Sjaman.com – Forumarkiv

Å re-agere er en mental handling, det motsatte av ikke-gjøren, not-doing. Hvis man ikke har begjær er det relativt enkelt. Problemet for min del er at jeg i tillegg til sinnsro også begjærer stemninger. Det er grunnen til at jeg er interessert i animisme og ikke bare buddhisme. En buddhist vil si at det bare er bra at Lama Flynt stikker kjepper i hjulet for mitt begjær etter gode stemninger.

Vakker Forandring lurte på om jeg bare er opptatt av denne problemstillingen for tiden, og svaret er vel ja fordi jeg har ikke andre issues som plager meg. Heldig sånn sett. Det er ikke verre enn at jeg fint kunne tatt en drink med gutta i Hustler og ledd av disse sensitive pornokritikerne, inkludert meg selv. Jeg kan også skifte ståsted og legge frem mange argumenter til fordel for Hustler, men det vil bli litt drøy kost tror jeg for mange her på sonen.

Noen lesere av dette vil muligens tenke at den åpenheten jeg legger frem her er patetisk, at jeg burde skjule dette, og noen vil vel kanskje også mistenke en dose selvopptatthet og selvmedlidenhet. Sistnevnte er ikke så langt fra sannheten. Men ellers tror jeg det er riktig å skrive ned det man føler og tenker, for da er det lettere å gi slipp på det. Det kan gjøres her på sonen. Tar man oppvåkning seriøst, er det ingen annen vei enn å være ærlig og åpen i alle sammenhenger, også på nettet. Å innbille seg noe annet er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste.

Jeg snakket med to inkasjamaner fra peru, den ene var 79 år. De var for første gang i Norge, hadde vært ute av Qeros nation for første gang i hele sitt liv. De kom for å snakke om kjærlighet, for å spre kjærlighetsbudskap. Det som rystet dem mest ved vesten var overgrep og spesielt overgrep innenfor familier. Det siste ville aldri skjedd i Peru, sa de. De visste ikke om det en gang og jeg så inn i de nøttebrune øynene deres og skjønte at dette var virkelig noe som rystet dem langt inn i sjelen. Så i hjertet var de og så forundret over hardheten i vesten. Jeg ble så trist inni meg da. Da tenkte jeg, hvordan klarte vi mennesker å bevege oss så langt bort fra det rene, det autentiske, det vakre? Hvordan kom vi så langt bort fra naturens strømninger og det å være i pakt med alt det vakre? Hvor kom all hardheten fra? Det er på en måte som å være litt ødelagt, så langt borte fra det autentiske. Som å være dypt dypt fremmedgjort. Er det noe vi ønsker? Jeg tror vesten er veldig i harasenteret, mens naturfolk kan være i hjertechakra. Vi er vel på vei inn i hjertet. I denne prosessen er det viktig å forstå at mye skal forløses, mye oppgulp vil komme til overfalten. Skal vi slåss mot oppgulpet eller la det dø sin stille død? Skal vi gå ned på nivået eller jobbe så mye med oss selv at vi kan stå i vår egen essens og spre visdom? Ønsker vi å forholde oss til det banale, det burleske i menneskenaturen eller gå opp på litt høyere plan? Det er viktig å jobbe med lavere chakra, kjenne på ubalanser, våge å komme inn i kroppen, våge å ha tillit, trygghet så vi kan vokse oppover mot oss selv. Pornografi må være den optimale formen for tomhet. Det materialistiske samfunnet er preget av mye tomhet føler jeg. Det er dette som går gjennom store turbulenser nå. Og vi kan velge alle sammen.. Som Rune Heivang sa det en gang: Hvis du vil at livet skal handle om å jobbe, sove, spise og så sitte foran tv hver kveld, sa er det ett valg. Hvis du ønsker at livet skal handle om noe mer, så kan du det også, den åndelige reisen er jo et eksempel på det. Sånne valg tror jeg vi mennesker står overfor hele tiden og spesielt nå. Et interessant tema her på sonen må jo være hvordan kan vi mennesker komme tilbake til det opprinnelige, det autentiske, nærmere naturkreftene, nærmere den delen av oss selv som vi har glemt. Er det et valg? Mellom lys, mørke, rent, urent? Handler det ikke bare til syvende og sist om hvor snill vil vi være med oss selv og hvor snill vil vi være med andre? Å lytte til hjertet er det som teller. Og hjertekraften er den sterkeste som er. Alt som ikke tåler å bli sett på gjennom hjerte kan forkastes. Bare gjennom hjertet kan vi komme tilbake til det autentiske i oss selv.peace and love

Jeg  dine ord 

Måtte vi alle leve gjennom hjertene......i balansepunktet mellom himmel og jord!

