke bare bruker noe annet for å stenge ned alle følelser, så skulle jeg klare vad som helst. Alle her i världen är fødde med tron på at allt er muligt, for det er det. Men så blir man voksen og allt blir vanskelig. Men uansett hur vanskelig noe er, så har man alltid et eller annet valg. Alltid. Men problemet med et valg er at når du gjør det så må du stå for ditt valg. Jeg velger ofte (mot bedre vitende) å sette meg framfør TV:n og spise godteri isteden for å gå opp å male/ gjøre skolearbeidet/ ta et indre oppgjør med alle mine demoner/ meditere osv. For om jeg gjør det betyder det at jeg plutselig ser sannheten så tydelig og kan ikke lenger gjemme den bak TV:n. Sannheten er at om du gjør noe bra for dig selv, noe oppbyggende, så vil du gjøre noe mer bra før deg selv. Dette vil ikke mine demoner for da forandres mitt liv drastiskt og demoner liker ikke forandring. Lettere da å gå i gamle spor og tycke synd om sig själv än at faktiskt ta kampen som en kriger og så ta kampen om igjen og igjen....Jeg ser klart no og det er vanskeligare og vanskeligare at tycke synd om mig själv. Så no er det dags for et spark i baken og ta opp igjen spydet....
GjenopprettetMedlem
Takk Nightdragoon.
Så vil jeg bare si til de to siste: Vi er alle på forskjellig nivå, selv om dere tåler juling og spark bak, så finnes det de som faktisk er bygget på en annen måte. Å behandle alle likt, ville være som at den sterkeste overlever. Vil vi det da? drive de svake til å bli svakere og få flere problemer? Noen kan det bli for tøft for, så de kan få selvmords tanker... Vil dere drive folk i graven? Når en presser et menneske for mye og det i tillegg har problemer med å tilpasse seg, så går det i stykker som et egg. Du skal vite hvor du presser når du presser et egg (person).
Jeg setter også dette på spissen, så dere kan se ytterste konsekvens på andre siden av "spark bak" teorien. Alle medaljer har en bakside. Noen baksider er ekstremt stygge.
Klem Geir Michael
GjenopprettetMedlem
Har en sønn med adhd. Å sette ett barn både med og uten adhd forann en data er ikke noe bra. De greier ikke aktivisere seg selvtil slutt..
Sett dem forann ett voldelig spill, eg skal love deg at de slår, og de skjønner heller ikke hvorfor du sier nei.. Svaret deres er ofte "du må jo tåle" litt..
Det samme er ofte med musikk, de skrur seg "opp" med musikk.. Har god erfaring med EMINEM.
For enkelte kan det også være en virkelighetsflukt, så de bruker ekstra mye tid på den uvirkelige verden..
Det samme er det nok noen som gjør i den alternative verden..
MEN det er jo GØY også- se bare på som nesten nettopp har oppdaget nettet
GjenopprettetMedlem
Hej Geir Michael!
Jeg skrev om mig själv, tro mig, jeg vet at vi er på olika nivå. Jeg har varit og er tidvis på botten. Men det er dette som jeg har skrivit her som har fått mig opp i det siste. Det har fått mig fra å være ett offer til å bli en som vet at jeg bestemmer over mitt liv.
Jeg synes det er trist at det ikke går an å skrive noe uten at folk skal projicere over sine egne følelser i vad som står der.
Jeg har stor førståelse for folk som ikke har det lätt. Jeg eier medfølelse og vill aldrig noen noe ont. Jeg skriver om min sanning. Din sanning er en annen.
GjenopprettetMedlem
Hei, jeg har full respekt for det Hanna Linnea.
Jeg synes du er flink som har klart å snu. Det har jeg full forståelse og respekt for.
Eneste jeg sa var at ikke alle får samme utfall om de blir sparket bak. Det er ikke samme fasit for alle. Tro meg, jeg har vært på bunnen selv jeg.
Hvordan jeg har kommet meg, har vært forskjellig. Derfor ser jeg at et spark bak kan være nyttig, men det er ikke alle det passer for.
Jeg sikter ikke til noen spesielle når jeg skriver innlegg her. Gjør jeg det, så sier jeg navnet på den det gjelder klart og tydelig.
Så det jeg har skrevet i denne saken er mine tanker om spark bak generelt. Jeg kjenner ikke aller her, så jeg har ikke noe vondt å si om noen her inne.
Og jeg har full respekt for dere alle og deres meninger og sannheter.
Hanna Linnea: Jeg synes du er flink som har tatt kontroll over eget liv.
klem Geir Michael.