....samtidig på jord og i himmelen

"wisewoman":

Jeg snakket med to inkasjamaner fra peru, den ene var 79 år. De var for første gang i Norge, hadde vært ute av Qeros nation for første gang i hele sitt liv. De kom for å snakke om kjærlighet, for å spre kjærlighetsbudskap. Det som rystet dem mest ved vesten var overgrep og spesielt overgrep innenfor familier. Det siste ville aldri skjedd i Peru, sa de. De visste ikke om det en gang og jeg så inn i de nøttebrune øynene deres og skjønte at dette var virkelig noe som rystet dem langt inn i sjelen. Så i hjertet var de og så forundret over hardheten i vesten. Jeg ble så trist inni meg da.

Blir litt svett når eg les slikt,for det er då vitterleg mykje overgrep mot barn i Peru slik som i mange andre Latin-Amerikanske land og ja-i heile verden i dag?
Og urfolk i ulike verdensdeler har i dag kjempeproblem innad med incest og familievold.,(slik som oss andre)
Det undrer meg også mykje at kyndige Queros-sjamanar ikkje kjenner til dette frå Peru...
...korleis kan dei heale oss, når dei ikkje kjenner til dette frå eige land?
Eg må seie dette forundrer meg.

How can we ever enter the age of innocence,if we  face the day with closed eyes?

http://www.ishhr.org/regions/perueng.php

http://lanic.utexas.edu/project/etext/violence/memoria/session_4.html

Fordelen med hardheten og tomheten er at den minner oss på hva som er selve grunnstrukturen og livsbetingelsen for liv her på jorden: eat or be eaten. Vi synes synd på kvinner og barn fordi de fysisk sett er mer forsvarsløse enn store, sterke og skumle menn, og det gjør at vi ønsker å vende tilbake til naturens orden og harmoni, men alt liv på jorden utenom planter er basert på "næringskjeden", et fint ord som tildekker det brutale og hensynsløse faktum at de store spiser de små. Dette er overgrep satt i system fra naturens side. Og en av grunnene til at buddhistene hardnakket påstår at livet er lidelse. Lidelsen er iboende i selve eksistensen. De kristne ber derfor Gud om å skape en helt ny jord.

En hører ofte at man ikke skal grave seg for mye ned i verdens jævelskap, men fordelen med å føle smerten der er at man har ingen illusjoner eller naturromantikk angående livet på jorden, og den bevisstheten kan gjøre at man ikke blir lurt av bardo-tilstandene til å inkarnere på jorden en gang til. Og hvis man likevel gjør det, så er det et bevisst valg fordi en ønsker å bruke hardheten og tomheten som et verktøy til å gi slipp på begjær og aversjon.

Med riktig holdning kan det harde og ufølsomme være ens beste venn. Verre å forbli blåøyd og stadig bli skuffet når forventninger ikke innfris. Det er denne naiviteten som gjør at livshjulet ruller videre i vår del av melkeveien.

For dem som synes at buddhismen er kald og kynisk kan jorden heldigvis tilby nok drømmer og illusjoner som vi kan lulle oss selv inn i, slik at vi ser det vakre, koselige og oppmuntrende. Men da må man ta friksjonene med på kjøpet.

Det positive er at stadig flere begynner å bli nysgjerrig på psykiske lidelser og andre mørke sider ved tilværelsen, mye av tabuet rundt dette har forsvunnet, i henhold til : http://www.adhdnorge.no/index.asp?id=27957

En del av de tingene mange av oss må forholde oss til er sider ved egen psyke som er flaue, pinlige og skammelige. Alle kan forstå at den canadiske generalen i Rwanda, Roméo Dallaire, http://en.wikipedia.org/wiki/Rom%C3%A9o_Dallaire , fikk PTSD etter folkemordet. Han har respekten i behold. Men det er noen sykdommer som ikke respekteres. Sosial angst for eksempel. En venn av meg sa at: av alle ting måtte selvfølgelig akkurat jeg få sosial angst, kunne det ikke vært en annen plage istedet? Vaskemani står heller ikke høyt i kurs. Flyskrekk er litt bedre, og frykt for edderkopper og slanger er noe de færreste kvinner er redd for å innrømme.

Men uansett hvor liten og ubetydelig en lidelse er, og uansett hvor mye man selv har blåst den opp ut over alle proporsjoner, så må den frem i lyset for at oppvåkning skal realiseres. Den tibetanske nonnen Pema Chödrön har skrevet boken "Start where you are", og det er helt nødvendig dersom målet er frigjøring. Heldigvis er det ikke langt å gå hvis man virkelig begynner der man er. Man trenger faktisk ikke å gå noe sted.

Og boka om Romeo Dallaire og fredshæren hans,som vart ignorert av verdens samfunnet, kan ein td. kjøpe på Amazon
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=382260

http://www.whitepinepictures.com/dallairesite/

Det er en veldig bra bok, fremstiller FN som UN Flying Circus.

For de som er interessert i stemninger sjekk ut tibetanske klostre. Ikke akkurat skitne buler selv om buddhismen oppfordrer til å oppsøke det man er redd for og synes er ubehagelig. Ikke i teorien, men i praksis er gode stemninger et tilfluktsted også for buddhister.

Tuller du? mykje skummelt i og rundt tibetanske kloster..

Næei! Er det vil ikke, bare koselige demoner og slik, pluss en uskyldig phallos kanskje, men ellers er stedene gjennomsyret av oppbyggelige ting og tang. Ikke sleazy, gjørmete, slimete greier der.

Pøh! Du har ikkje sett nok etter..

Ha! har jeg vel. har ikke sett en spytteklyse eller urinflekk noe sted.

Artig kar,du..  spytt og urinflekker fins vel i kvar hytte og heim?

Men dette vil eg ikkje spinne på,for då blir tråden stengt.
God middag.

Litt artig du også, men ikke fullt så artig som meg  , og det jeg hadde i tankene var meditasjonsrommet, ikke klostrenes toaletter eller bakgårder som alle vet er livsfarlig skumle, men det er en annen historie.

ååååh,eg trudde du meinte protectorsrommet! Ja,så feil kan ein ta...

Skjerpings!

  iii!

aaa! (men jeg tror ikke vi bør spøke for mye om dette temaet ellers blir det raskt kroken på døra tror jeg slik som du)

Det var vel utbredelsen av incest i den vestlige verden de reagerte på, men de sa faktisk at de ikke kjente til det i Qero nation..et litt lukket samfunn fra resten av Peru...litt uklart skrevet der. Eller så tror jeg nok de kjenner sin healing for å si det mildt.

Andreas: Hva er nirvana for deg? Hva er livet for deg?
Finnes det et lykkelig liv?

Jeg vet ikke om nirvana eksisterer og jeg vet ikke om buddhismen er riktig. Håper at det finnes en snill Gud, i motsetning til ham voldelige fyren i Bibelen, som lar mennesker være i en slags himmel dersom de ønsker det etter bare ett liv. Nirvana i henhold til ortodoks buddhisme er hinsides alle mulige begreper og dualiteter og derfor bokstavelig talt hinsides vår forstand, fatteevne og erfaring. Vi har like lite peiling på det som en fisk vet hva vakumet i verdensrommet er.

Hvis man ikke er sensitiv, hvis en har god helse, og lever i et rikt land - i form av materiell velstand, sosialt fellesskap, nydelig natur eller alle tre til sammen - så kan man ha et lykkelig liv. Er man derimot åpen for hele livet, så vil man uungåelig krype gjennom ilden og det svir inntil man er ute på andre siden.

Animisme for meg er de nedre såkalte chakraene eller hva man måtte ønske å kalle det. Chakraene er kanskje ikke vitenskapelige fakta, men symboliserer hvilke energier jeg snakker om. Mystikk-tradisjonene i de store religionene dreier seg mer om de øvre verdenene. Jeg tror man må ha begge med seg.

Mange folk er for eksempel redd for bakterier selv om de ikke kan se dem. Jeg reagerer ikke på det, men mange andre gjør det. Alle har vi våre greier å takle når det gjelder mørke energier. For å oppnå sinnsro, som utgjør lykke på et dypere nivå enn "vanlig" lykke, så må man belyse disse sidene. Det kan være til å rødme av, og når man hører andre fortelle om sine hangups kan man ofte undre seg over at de sliter med akkurat det problemet som for en selv er ubetydlig. Hvis man har gitt slipp på ting kan man mangle forståelse og sympati for dem som fortsatt henger fast. Og da har man glemt ens egen fortid da man satt fast selv.

Lykke er compassion. Compassion læres gjerne ved at man selv blir såret av noe slik at man får sympati med andre sårbare mennesker. Sårbarhet er derfor uendelig verdifullt, tror jeg. Men kanskje det bare er en illusjon, en biologisk refleks beregnet på å bevare menneskearten, og at det følgelig er dumt å være for sensitiv fordi nettop det skaper friksjon i møte med en brutal verden.

min största längtan är att bli ett subjekt i världsaltet

I mitt forsøk på å integrere og få litt tankeklarhet rundt billedelig fremstilling av seksualitet, så slo det meg at det er to motstridende grunnperspektiver når det gjelder porno. Følgende er bare midlertidige betraktninger, og jeg tror ikke at jeg har funnet fasitsvaret i denne saken, men ønsker å motta motargumenter fra dere, særlig deg Passopp 

Slik jeg ser det er dette hovedargumentet som ligger til grunn for all forsvar av porno: Kjønnsorganene er ikke mer tabubelagt enn andre kroppsdeler. Det er ingen rasjonell, anatomisk eller vitenskapelig grunn til å behandle disse organene annerledes enn for eksempel armer og bein. Dette bekreftes av at ingen dyr skjuler kjønnsorganene, selv ikke når de parer seg. Det er spesielt religion som har gjort åpenlys sex blant mennesker til et tabu, og dersom man fjerner dette spirituelle filteret, så står man igjen med et rent klinisk forhold til genitaliene, på samme måte som leger ikke gjør forskjell mellom kroppsdeler.

Problemet med dette argumentet er at dersom vi godtar det, så vil det logisk medføre at sex med barn og mindreårige ikke er galt. Fra et slikt perspektiv er det nemlig ingen forskjell mellom å holde et barn i hånden eller berøre genitaliene siden alle kroppsdeler er like verdinøytrale.

Tidligere har vi sett at kristne motstandere av homofili har sagt at aksept av homsing kan lede til godkjennelse av pedofili. Og feminister har hevdet at porno kan lede til voldtekt. Tilhengere av porno kjøper ikke disse to argumentene. Men det de kanskje ikke har tenkt på er at pornoens ovennevnte grunnprinsipp vil logisk sett innebære at vi også må anse pedofili som akseptabelt. Og det er det ingen som gjør, heller ikke Kjetil Rolness eller andre mainstream brukere av porno. Følgelig er dette grunnprinsippet høyst tvilsomt, og de konsekvenser som følger fra dette prinsippet kan brukes som argument mot porno. Det rammer selve fundamentet.

Det kan innvendes at det er ikke sex som sådan, men barns umodne mottagelighet for dette som gjør at pedofili er skadelig. Men dersom man først har erklært at ingen kroppsdeler er tabu, så kan man ikke gjøre unntak for barn. Hvis vi sammenligner med alkohol og tobakk, så kommer dette tydeligere frem. Et barn kan drikke et glass vin eller prøve hvordan det er å røyke uten å ta skade av det. Men et lite seksuelt overgrep, særlig fra foreldre, er ikke akseptabelt uansett, og kan straffes. Videre kan det innvendes at voldsfilmer er greit for voksne, men ikke for barn fordi sistnevnte er ikke modne nok til å håndtere slik vold. Dette stemmer fordi vold er iboende negativt, og barn bør derfor ikke se hvor jævlig verden kan være. Men dersom man sier at sex bør i prinsippet være fullstendig uten tabu, så er ikke sex iboende farlig heller. Følgelig kan barn ikke ta skade av det.

Men ingen ”normale” mennesker godtar en slik konklusjon, og følgelig kan man heller ikke akseptere pornoens grunnprinsipp.   

Til tross for all rasjonalitet og kald vitenskapelighet virker det som om mennesker ikke kan la være å betrakte genitaliene som tabu. Vi har for eksempel ikke sex på bussen. Det er et slags mysterie her, og fra dette perspektivet forblir porno feil.

Så hva er riktig? Skal vi legge rasjonalitet og vitenskap til grunn eller lytte til dette mysteriet? Animister som hevder at mennesker bør lære av dyrene, bør spørre seg selv om dette også gjelder dyrenes frie forhold til sex. Og så kan man spørre: er pedofili unaturlig når det faktisk finnes i naturen og sannsynligvis skyldes fysiske forhold i menneskehjernen? I hvilken grad kan man fordømme og klandre pornotilhengere når det eneste de gjør er å forholde seg til det rasjonelle og anatomiske uten hensyn til dette mysteriet? Og kan det være at Flynt har produsert all slags ekstremporno på trass, bare for å irritere dobbeltmoralistiske rødstrømper som har kalt ham en djevelsk drittsekk og til slutt skutt ham?

For å kunne integrere alle former for seksualitet i psyken er det nødvendig tror jeg å få avklart disse spørsmålene. Tilbakemeldinger verdsettes siden jeg som sagt ikke vet hva som er riktig i denne saken.

Jeg ble litt engasjert her, etter ditt siste innlegg Andreas. Du skraper i en svær og kompleks materie som det ikke er enkelt å svare på i et kort innlegg. Likevel vil jeg prøve å få til noen ytringer. Først med henvisning til Wisewomans innlegg om sitt møte med sjamanene fra Peru. Det rørte meg dypt, - sjeldent har jeg lest noe så inderlig hjertefølt som berører det kanskje helt sentrale i vårt samfunn. 
Vil bare sitere ei setning: "Pornografi må være den ultimate form for tomhet." (fritt etter hukommelsen) Bra sagt. Jeg tror det beskriver kjernen i noe her.
Tilbake til Andreas' innlegg og dette med hvorvidt sex er skadelig for barn. Det religiøse aspektet er greit for meg, det er vel inge tvil om kirkens tabuisering av sex og den skade det har påført den emosjonelle helse, bl.a.
Men det holder ikke å bruke et klinisk vitenskapelig syn på kropp og kroppsdeler når vi snakker om menneskelige føleser og relasjoner, heriblandt også sex. Hvis barn naturlig får berøre sine genitalia, vil de nok utvikle et naturlig og sunt forhold til sin kropp og de følelser berøring vekker i den.
Det er ikke det samme som at det er naturlig å ha sex med barn. Barn er i en vekst/utviklingsfase og bør få vokse fritt uten innvadering av egoistiske behov fra voksne som ikke har fått utvikle et sunt og avbalansert forhold til seg selv, sin kropp og seksualitet! Dette er en intimsfære som er svært følsomt, og vi kjenner godt til det allerede med overtramp av voksne, spes. kvinner. Barn har ikke lært sine grenser, de er i utvikling og trenger voksnes veiledning og støtte, ikke deres misforståtte lek. Barn kan ikke si nei, for dem er det de voksne som vet.
I denne forbindelse blir barneporno mangedoblet verre butikk enn mer alminnelig porno mellom voksne frivillige mennesker.

Vil bare tilslutt si at ja vi kan se på naturen og dyrene, men da må vi gjøre det skikkelig også. Dessuten må vi også se på vår egen natur som mennesker.

Dette er en intimsfære som er svært følsomt

Enig, men pornotilhengere vil benekte det. For dem er alle kropsdeler verdinøytrale. Som en person sier:

Perhaps in a couple of decades an easily Googled ancient photo of you topless with a bottle of beer will be so laughably common that it won’t carry the same illogical employment and relationship risks it possibly does now.

http://www.campusprogress.org/features/ ... legal-porn

Men denne verdinøytrale holdningen vil logisk sett også rettferdiggjøre pedofili. Og da ser man plutselig at saken ikke er så verdinøytral likevel. Pornotilhengerne møter seg selv i døra.

Men logikk er tricky saker og det kan hende at det er ting jeg overser slik at nevnte konklusjon ikke følger logisk fra pornoens grunnpremiss likevel, og derfor vil jeg gjerne drøfte saken her slik at andre kan sjekke om logikken holder vann.

Selvsagt vil pornotilhengerne benekte det. Jeg er ikke istand til å forklare det, men det er for meg en helt klar logisk brist i å overføre den antakelsen over til at pedofili også blir akseptabelt. Det er en missing link her, som er litt av det jeg prøvde å beskrive ovenfor. Det er også en enorm logisk brist i å erklære alle kroppsdeler som verdinøytrale. Hvorfor driver de i det hele tatt med porno da? Hvis det ikke har noen egen verdi? De glemmer jo følelsene og nytelsen det angivelig gir. For det er da ingen legeundersøkelse de leker i bransjen....
Forsøket på å skape noen logisk oppbygning her faller på sitt eget grunnlag. Jeg mener ikke deg, Andreas, men pornobransjen. Jeg forstår at du søker en vei til å forstå dette på.

Stemmer det at pedofili er vanlig blandt dyr?